Dårlig livskvalitet går ut over dyra - Torstein (39) har tatt grep

Forskere har sett på forholdene på flere hundre trønderske gårder med storfe, sau og gris. De ser en tydelig sammenheng.

Det er flere skitne dyr, dårligere jurhelse i melkebesetninger og dårligere dyrevelferd på gårder der bonden oppgir dårlig helse og livskvalitet.

– Er det en periode som kan være dårligere, så kan det kuttes ned på ting. Du hopper over ting eller utsetter. Det er min erfaring at det er fort å gjøre, og det er veldig uheldig i all husdyrproduksjon.

Det sier bonde Torstein Næss som kjenner seg igjen i forskninga.

Observasjonene er gjort etter rutinekontroller av 480.000 dyr og svar fra bønder som var med på Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), den største helseundersøkelsen i Norge.

Husdyrvelferden ble forverret i dårlige perioder, viser forskning fra Nord Universitet.

– Det er veldig, veldig viktig at det forskes på dette for at vi får tydelige tall, sier Halle Arnes fra Norsk Landbruksrådgiving (NLR).

Var med på Helseundersøkelsen

Forskerne så på 717 gårder, og gjorde en endelig analyse av 328 gårder, der bonden jobber fulltid og har ansvar for dyrene.

De fant en endring i enkelte besetninger.

– Hvis bonden oppga å ha det vanskelig eller hadde dårlig livskvalitet, så vi at i årene som kom etterpå, så gikk helsa og dyrevelferden i besetningen litt ned.

Det sier førsteamanuensis Magnhild Oust Torske ved Nord universitet.

Skitne dyr og halebiting

Bønder svarte på spørsmål om selvvurdert helse, tilfredshet med livet og psykisk helse i Helseundersøkelsen. Der bonden selv oppga at helsa ikke var helt bra, gikk dyrevelferden i besetningen nedover i forhold til nivået det var på tidligere.

– Det er en klar sammenheng?

– Ja, det er det. Det er ikke en veldig sterk sammenheng. Det var ikke slik at hvis bonden har det vanskelig, så gikk automatisk dyrevelferden ned på et nivå som ikke er greit, men vi så at over tid var det en viss nedgang, sier Oust Torske.

Forskerne har hatt tilgang på data fra over 480.000 storfe, sau og gris.

Har tatt grep

Torstein Næss mener det er viktig å synliggjøre sammenhengen mellom dyrevelferd og bondens egen helse.

Han har lagt om drifta fra melkekyr, og har nå ansvar for 700 griser på gården. Arbeidsdagene er lang på mellom 12 og 15 timer, og litt mindre i helgene.

– Blikk for enkeltindivid er viktig, sier Næss.

For å få overskudd til lange arbeidsdager mener han at det er godt å gjøre også andre ting. Selv har han prøvd noe nytt.

– I høst begynte jeg faktisk på et treningsstudio. Jeg ser hvor svett jeg blir og hva det gjør med meg. Så jeg anbefaler det. Litt fysisk fostring på andre ting enn på gården. Så gjør det godt å få tømt hodet litt, sier han.

Ga krisehjelp til bønder

Norsk landbruksrådgivning stiller opp for bønder som av en eller annen grunn opplever motbakker i livet. Ofte er økonomi eller hardt arbeidspress en viktig faktor når ting blir vanskelig for bonden og familien.

Det forteller Halle Arnes, fagkoordinator HMS i Norsk Landbruksrådgiving (NLR).

Arnes sier at det er viktig å få verifisert gjennom forskning at det er en sammenheng mellom dyrevelferd og helsa til bonden.

I fjor ga Norsk Landbruksrådgiving krisehjelp til 200 bønder fra hele landet. De ser en økning i denne typen saker.

– Når man er nedkjølt skal det mindre til før «glasset» blir fullt. Da kan det være hjelp med rydding av økonomi for eksempel da.

– Hva med fritid og ferie?

– Ja, ferie og fritid er helt selvfølgelig. Det bør man og skal man prioritere.