– De hadde også brent våre hjem

3 hours ago 3


Godt plassert på toppen av et gjerde, speider drapsdømte Glen Kane (59) utover folkehavet. Hverken han eller meningene hans hører hjemme her.

Tilbake i 1992, da «The Troubles» herjet i Nord-Irland, sparket Kane en mann i hjel sammen med tre andre, ifølge lokale medier.

Over 30 år senere, har en ny voldsbølge rammet Nord-Irland denne uken. Mandag gikk en sudansk flyktning til brutalt knivangrep mot en mann nord i Belfast.

Offeret har ligget i koma i flere dager, med dype kutt i ansikt, nakke og rygg.

Videoer av angrepet spredte seg raskt på sosiale medier. Kjente profiler på ytre høyre, som Tommy Robinson, oppfordret til protester og veiblokkeringer. Også Elon Musk kastet seg på.

Skjermbildet under er fra videoen som viser det brutale knivangrepet.

 AP / NTBFoto: AP / NTB

Som en gnist, satte knivangrepet fyr på flere nordirske byer.

– Folk er sinte, konstaterer Kane.

Lukten av brente dekk river fortsatt i nesen, etter at svartkledde, maskerte menn denne uken gikk fra dør til dør og satte fyr på hus og biler. Ifølge britiske myndigheter er volden rasistisk motivert.

Innvandrerhjem, -restauranter og -butikker har blitt målrettet angrepet.

– Det er slik det skjer. Hvis folk fra Storbritannia hadde reist til innvandrernes land, så hadde de også banket oss og brent husene våre, svarer Kane.

Knuste vindusruter er i dag erstattet av treplater. Enkelte hus står tomme og på vidt gap, tilsynelatende forlatt i full fart.

– Vi er drittlei. De kommer inn som rotter med pesten, sier Kane.

– Du mener det er riktig å skremme folk på denne måten?

– Det har ingenting med meg å gjøre, dette er viljen til folket. Lee Rigby ble drept for et tiår siden, tre jenter ble knivstukket og drept in 2024. Dette kommer bare til å skje igjen og igjen og igjen.

Kane overdøves av appeller og applaus fra det som beskrives som den største antirasistiske demonstrasjonen i Belfast noensinne.

«Vi er Belfast» og «rasister ut», gjentas av folkehavet som bærer på hjemmelagde skilt.

– Det er veldig trist, spesielt for en som meg, når folk fra ditt eget land sier at de ikke vil ha deg her, sier Allia (19).

Sammen med flere tusen demonstranter, har hun møtt opp utenfor rådhuset i sentrumskjernen.

– Det bør ikke ha noe å si om du har kommet hit, om du ble født her eller om du vokste opp her. Alle bør være velkomne.

19-åringen forteller at hun selv har vært redd for å forlate huset og gå på jobb, i frykt for å selv bli et mål for unge, maskerte bøller.

– Det er skremmende. Jeg kommer hit fordi jeg føler meg trygg rundt disse menneskene. Jeg skulle egentlig på en konsert i kveld, men drar ikke fordi jeg ikke føler meg trygg. Better safe than sorry, sier hun.

Nord-Irlands voldelige historie skjærer fortsatt gjennom gatebildet i Belfast. Utallige flagg avslører politiske og religiøse overbevisninger for hvert enkelt nabolag.

I de samme gatene der hus har blitt angrepet på natten, dundrer uniformskledde menn løs på trommer og blåser skarpt i fløyter. Her er det Union Jack som gjelder, for å marke lojalistisk støtte til den britiske unionen. Hver helg er det parader i gatene.

Nesten 30 år etter fredsavtalen, henger spenningene fremdeles i luften. Flere VG møter i Belfast, peker umiddelbart bakover i tid for å forklare den siste uken med bråk.

Sekteriske skillelinjer og vold er dypt forankret i den nordirske kulturen. Dette er tredje sommeren på rad med voldelige opptøyer i Nord-Irland.

