De skjulte skattene

1 day ago 8

– Hvis vi skal komme gjennom det grønne skiftet, må vi ha 500 prosent mer gruvedrift. Og hvor kan det komme fra?

Emilie Skjelsager (34) spør – og svarer selv mens hun peker på kartet over klodens største øy.

– Akkurat her!

Verden blir stadig mer avhengig av sjeldne mineraler, men det er ikke nok steder å ta dem fra. De brukes i din og min telefon, all elektronikk som trenger mikrochiper, og i batteriene som driver det grønne skiftet.

I Kongo har det ført til en blodig krig. I Ukraina har Trump presset Zelenskyj til å inngå en avtale der USA får tilgang til landets mineralressurser.

Men under den frosne bakken i Grønland finnes langt større og mer konsentrerte forekomster enn det gjør i Ukraina. Noen må bare hente dem ut.

Mineralene kan være en billett til grønlandsk selvstendighet, hvis grønlenderne selv beholder kontrollen over ressursene.

Men også USA, Kina og Russland er alle interesserte.

Det ble understreket av visepresident JD Vances besøk på øya i slutten av mars, sammen med kona Usha, selv om USA sier det er Grønlands sikkerhet de er opptatte av.

– Vi vet at vi har noe som er mye verdt her sier Emilie Skjelsager, som er arktisk ingeniør og jobber på fagskolen for mineraler i Sisimiut.

Hun underdriver ikke. Langs hele øya finnes ulike skatter begravet i fjellene.

På sørspissen av Grønland er det et helt spesielt område for utvinning av de sjeldne mineraler, der konsentrasjonen er særlig høy.

Mange av dem som i fremtiden skal jobbe med Grønlands mineraler, utdannes på Kalaallit Nunaanni Teknikkimik Ilinniarfik – skolen for petroleum og mineraler. På årsbasis uteksamineres rundt 200 elever herfra.

Det ser ut som en helt vanlig skolebygning. Men like innenfor inngangsdøren, i hallen utenfor kantinen, har de Grønlands største mineralsamling.

I det som ser ut som et vanlig, rødt hus noen minutter unna, finnes enda flere.

VG får beskjed om at det er én mann vi er nødt til å snakke med.

Bjarne Ljungdahl (80) har samlet inn mineralene på skolen.

Gjennom hele karrieren har geologen reist Grønland rundt og skrevet bøkene mineralskolen bruker som referanse. Han er kanskje en av dem i verden som vet mest om de viktige mineralene som finnes her.

– Alle disse er grønlandske mineraler, sier han og viser frem montere, kurver og hyller fulle av steiner i ulike farger.

Ljungdahl understreker at det er mineralene som er hans felt, ikke gruvedriften. Men han har noen tanker om situasjonen Grønland står i nå.

I dag kontrollerer Kina rundt 85 prosent at utvinningen av verdens sjeldne mineraler, påpeker geologen.

– Behovet i verden vil bare bli større og større. Hvis Grønland ønsker å bli selvstendig, vil landet på et tidspunkt være avhengig av inntekter til å klare seg selv, sier Ljungdahl.

– Vi kan ikke gange torskebestanden med fem. Så da er det nærliggende at det er mineraler inntektene kan komme fra.

Geologen har registrert USAs økte interesse for Grønland. Personlig ser han på det som et psykologisk spill.

– Amerikanerne kretser utenom hva det egentlig dreier seg om – men de vil ha fatt i disse mineralforekomstene. De sier aldri direkte hvorfor de er interessert.

– Det hadde vært lettere for dem hvis Grønland var del av USA?

– Ja, selvfølgelig. Da slipper de å snakke med grønlenderne om de får lov, svarer Ljungdahl.

Han trekker frem, og viser, flere eksempler på viktige, sjeldne jordartsmetaller. Et av dem er det brune vi kan skimte i denne steinen – mineralet steenstrupin.

Mineralet regnes som kjempeviktig i moderne teknologi. Det inneholder tantal, som brukes i PC-er, mobiltelefoner og annen elektronikk, men også til høytemperatur- og super-legeringer som i rom-industrien, olje- og gassindustrien og andre ting som må tåle høye temperaturer.

Men det inneholder også radioaktivt uran og thorium som må separeres hvis det skal utvinnes. Det gjør prosesseringen mer komplisert.

Et annet eksempel på Grønlands sjeldne mineraler er eudialytt – de røde krystallene vi kan se i denne steinen:

Grønland har noen av de samme mineralene som finnes i Ukraina, men der ligger de mer spredt, opplyser geologen. Da blir det mer arbeid for mindre når de skal utvinnes.

Men den grønlandske naturen er massiv, med store krefter. Selv om det finnes mange mineraler, er de ikke lette å få tak i.

– Mineralene er mer konsentrert i Grønland. Til gjengjeld er det ikke løse jordarter, de ligger i fjell som må sprenges og knuses ned, sier Ljungdahl.

Akkurat det vet de mye om på mineralskolen ikke lang unna. Kostnadene kan bli store for de som vil drive gruver, særlig i starten.

– Det er stor avstand mellom bebyggelse i Grønland, det betyr at det er stor avstand til infrastruktur. For gruvedrift må du ha maskiner, brennstoff, en camp med elektrisitet – det hele blir veldig dyrt, sier Emilie Skjelsager.

Men etter hvert kan det betale seg.

Hun påpeker at det i dag er fullt mulig for selskaper fra alle land – også amerikanske – å søke lisenser for mineralutvinning.

– Det er faktisk ganske fint for utlendinger. De får royalty i ti år. Vi er ikke et lukket land: Hvis du vil komme og drive gruver, kom og søk!

Kollegaen hennes, fagsjef Hans Hinrichsen (64), legger til:

– Jeg tror mineraldepartementet har 61 aktive lisenser. Kun én er amerikansk.

Men for Grønland er det viktig med uavhengighet og kontroll over ressursene, sier Skjelsager. Det vil de ikke gi fra seg.

– Jeg tror amerikanerne vil skape et slags kaos i Grønland, få oss til å frykte USA. Derfor prøver jeg personlig å holde roen og tenke at amerikansk overtagelse er absurd, det kommer aldri til å skje. Med mindre det blir krig, og vi ønsker ingen krig.

De har sin egen MAGA-bevegelse i Grønland, forteller Skjelsager: «Make America Go Away».

– Jeg tror at befolkningen her vet hva som skjedde med inuittene i Alaska. Vil vi dit? Jeg tror ikke det vil skje, legger kollega Hinrichsen til.

Skattene som ligger langt unna der folk bor, gjør det av en grunn: Som de store forekomstene av sink helt nord, i Citronen Fjord. Dit kommer du deg bare via Svalbard – og bare hvis du er heldig med været.

Men tiden og klimaendringene og tiden arbeider for prosjektet: Isen smelter mer og mer.

Noen steder kan gruvedrift også komme i konflikt med naturen og lokalbefolkningen.

– Lokale har sagt nei til noen prosjekter. Men det skaper jo også arbeidsplasser, som vi gjerne vil ha, sier Skjelsager.

– Vi vil bare ikke flytte befolkningen.

Tips oss