Dagligvare: Ap stemte mot det de vedtok for fire år siden

Det ble ikke flertall for ett eneste av de 52 dagligvaretiltakene som var til votering mandag.

Statsminister Støre og næringsminister har nylig lansert nye dagligvaretiltak. Ingen andre grep fikk støtte av regjeringspartiet mandag. Foto: Gøran Bohlin / VG / NTB

Selv ikke da Stortinget skulle stemme over noe det tidligere har vært enige om, ble det flertall.

Et par av Rødts 40 dagligvareforslag har nemlig allerede blitt vedtatt. Blant annet:

• At rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder skal komme kunden til gode.
• At man stiller krav til regnskapsmessig og funksjonsmessig skille dersom et selskap er til stede i flere ledd av verdikjeden.

Så hvorfor fremme forslagene igjen?

– Det er fordi det ikke faktisk har skjedd noe, sa Rødt-leder Marie Sneve Martinussen til E24 i april.

– Det er svakt

Det var i 2021 at nesten identiske forslag ble banket gjennom av opposisjonen på Stortinget. Kun regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF stemte mot.

Siden har det vært regjeringens arbeid å følge opp anmodningsvedtakene. Støre-regjeringen har imidlertid prioritert annerledes og lansert til sammen fjorten andre grep.

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen reagerer på at Arbeiderpartiet stemte mot det de tidligere har vedtatt.

– Det er svakt, sa han i Stortinget torsdag.

Per Olaf Lundteigen har sittet på Stortinget i to tiår. Etter å ha fulgt dagligvaredebatter er han klar på én ting: Du kan ikke slakte en ku uten å se blod. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Næringsminister Cecilie Myrseth forsvarte seg med at de nylig har fremmet forslag om å utrede dette med regnskapsmessig og funksjonsmessig skille.

– Jeg er opptatt av å gjøre riktige ting, basert på kunnskap og fakta, så det ikke eventuelt får motsatt effekt, sa hun.

Etterlyser blod

Lundteigen mener det er på tide å ta av seg silkehanskene.

– Hvem er det som tror at en kan bare være pusekatt og komme med den ene utredningen og den ene fikse ideen her og der, for å få til forandring?

Han viser til at landbruksgigantene Tine og Nortura allerede har slike skiller, og spør:

– Hva gjenstår å se på? Hva gjenstår å gjøre?

72-åringen har sittet over 23 år på Stortinget og har sett næringsministre komme og gå. Etter to tiår med snakk om svak konkurranse i dagligvarebransjen, er han klar på at det trengs betydelige grep for å styre markedskreftene i forholdet mellom grossist og matvarebutikker.

– Næringsdepartementet er redd for «inngripende tiltak», men tiltakene må jo være inngripende for å få til endring. Hvis ikke blir det som å prøve å slakte en ku uten å se noe blod, sier han til E24.

Ingen stor knapp å trykke på

Tobias Hangaard Linge (Ap) var med på å stemme ned samtlige 52 forslag, deriblant de to nevnte fra Rødt.

At forslaget med at rabatter følger varen var blant dem, noe de tidligere har stemt for, begrunner Linge med at det «innebar en mer detaljert beskrivelse av hvilke rabatter dette skulle gjelde». Rødt nevnte volumrabatter og felles markedsføring som eksempler.

– Trår vi feil her kan det i ytterste konsekvens føre til høyere priser, som er det motsatte av det vi ønsker, skriver Linge i en e-post.

Han sier han skjønner at folk er utålmodige.

– Det er vi også, og derfor har vi lagt ytterligere press på dagligvareaktørene. Statsministeren hadde flere dagligvareaktører på sitt kontor forrige uke for å kreve svar, og dette danner et godt grunnlag for det videre arbeidet. Dagligvarebransjen har en komplisert struktur, så selv om vi gjerne skulle løst opp i den dårlige konkurransesituasjonen ved å trykke på en stor knapp, vil dette kreve målrettet arbeid over tid.

Skuffet over Ap

Hos Rødt er misnøyen stor etter at det ble null uttelling på Stortinget.

– Det er utrolig at Arbeiderpartiet ikke vil være med å lage flertall for noen av de over 50 forslagene  i saken. Vi trenger kraftfulle tiltak mot dagligvarekjedene, og vi trenger dem nå. Det holder ikke å innkalle kjedene til å stå skoletrett på rektor Støres kontor i en halvtime, for å så la dem gå tilbake til å loppe vanlige folk etterpå, sier Rødt-leder Martinussen.

De ønsker likevel å markere en liten seier, da regjeringen nylig sendte enkelte likelydende forslag på høring.

– Situasjonen i dagligvarehandelen er for viktig til å brukes som pynt inn mot valgkampen, og det er avgjørende at disse forslagene følges opp, og ikke blir liggende i en skuff etter valget, sier Martinussen.