De fikk begge hjerneskade etter fest, men kun én får erstatning: – Urettferdig og urimelig

– Det oppleves urettferdig, frustrerende og er vanskelig å forstå, sier Magnus (27).

Sammen med en annen ung mann fikk han hjerneskade etter den såkalte bunkerfesten på St. Hanshaugen i Oslo i august 2020.

Begge to fikk tilkjent erstatning i rettssaken.

Begge to søkte om voldserstatning fra staten.

Men mens den andre unge mannen fikk ja, må Magnus vente i uvisshet på drøyt 900.000 kroner.

– Det rykker litt i grunnprinsippene om at alle skal behandles likt etter loven, sier advokat Brit Kjelleberg.

Lovendring

Årsaken til forskjellsbehandlingen er at voldserstatningsloven ble endret 1. januar 2023.

Tidligere kunne det brukes skjønn for å avgjøre hvem som fikk erstatning etter en personskade.

Mannen som har fått innvilget voldserstatning, søkte før lovendringen skjedde.

Søknaden til Magnus ble levert etter.

Da loven ble endret, ble det satt opp en liste over hvilke straffbare handlinger loven gjelder for.

Det som to menn ble dømt for etter bunkerfesten, stod ikke på listen.

Den nye loven fikk også tilbakevirkende kraft.

Og det hadde ikke noe å si at det Magnus hadde opplevd, skjedde før loven ble endret.

Det var bistandsadvokatene som søkte.

Søknaden for Magnus ble sendt da det var satt punktum for saken i rettssystemet i oktober 2024.

– Det vanlige er å søke erstatning når saken er ferdig pådømt i rettsapparatet, noe det også er gjort i dette tilfellet. sier bistandsadvokaten til Magnus, Eitya Rehman.

Hun sier det dessverre har det oppstått flere huller i den nye loven og at hun følger opp arbeidet gjør Statens innkrevingssentral gjør.

– Urettferdig og urimelig

Advokat Brit Kjelleberg er bistandsadvokat for mannen som fikk ja til voldserstatning fra staten.

Hun søkte i 2022 da saken var oppe for tingretten fordi de visste at loven ville bli endret.

Kjelleberg mener det er galt at man skal forskjellsbehandle i én og samme sak.

– Jeg forstår at dette oppleves både urettferdig og urimelig.

Hun kritiserer også lovendringen. Mener den er uheldig.

– Lovendringen har innskrenket borgernes rettigheter til erstatning, og de er i tillegg fratatt fri rettshjelp til å søke om slik erstatning.

Kjelleberg mener regelverket ikke er helt enkelt å navigere i og at staten burde ha fortsatt med å gi hjelp.

– Man rammer de som ikke har ressurser og midler til å ta tak i dette på egen hånd.

Og hun mener at staten har hatt ett mål med å endre loven.

– Det er for å spare penger. Det er trist.

Justisdepartementet sier formålet med den nye loven blant annet var å rydde opp i et komplisert, uforutsigbart og uoversiktlig regelverk.

Men de bekrefter også at det var for å spare penger. Først og fremst for å få færre utgifter til administrasjon.

De ønsker ikke å kommentere enkeltsaker.

Se hele svaret fra Justisdepartementet lenger ned i saken.

Etterlyser overgangsordning

Bjarte Askeland er professor ved Handelshøyskolen BI og ekspert på erstatningsrett.

– Magnus har kommet i en urimelig, uheldig situasjon.

Askeland har aldri hørt om lignende.

Han mener man burde skjønt på forhånd at den nye loven kunne by på problemer for noen.

– Det ville kanskje ikke vært helt urimelig om man hadde hatt en form for støtteordning for de som kom dårlig ut akkurat i overgangen her.

Kontoret for voldsoffererstatning sier de ikke kan gjøre noe med saken til Magnus nå i ettertid.

– Loven gir ingen adgang til å se på slike saker på nytt, sier seksjonssjef Thea Berntsen Fonnaas.

Loven skal evalueres

Men det er ikke for sent å gjøre noe med det, mener Bjarte Askeland.

– Det krever et eget politisk initiativ for å komme i møte akkurat disse ofrene.

Et advokatfirma skal nå gå gjennom den nye voldserstatningsloven.

Og Askeland mener det da er all grunn til de ser nøye på en overgangsordning – om det har vært urimelige utslag.

– Det er en helt naturlig oppgave når man først har nedsatt et utvalg for å gjennomgå loven.

Eksperten på erstatningsrett har et råd til Magnus. At han forteller sin historie til de som skal se på loven.

– Jeg tenker at det er et viktig element i et demokratisk samfunn.

Det vil Magnus gjerne gjøre.

– Jeg synes det er viktig at det settes fokus på at det blir behandlet ulikt i to like saker.

Snart fem år etter ulykken i en bunker på St. Hanshaugen i Oslo er Magnus veldig sliten.

Han har måttet kjempe mye, men er glad for at han har gode folk rundt seg.

Og han har et håp.

– Jeg håper å få lagt dette bak meg og komme meg videre i livet. Dette har ført til mye stress. Falske oppturer og tunge nedturer.