Datasentre er ikke strømverstingene vi tror

Arild Bjørkedal, direktør for datasentre i Scheider Electric. Foto: Scheider Electric

Ja, datasentre bruker strøm. Men nei, de vil ikke spise opp all energien vår.

Dette er en kronikk

Overskrifter om at datasentre «truer» norsk strømforsyning og at nye datasentre vil bruke mer enn alle norske husholdninger til sammen høres dramatisk ut, men det stemmer ikke med virkeligheten.

Selv om antallet sentre øker er de avgjørende for digitale tjenester vi alle bruker – og flere av dem kan faktisk også gi energi tilbake til samfunnet.

De siste månedene har vi kunnet lese om en kraftig økning i datasenterprosjekter. Antallet registrerte datasentre økte med 25 prosent på en måned, mens 96 nye planlagte sentre har søkt om en nettkapasitet som tilsvarer halvannen gang strømforbruket til hele Norges befolkning. Det er forståelig at slike tall vekker bekymring. Men de gir et feilaktig bilde av virkeligheten.

Datasentre er noe vi trenger for å drive det digitale samfunnet vi lever i. Alt som skjer på nett og gjennom digitale tjenester skjer ikke i «skyen», men på fysiske servere i datasentre. Det inkluderer e-post, BankID og offentlige tjenester som Nav og helsejournaler. Dette krever prosessorkraft – noe datasentre gir oss.

Tallene om strømforbruk for nye sentre er basert på et teoretisk maksimalforbruk – altså at alle sentre skulle gått for full effekt, 24 timer i døgnet, året rundt. Det skjer aldri i praksis. Det faktiske strømforbruket til norske datasentre ligger i dag på rundt 2–3 TWh i året, under én prosent av landets totale forbruk. Prognosene viser at forbruket kan øke til 4–9 TWh innen 2030 – altså bare 3–6 prosent av nasjonalt strømforbruk. Det er en helt annen skala enn overskriftene antyder.

Bruk strømmen to ganger

Et viktig poeng som fortjener mer oppmerksomhet, er at moderne datasentre kan bidra til energigjenvinning. På Ulven i Oslo leverer datasenteret til Stack overskuddsvarme til rundt 5 000 boliger via Celsios fjernvarmenett. Det betyr at den samme strømmen brukes to ganger – først til databehandling, deretter til oppvarming.

Slike løsninger kan ikke etableres overalt da de krever at datasenteret ligger i nærheten av et befolket område, men de viser at infrastrukturen kan bli en energipartner, og ikke bare en strømkunde. Lignende løsninger har også blitt brukt for gjenvinning av energi til fiskeoppdrett, drivhus o.l.

Fra strømsluk til energiprodusent

Ideen om at datasentre er en trussel for kraftforsyningen til boliger og øvrig industri er derfor overdrevet. Moderne datasentre blir også stadig mer energieffektive. Nye kjøleteknologier, som væskekjøling, reduserer energibehovet og gjør varmegjenvinning enklere. Kombinert med Norges fornybare energi og kalde klima kan vi bygge karbonnøytrale datasentre som både utnytter energien bedre og gir fleksibilitet tilbake til strømnettet.

Datasentre har også batteriløsninger som brukes for driftssikkerhet, og som også kan brukes for å stabilisere og levere fleksibilitet tilbake til nettet – uten ekstra kostnad.

Belønn bærekraft

I dag behandles alle søknader om nettkapasitet likt, uavhengig av samfunnsnytte. Det betyr at et datasenter som slipper varme rett ut i lufta, stiller likt med ett som varmer tusenvis av boliger, eller forsyner et gartneri.

Ny norsk eksportindustri

Datasentre handler ikke bare om lagring av bilder og strømmetjenester. De nye prosjektene i Norge er i stor grad rettet mot kunstig intelligens, helse, forskning finans og digital sikkerhet – altså samfunnskritiske tjenester. Rundt 90 prosent av nye prosjekter i Norden bygges nå med tanke på AI.

Norge har et unikt fortrinn for å bli en ledende nasjon i denne industrien – ren energi, kaldt klima og høy teknologikompetanse. Det gjør oss godt posisjonert til å ta en lederrolle i en voksende europeisk industri. Men da må vi tørre å satse, og styre utviklingen med kloke rammer i stedet for frykt.

Fra frykt til fornuft

Ja, datasentre bruker strøm. Men nei, de vil ikke spise opp all energien vår. Med gode reguleringer, grønn kraft og varmegjenvinning kan de redusere samfunnets energibehov, skape arbeidsplasser, teknologiutvinning og inntekter.

I de norske lokalsamfunn som allerede har datasentre er erfaringene positive. De bidrar til å få unge til å bli værende, eller til og med søke seg til distriktene. Fremtidens datasentre er ikke strømverstingene mange tror – de kan bli energipartnere i et digitalt samfunn. Og her kan Norge virkelig vise vei.