De døde forhandlingskortene

2 hours ago 3

– Jeg trodde aldri dette øyeblikket skulle komme, sier hans mor Zehava Shaul.

Hun står ved siden av kisten hans, som er dekket med et israelsk flagg.

Det blåser over høyden hvor gravplassen Poriya Illit ligger, rett ved Genesaretsjøen helt nord i Israel.

Derfra ser man klart over vannet og over de ruvende Golanhøydene, som Israel okkuperer. På toppen vrimler det med mennesker.

Langs veien fra Nasaret står menn og kvinner i militæruniform med israelske flagg, som en siste hilsen.

VG er til stede.

Oron Shaul av Golani-brigaden ble bare 21 år gammel. Han falt i strid mot Hamas under Operasjon «Protective Edge».

Han satt i et pansret kjøretøy nær Gaza by da bilen ble truffet av panservernvåpen. Alle i bilen ble drept, skriver The Jerusalem Post.

Den unge soldaten som nå skal begraves ble drept den 20. juli i 2014.

Han ble en av 74 israelere registrert som drept i krigen det året, sammen med 2310 palestinere.

Ti år senere holdes en enorm begravelse, med storskjerm for at alle skal få se.

Blant de sørgende er familien hans, men også den israelske presidenten Isaac Herzog, og mannen som var stabssjef i IDF da Oron falt, Benny Gantz.

Hvorfor får denne ene soldaten så stor oppmerksomhet nå?

Oron Shaul

IDF-soldat drept i 2014.

Etter at Oron døde, ble kroppen hans tatt av Hamas, ifølge israelske myndigheter. Også kroppen til medsoldat Harar Goldin ble tatt.

Det er ikke bare de levende krigsfangene, gislene og fengslede som brukes som kort når Hamas og Israel har møttes til forhandlingsbordet. Også de døde har en spesiell verdi.

På begge sider av bordet.

Da Hamas tok seg over gjerdene rundt Gazastripen og gikk til angrep i Israel, 7. oktober 2023, ble 1200 israelere drept og over 200 ble bortført til Gaza.

Igjen i Israel ble kroppene til over 1500 antatte Hamas-medlemmer.

Israelske aviser har gjengitt intervjuer med ansatte i det omstridte interneringssenteret Sde Teiman i Negev-ørkenen, som forteller at kropper oppbevares i kjøleskap ved senteret.

Etter halvannet år med krig, var det en hardt vunnet våpenhvile som startet 19. januar. Den har flere faser, og i de første fasene skal Hamas overlevere rundt 30 gisler og krigsfanger de har holdt i Gaza, i bytte mot rundt 1900 palestinere holdt fanget av Israel i fengsler.

Dét er ikke alle av de 90 som var i Hamas’ fangenskap da avtalen trådde i kraft. Israelerne anslår at 35 av dem er døde. Israel omtaler dem like fullt som gisler, holdt av Hamas.

IDF har også tidligere gjennomført operasjoner for å hente ut bortførte israelere fra Gaza, som de hadde etterretningsinformasjon om at var døde.

Fra palestinsk side hevdes det at også Israel holder igjen levninger. Familien til den norske Hamaskrigeren Wissam Khazem er blant de som ikke har fått liket utlevert fra IDF.

Wissam Khazem

Norsk Hamaskriger

Han ble drept i et målrettet angrep på Vestbredden. Hans far bor i Skien og har forsøkt forgjeves å få en grav han kan gå til.

I våpenhvilens siste fase, skal begge parter bytte døde, ifølge avtalen. Når den unge soldaten Shaul nå begraves, ligger det også mye innsats bak.

I de ti årene som har gått siden Oron Shaul og Harar Goldin døde, har familiene deres drevet storstilte kampanjer for å få levningene hjem. Plakatene med deres navn og ansikter henger langs veiene i Israel.

Noen timer før våpenhvilen var et faktum i januar, fikk én av familiene ønsket sitt oppfylt.

