Dansk studie: P-piller dobler risikoen for hjerteinfarkt og slag

– Vår studie viser en økt risiko for blodpropp i hjerne og hjerte blant kvinner som bruker hormonell prevensjon, sammenligna med ikke-bruk.

Det sier Harman Yonis, forsker og lege ved Nordsjællands hospital i Danmark.

Han og kollegene har gått gjennom data om 2,2 millioner danske kvinner fra 1996 til 2021. Så har de sett på hvem som fikk blodpropp i hjerne og hjerte, og hvilke prevensjonsmidler de brukte. Resultatet er publisert i det anerkjente tidsskriftet BMJ.

Fra før er det kjent at det er økt fare for blodpropp i bein og lunger når man bruker hormonell prevensjon med østrogen. Men det har ikke vært forska like mye på mulige problemer knytta til hjerne og hjerte.

• Få hjelp til å finne prevensjon som passer for deg i NRKs prevensjonsguide.

Tar med risiko i beregninga

Studien viser ar risikoen var størst blant de kvinnen som bruker p-piller, p-ring og p-plaster. Dette er prevensjon som inneholder både hormonene østrogen og gestagen.

Til sammenligning var risikoen økt med 50 prosent ved bruk av gestagenpiller, som bare inneholder det ene hormonet.

De danske forskerne understreker at faren for at kvinner skal få hjerteinfarkt og hjerneslag før overgangsalderen er veldig lav. Det betyr at sjøl om risikoen er dobla, er det fortsatt en sjelden bivirkning.

– Sagt med tall viser vår studie at hvis 100.000 kvinner tok p-piller i et år, ville 21 flere utvikle blodpropp i hjernen og 10 flere i hjertet, sammenlignet med hvis de ikke brukte p-piller, sier forskningsleder Amani Meaidi. Hun forsker til daglig på kvinnehelse ved Nordsjællands hospital.

Fordi det er så mange som bruker de ulike prevensjonsmidlene, mener Meaidi at leger og helsesjukepleiere bør ta med risikoen i beregninga når de skal skriver ut prevensjonen.

Det er lege Trine Aarvold i Sex og samfunn i Oslo enig i.

Alle skal bli spurt

– At østrogenholdig prevensjon gir en økt risiko for hjerte- og karsjukdom er allerede kjent blant helsepersonell, sier hun og fortsetter:

– Det er grunnen til at alle blir spurt om egen og familiens helse når prevensjonen blir skrevet ut.

En av de nye tingene i den danske forskinga er at også reine gestagenpreparater også øker risikoen noe.

– Det er mange andre ting i vår livsstil som er med på å øke risiko for hjerte- og karsjukdommer. Det er derfor helheten er viktig å vurdere, fordeler opp mot ulemper. Muligheten for at prevensjonen din skal gi hjerte- og karsjukdom er utrulig lav om du ikke har flere risikofaktorer fra før.

Aarvold forklarer at studien fra Danmark ikke kan si noe om årsaken til at risikoen er høyere med noen typer prevensjon enn med andre.

Og hun er veldig glad for all ny forskning på området, men:

– All forskning er bare på de negative effektene. Man får ikke fram eventuelle positive ting, sier hun.

Eksempler på de positive effektene av hormonprevensjon er for eksempel mindre smerter i forbindelse med mensen, mindre PMS og lavere risiko for noen typer kreft.

Alternativene

De danske forskerne sammenligna altså prevensjon som inneholder hormoner med å ikke bruke denne typen prevensjon i det hele tatt. Og det var én metode som skilte seg ut.

– Den eneste formen for hormonell prevensjon, hvor vi ikke observerte en økt risiko, var hormonspiralen, sier Harman Yonis.

Danskene spekulerer i at en grunn kan være at man får veldig liten dose med hormoner i seg med en spiral. Men det kan også være andre grunner, ifølge Aarvold ved Sex og samfunn.

Det finnes også prevensjonsmetoder uten hormoner. For eksempel klassikeren kondom eller kobberspiral. I Prevensjonsguiden kan du ta en test som gir deg alternativer som kan passe for deg.

– Det er viktig at vi som leger og forskere fortsetter å være nysgjerrige på bivirkningene ved hormonelle prevensjonsmidler, så vi kan hjelpe kvinner med å velge det sikreste, avslutter forsker Amani Meaidi.