Denne uken har opptøyene i hovedsak foregått i arbeiderklassestrøk i protestantiske deler av Belfast, der forbudte, paramilitære grupper har sterk fotfeste.

– Før jeg møtte dere, gikk jeg tre runder rundt området for å sikre meg at det var trygt. At det ikke er noen som står og følger med.

VG møter en kvinne som det siste året gjentatte ganger har varslet politiet i Nord-Irland.

– Vi må være oppmerksomme på et mønster som vi tidligere har sett i landet vårt, sier hun.

Derfor har hun, sammen med en liten gruppe frivillige i organisasjonen Accountability Project, monitorert ytre høyre og innvandringsfiendtlige nettverk på sosiale medier.

I løpet av ett år har de sendt over 50 rapporter til politiet, forteller hun.

– Jeg skrev flere rapporter til politiet i går og en i dag morges. Sider på sosiale medier holder det gående, og disse menneskene fortsetter å mobilisere seg. De opererer ikke i det skjulte, men på høylys dag, sier kvinnen som omtaler seg selv som «MJ».

I frykt for selv å bli utsatt for angrep og trusler, holder gruppen lav profil og identiteten sin skjult.

Kun den aller nærmeste familien vet hvilken rolle MJ spiller i urolighetene som nå preger samfunnet deres.

Som flere andre VG møter, forteller MJ om en såkalt «hitliste» med hjemadresser som sirkulerer i innvandringsfiendtlige miljøer.

MJ og den hemmelige gruppen har advart politiet om en slik liste i åtte måneder, forteller hun. Hun sier selv at flere av husene som denne uken har blitt angrepet, står på listen som har sirkulert på nettet.

Gruppen har observert at aktivitet knyttet til deling av disse adressene har eskalert de siste tre månedene.

– Hvis vi skal spørre oss selv om det var tegn til at spenningen økte og om varsellamper lyste før volden denne uken, så vil jeg si at det var det, sier MJ.

I en av gatene som ble hardest rammet av opptøyene, møter VG en mann som sier han har hørt at sitt eget hjem står på denne listen.

Derfor tør han ikke la seg intervjue eller avbilde – i frykt for at det kan provosere.

Han forteller at dersom han hadde hatt et alternativ, ville han har reist vekk for en stund, slik flere av naboene hans har gjort.

I stedet må han bli værende og vente på at hjemmet hans kanskje blir angrepet – eller ikke.

Ruchira Rangaprasad (23) var en av de som ikke turte å sove hjemme tidligere denne uken.

– To av husene i gaten min står på denne hitlisten, forteller hun.

– Jeg sov over hos søsteren min og svigerbroren min som bor i et penere område i Belfast, fordi jeg var redd.

På få dager har hun blitt en av de tydeligste stemmene mot de rasistiske motiverte opptøyene.

23-åringen har turnert internasjonale medier, etter at hun gikk viralt med en video der hun tilbydde å lage og levere mat til personer i Belfast som var påvirket.

Etter hun publiserte videoen, rant det inn med meldinger fra folk som ikke turte å gå ut av husene sine.

I løpet av få dager har de delt ut mat til omtrent 100 familier. De fleste har utenlandsk opprinnelse, sier hun.

VG møter Rangaprasad på et matmarked hun selv arrangerer langs kanalen i Belfast. Pengene skal gå til å kjøpe inn matvarer som skal kjøres ut til familier.

Som den anonyme aktivisten MJ, forteller også Rangaprasad om at hun er bevisst på at hun selv kan bli mål for angrep og trusler gjennom arbeidet hun nå gjør.

– Folk spør om jeg har fått noen konsekvenser av det jeg gjør, men det har virkelig vært det motsatte. Det har vært så mange mennesker som har spurt om de kan bidra. Det er det jeg opplever, heller enn at jeg setter meg i noen form for fare. Knock on wood at ingenting skjer, sier hun og slår seg selv lett på hodet.

Read Entire Article