I en hemmelig operasjon om natten tok medlemmer av IDF og den israelske sikkerhetstjenesten seg inn i Gaza.

Der fant de det de mener er Orons kropp. Levningene ble undersøkt og bekreftet å være ham, ifølge israelske myndigheter.

IDFs talsperson Daniel Hagari sier at operasjonen skjedde takket være et betydelig etterretningsarbeid over de siste ti årene, og spesielt etter krigsutbruddet i oktober 2023.

Etter 14 og et halvt år, kjøres Oron til sin hjemby i Galilea.

Flere tusen har samlet seg for å ta et siste farvel med ham.

Israelske flagg vaier i vinden veien opp mot gravplassen. Det er unge ortodokse menn som står flaggborg for soldaten på vei til sin siste hvile.

Veien mot gravplassen er lang, og underveis møter man på mengder av uniformerte soldater og politi. I samlet flokk beveger folk i alle aldre seg i retning av bakketoppen.

Der står en storskjerm klar slik at de fremmøtte kan følge begravelsen som skal finne sted. Tettpakket under en teltduk for å skygge for den sterke solen står flere hundre tilhørere klare for å følge gravferden.

Historien til Oron har vært en del av den israelske hverdagen i flere år, og ansiktet til han og Harar Goldin har preget plakater over hele landet med bønnen om å få dem hjem.

– Jeg har ventet på deg i ti og et halvt år, og hver dag ble vanskeligere. Jeg sa ofte til meg selv: «Nå kommer han ikke tilbake». Jeg trodde aldri at dette øyeblikket skulle komme.

Det sier Orons mor Zehava.

Hun står foran sin sønns kiste sammen med sine to gjenlevende sønner.

– Du var den som ga meg styrke, selv når alt føltes håpløst. Jeg elsker deg mer enn ord kan beskrive. Nå kan du endelig hvile, og jeg håper du finner fred. Må de som fortsatt kjemper, komme trygt hjem. Jeg vil alltid savne deg, Oron, og du vil alltid være i hjertet mitt.

Til tross for den store folkemengden rundt gravplassen, er det helt stille når familien taler.

Historien til Oron har vokst seg så stor at området rundt kisten er avgjerdet.

Så stor at det er satt opp telt og storskjerm.

Så stor at rett ved familien hans, står president Isaac Herzog og IDFs tidligere stabssjef Benny Gantz.

– På vegne av staten Israel ønsker jeg å be om tilgivelse for de mange årene dere ventet og kjempet, fylt av smerte og usikkerhet, sier president Herzog til forsamlingen.

– Vi tenker også på de mange som fortsatt savner sine kjære. Vi lover å fortsette arbeidet for å bringe alle våre tilbake, uansett hvor lang tid det tar.

Blant de tusenvis av fremmøtte er Ophir Bonen (29).

Hun har fulgt gravleggingen av Oron på den store skjermen som er satt opp rett ved. Det er et voldsomt apparat som har vært i sving for å få på plass lydutstyr, gjerder, skjerm og toaletter.

Ophir Bonen (29)

Tidligere soldat i IDF

– I jødedommen skal man begraves innen et døgn, så vi er gode på begravelser, sier hun halvt spøkefullt.

Hun forteller at hun tjenestegjorde i IDF samtidig som Oron og Harar, og at hun var en av svært få kvinner på frontlinjen.

– Jeg hulket gjennom hele seremonien, betror hun, og fortsetter:

– Jeg trodde jeg var tom for tårer etter 7. oktober, men åpenbart ikke. Dette føles veldig nært.

Ophir er opprinnelig amerikaner, men foreldrene hennes er fra Israel. Hun sier hun flyttet hit da hun var 18 år gammel for å tjenestegjøre i IDF. Etter to år ble hun skadet, og er nå for skadet veteran å regne, forteller hun.

Ophir dro hjem til USA. Der ble hun frem til forrige uke, da hun flyttet tilbake til Israel.

– De eneste som forstår hvordan det er, er her, sier hun, i dét en skuddsalutt for Oron ljomer gjennom luften.