– De kan godt sette opp 20 kameraer, det skremmer ingen

Fiskekar med verdifull kongekrabbe kjøres inn på sorteringsbenken hos Cape Fish i Honningsvåg.

Krabbens vekt, størrelse og kvalitet sjekkes, før fangsten pakkes og sendes videre til betalingsvillige kunder.

Om noen år kan bevegelsene til ansatte, fiskere og båter følges ved hjelp av kameraer, som Fiskeridirektoratet har tilgang til.

– Vi har for få kontrollpunkter sånn som det er i dag. Bedre kontroll- og dokumentasjon i verdikjeden er nødvendig for å modernisere fiskerikontrollen, sier divisjonsdirektør Siv June Hansen i Fiskeridirektoratet til NRK.

Hun har fått i oppdrag fra regjeringen å utrede kameraovervåking på fiskemottakene, som ett av flere verktøy for å få bukt med fiskerikriminalitet.

– Det er i det her området det vil bli satt opp.

Bjørn Ronald Olsen peker mot et bygg sentralt i havna, der et kamera kan få god oversikt over det som rører seg.

Han er daglig leder ved Cape Fish i Honningsvåg, og ønsker overvåkingskameraer velkommen.

– Det er veldig viktig at vi har kontroll på fisken, som er en felles ressurs. Fiskekriminalitet er noe man har jobbet med lenge, og nesten uansett hva man gjør så er det noen som ikke opptrer korrekt.

De siste årene har det vært flere saker med påstander om fiskerikriminalitet.

• 40 fiskere går fri etter treg etterforskning

• Fiskekjøper avviser at han er sjef for organisert fiskejuks

• Fiskebåtreder frifunnet etter politirazzia: – Glad og lettet

Mener kameraer ikke skremmer noen

Fiskerikriminalitet er en av hovedutfordringene, ifølge Økokrims trusselvurderinger, som peker på at fiskejuks er vanskelig å avdekke, siden det skjer innenfor ellers lovlig aktivitet.

Feil rapportering kan være en av metodene som benyttes, ved at det leveres mer fisk til fiskebrukene, enn det som rapporteres til myndighetene.

– De kan godt sette opp 20 kameraer, det skremmer ingen. Utfordringene er atskillig større, sier fisker Bernt Nikolaisen til NRK.

Honningsvågfiskeren mener det må gjøres flere fysiske kontroller, spesielt ute på fiskefeltene, der han hevder at det fiskes under minstemålet. Det betyr fisk som er mindre enn den minste tillatte størrelsen, og dermed straffbart.

For å oppdage dette må kontrollørene ta på seg sjøstøvlene, mener Nikolaisen.

– Jeg vil ikke si noe stygt om Fiskeridirektoratet, men de må komme seg ut av kontorene.

Nikolaisen presiserer at han ikke har noe imot kameraer i havneområdene.

– Jeg leverer den fangsten jeg får, og ferdig med det.

Siv June Hansen i Fiskeridirektoratet svarer at de ikke kan være overalt.

– Våre inspektører er ute på feltet, de sitter ikke inne på kontorene. Vi jobber risikobasert, og prøver å være der vi mener risiko for regelbrudd er størst. Hvis fiskere eller andre mener det er steder det foregår ulovlig aktivitet så må de tipse oss.

Fiskerinæringen: – Positivt

Flere land som Storbritannia, Sverige og Danmark bruker kameraovervåking i fiskerinæringen.

Da ideen ble foreslått her hjemme for over 10 år siden reagerte flere.

• – KGB-tilstander og drøyt, raser bransjen

Hos Norges Fiskarlag anno 2026 er generalsekretær Sverre Johansen positiv. Han har derimot ikke inntrykk av at det skjer omfattende ulovligheter i fiskerinæringen.

– At det henger ved, og at det går rykter om det, er jo ikke bra. Så hvis vi kan få tillit til at ressurskontrollen og systemene funker, og at omsetninga foregår på ryddige vilkår, så er det positivt, tenker vi.

Også Sjømat Norge, som representerer fiskemottak langs kysten, har ingenting imot kamera på deres anlegg.

Fagsjef Jørn Pedersen tar forbehold om at bildene ikke kan brukes av bedriftene selv, for eksempel til å overvåke egne ansatte.

– Det er en klar forutsetning for oss at det ikke er bedriften som skal ha tilgang til bildene. Dette er et ledd i myndighetenes kontroll med uttaket av fellesskapets ressurser. Og det er de som har interesse og rett til å se disse bildene.

I utredningen Fiskeridirektoratet har bestilt heter det at overvåkingen ikke skal komme i konflikt med personvernet.

– Norge har strenge regler når det gjelder personvern, da også på arbeidsplasser. Så det er mye som må avklares før vi kan gå videre, sier divisjonsdirektør Siv June Hansen.

Økokrim: – Bidrar til å lukke sentral sårbarhet

I løpet av de neste to årene kommer automatiske vekter- og veiesystemer på fiskemottakene. Forenklet forklart er det et system der Fiskeridirektoratets kontrollører skal ha direktetilgang til tallene som vektene viser.

Sammen med kameraovervåking, mener Økokrim at dette er gode forebyggende tiltak mot fiskesvindel.

– Både hver for seg og i sum, bidrar de til å lukke en sentral sårbarhet i verdikjeden til fiskerinæringen.

Det sier avdelingsdirektør for etterretning og forebygging i Økokrim, Gunnar Holm Ringen.

Han utdyper at systemet er for tillitsbasert i dag, og enkelt kan omgås ved å registrere feil informasjon om vekt, mengde, fiskeslag, og hvem som har levert.

– Det å ha gode systemer, uten mulighet for manipulasjon, sammen med teknologi som dokumenterer hendelsesforløp, mener vi begrenser handlingsrommet til å begå fiskerikriminalitet.

Datatilsynet har foreløpig ikke noen innvendinger mot planene om økt overvåking i fiskeriene.

– Det har skjedd mye innen overvåkingsteknologi de siste årene, blant annet overvåking som kan sladde mennesker fra bildet og som baserer seg på lokal lagring, sier fungerende kommunikasjonsdirektør Kari Laumann.