De siste fire årene: Nordmenn betalte 268 mrd. mer for strømmen

De siste fire årene betalte nordmenn mer enn dobbelt så mye for strømmen som i de foregående fire årene. – Har vært en stor byrde, sier energiministeren.

Illustrasjonsbilde. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

De siste fire årene har nordmenn betalt om lag 442 milliarder kroner for strømmen.

Det er mer enn en dobling fra de fire årene før der igjen, da nordmenn betalte 174 milliarder kroner for strømmen.

Strømkostnaden for husholdninger og næringsliv i Norge har altså økt med om lag 268 milliarder kroner fra den ene fireårsperioden til den neste.

Det oppgir energiminister Terje Aasland (Ap) i et skriftlig svar til Stortinget.

Tallene er hentet inn fra NVE, og sammenligner de fire årene frem til 30. juni 2021 med fireårsperioden fra samme dato til 30. juni 2025.

Tallene inkluderer vel å merke ikke nettleie og avgifter. De tar heller ikke hensyn til strømstøtten til husholdninger på rundt 50 milliarder kroner. Denne må trekkes fra i tallet for de siste fire årene.

– En stor byrde

– Det er klart at de høye strømprisene spesielt i 2021, 2022 og 2023 har vært en stor byrde, sier Aasland til E24.

– Heldigvis har vi fått på plass og videreutviklet en strømstønad for husholdningene, og fra 1. oktober i år tilbyr vi Norgespris. Dette er en ordning man må regne med at forsvinner hvis Høyre og Frp får makten. Vi har også fått på plass fastpriser for næringslivet, sier han.

Frp og Høyre støttet ikke Norgespris i Stortinget. Dette er en ordning med fast pris på 40 øre kilowattimen, før nettleie, avgifter og påslag til strømselskapene. Frp ønsker en makspris på strøm på 50 øre, mens Høyre har lansert sitt eget alternativ.

Denne saken har også vært omtalt av Nettavisen.

Energiminister Terje Aasland (Ap) under et besøk hos Aibel i Haugesund nylig. Foto: Jan Kåre Ness / NTB

Ikke bare strømkablene

Tallene kommer frem i Aaslands svar på et skriftlig spørsmål fra Gro-Anita Mykjåland (Sp).

Hun ba om tall for nordmenns strømkostnader i de fire årene før og de fire årene etter de nye strømkablene til Tyskland (oppstart 2020) og Storbritannia (oppstart 2021).

Men forskjellene i strømkostnader i de to fireårsperiodene kan ikke brukes til å si noe om priseffekten av kablene, oppgir NVE til Energidepartementet.

«Det er store forskjeller mellom de to periodene, og en viktig årsak til det er energikrisen som fulgte av Russlands invasjon i Ukraina i 2022», skriver Aasland i sitt svar.

«Kraftprisene i Norge påvirkes av en rekke forhold, blant annet variasjoner i hydrologi, temperaturer og europeiske gass- og CO₂-priser», skriver han.

Stortingsrepresentant Gro-Anita Mykjåland (Sp). Foto: Javad Parsa / NTB

Derfor kan man ikke bruke tallene fra de to fireårsperiodene til å trekke slutninger om hva kablene har hatt å si for priseffekten av kablene, ifølge Aasland.

– Et mer normalt nivå

Det at Russland strupet gasseksporten fra 2021 skapte energiknapphet, og etter hvert også energiusikkerhet, påpeker Aasland.

– Den omstillingen Europa nå gjennomfører med stor utbygging av fornybar energi gjør også at de har for lite grunnlastgrunnlastgrunnlast er vanligvis et begrep som brukes om kraftproduksjon som kan levere store mengder strøm jevnt hele tiden, som kjernekraft, gasskraft og kullkraft. Det motsatte er varierende kraftproduksjon, som vind- og solkraft, som i perioder leverer mye kraft og demper prisene, men i andre perioder leverer lite slik at systemet blir avhengig av å ha en viss mengde grunnlast. i perioder, og det bidrar til store variasjoner i strømprisene, sier Aasland.

– Prisene er nå tilbake på et mer normalt nivå, men de er i perioder høye og variable, særlig lengst sør i landet. Vi har fått på plass Norgespris og reduserer elavgiften på nettleien for å motvirke dette, sier han.

– Husholdningene får strømstønad og snart Norgespris. Men er du bekymret for hva dette har å si for næringsliv og industri?

– Industrien klarer stort sett å forhandle frem kontrakter de kan leve med. For eksempel Boliden i Odda, der jeg i mars var for å åpne den nye utvidelsen Green Zink Odda, har en avtale med Statkraft som de er tilfredse med, sier Aasland.

– Men vi vet at prisvariasjonene vil vedvare, og da er det viktig for bedrifter å kunne sikre deler av forbruket sitt med faste priser, slik vi har lagt til rette for.

Vil bygge ut mer kraft

Aaslands mål er lavere og mer stabile strømpriser.

– Variable priser skaper mer usikkerhet, derfor har vi lagt til rette for fastpriser gjennom Norgespris og fastpriser for næringslivet. Bedrifter som ønsker å sikre deler av sitt forbruk kunne i juni inngå fastprisavtale ned mot 65 øre kilowattimen i NO2-området, sier Aasland.

– Vårt mål er å få lavere og mer stabile strømpriser. Det handler om å bygge ut flere linjer og få bedre kraftflyt i systemet. Vi ser nå at det leveres flere konsesjonssøknader.

Strømbehovet i Norge er ventet å øke, ifølge NVE. Oljeinstallasjoner og datasentre tar i bruk mye kraft, og industrien skal omstilles i mer klimavennlig retning.

Strømprisutvalget sa i 2023 at kraftoverskudd er det viktigste tiltaket for å sikre billig strøm. Tidligere samme år sa Energikommisjonen at Norge bør bygge ut hele 40 terawattimer (TWh) ny kraftproduksjon, noe som ikke har skjedd.

– Begynner å løsne nå

Fortsatt er det begrenset kraftutbygging i Norge og perioder med dyr strøm i Europa, som også smitter over på Norge.

I fjor var snittprisen på henholdsvis 48 øre og 58 øre kilowattimen i Norges to sørligste prisområder. Fra 2000 til 2020 var den årlige snittprisen normalt på 30–40 øre.

NVE venter strømpris på 67 øre kilowattimen i 2030.

– Har vi gjort noe feil?

– Hvis du tar hensyn til inflasjonen, så er vi nesten tilbake på en normal i strømprisene. Men vi er opptatt av å få prisene ned. Da må vi bygge ut nett og få bedre kraftflyt, og bygge ut mer kraftproduksjon, spesielt i Sør-Norge, sier Aasland.

Statsråden mener å se noen lyspunkter:

• Flere kommuner ser ut til å vurdere vindkraft.
• Flere aktører har planer om å oppgradere vannkraftverk, som Statkraft, Å Energi, Eviny, Lyse og Hydro samt Sunnhordland Kraftlag.
• Eksperter har antydet at Ventyrs havvindanlegg i Nordsjøen på 2030-tallet kan senke sørnorske priser med 8-10 øre kilowattimen, hevder Aasland.

– Jeg syns det begynner å løsne nå, sier energiministeren.