Cøliaki-studie: – Det gir håp

– Kanskje de finner en løsning, slik at jeg kan ta en medisin før jeg spiser og være sikker på at jeg ikke blir dårlig, sier May Brith Sørevik (70).

Hun har hatt cøliaki i 40 år.

– Forskningen kommer bare lenger og lenger, og det gir håp, sier May Brith, som bor på Hagan i Nittedal. Hun er gift og har to døtre og fire barnebarn.

DELTAR I FORSKNING: May Brith Sørevik synes det er meningsfullt å delta som forsøksperson i studier om cøliaki. Foto: Annemor Larsen / VG

– Jeg har vært flink til å holde meg til en glutenfri diett hele veien, og jeg blir veldig syk de gangene jeg har fått i meg gluten.

For noen år siden ble hun så dårlig at det endte med blålys til Ullevål sykehus, etter at hun kastet opp og besvimte på toget. Først trodde legene det var et hjerteinfarkt, men det viste seg at hun hadde fått i seg gluten på en restaurant.

CØLIAKI I 40 ÅR: May Brith Sørevik har hatt cøliaki i 40 år. Nå gir ny norsk forskning håp om en ny medisin. Her er hun ved hyllen for glutenfri mat i butikken. Foto: Annemor Larsen / VG

Til daglig synes hun det går greit å leve med diagnosen, men det kan være utfordrende når hun skal ut og spise med en vennegjeng og alle må ta hensyn til henne.

Hun er glad for at utvalget av glutenfri mat i butikkene har blitt mye bedre de siste årene, men hun lager også mye av maten fra bunnen av.

May Brith har deltatt som forsøksperson i flere studier gjennom årene, og hun synes det er viktig å bidra.

– Sykdommen er arvelig, og hvis andre i familien skulle få den, håper jeg at de får det enklere.

– Et gjennombrudd

Ifølge data fra HUNT4-undersøkelsen i Nord-Trøndelag og en screening i Tromsø er forekomsten av cøliaki på rundt 1,5 prosent i den voksne norske befolkningen.

Cøliaki utvikles som regel tidlig i livet. Omtrent fire av fem pasienter får sykdommen før de fyller ti år, selv om diagnosen ofte stilles langt senere.

Knut E.A. Lundin

Professor og overlege

Den kan gi omfattende plager. Typiske symptomer er kvalme og oppkast, magekramper, luft i magen og diaré. Den eneste behandlingen som hjelper mot cøliaki i dag, er en streng glutenfri kost resten av livet.

Nå har et internasjonalt forskerteam, ledet fra Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, vist at det er mulig å «lære opp» immunforsvaret til å slutte å reagere på gluten.

– Dette er et gjennombrudd i forståelsen av hvordan vi kan endre immunreaksjoner hos mennesker, sier Knut E.A. Lundin, som er klinisk leder for studien. Han er professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus.

Lundin har forsket på cøliaki siden slutten av 1980-tallet, og regnes som en av landets fremste eksperter på sykdommen.

Fikk pris

Resultatene fra studien ble først lagt frem på Digestive Disease Week i San Diego i mai, og deretter på UEG Week 2025 i Berlin i oktober, Europas største kongress for fordøyelsessykdommer.

Her ble studien kåret til ett av fem beste vitenskapelige sammendrag, «abstracts», blant over 4000 bidrag fra hele verden.

– Jeg tror dette er en av de mest lovende veiene vi kan gå for å behandle immunsykdommer. Håpet er at pasienter med cøliaki en dag kan leve normalt og spise vanlig mat igjen, eller i hvert fall leve på en glutenredusert kost, sier Lundin.

MAGESMERTER: Gluten kan gi mange plagsomme symptomer for dem som har cøliaki. Illustrasjonsfoto: ISTOCKPHOTO.

I den nye studien har forskerne testet medisinen TPM502, en form for immunterapi immunterapi En behandlingsmetode som bruker kroppens eget immunsystem til å bekjempe sykdommer, som for eksempel cøliaki.der pasienter med cøliaki får intravenøs infusjonintravenøs infusjonEn metode for å gi medisiner direkte inn i blodet gjennom en blodåre. av nanopartiklernanopartiklerVeldig små partikler som kan brukes i medisinsk behandling for å levere medisiner til spesifikke deler av kroppen. koblet til små deler av glutenmolekylet – akkurat de delene kroppen vanligvis reagerer på. Dette er første gang en slik behandling er prøvd ut på mennesker med cøliaki.

Når nanopartiklene settes intravenøst, går de rett til leveren, som er et viktig organ for immunregulering.

– Immunsystemet i leveren bedømmer hele tiden hva som er ufarlig og hva den skal reagere på. Leveren mottar alt blod som kommer fra tarmen, der er det mat, bakterier og alt annet vi putter i munnen. Det vi gjør i studien, er å instruere leveren til å nedregulere immunreaksjonen mot gluten, forklarer Lundin.

Spiste kjeks med gluten

Effekten av behandlingen varte i flere uker etter behandlingen, og det ble ikke registrert alvorlige bivirkninger.

Før behandlingen spiste deltagerne kjeks med 6 gram gluten, nesten halvparten av det vanlige daglige gluteninntaket. Dette provoserte frem en immunreaksjon som ble målt i blodprøver. Deltagerne fikk deretter medisinen to ganger, på dag 1 og dag 15. En uke senere spiste de glutenkjeks igjen.

GLUTENFRITT: Utvalget av glutenfrie matvarer er blitt større de siste årene. Foto: Annemor Larsen / VG

Resultatet var oppsiktsvekkende: Pasientene hadde vesentlig mindre immunreaksjon mot gluten sammenlignet med før studien. Etter to behandlinger ble pasientene utsatt for gluten på nytt. Da reagerte de som fikk den høyeste dosen mye mindre, eller ikke i det hele tatt.

– Vi har med denne studien dermed vist at den glutenspesifikke immunreaksjonen hos pasientene er endret. Det er et resultat av denne behandlingen, sier Lundin.

Blodprøver viste samtidig at betennelsesstoffer, som vanligvis aktiveres hos cøliakere, falt kraftig.

– Vi kunne se at immuncellene endret karakter. De aggressive cellene ble gjort om til det vi kaller regulatoriske T-cellerregulatoriske T-cellerEn type immuncelle som hjelper til med å kontrollere og dempe immunreaksjoner i kroppen. – celler som demper immunreaksjoner.

Han beskriver det slik:

– Det er som om de aggressive cellene har tatt på seg trafikkonstabel-hatten og sier «stopp» til resten av immunsystemet.

Kan brukes på flere sykdommer

Selv en hel måned etter den siste dosen hadde pasientene færre signalstoffer, noe som antyder at medisinen har en langvarig effekt. Deltagerne rapporterte også selv en nedgang i symptomer etter gluteninntak.

Behandlingen ble godt tolerert, og ingen alvorlige bivirkninger ble registrert.

Lundin mener prinsippet kan brukes på flere autoimmune sykdommerautoimmune sykdommer Sykdommer der kroppens immunsystem angriper sine egne celler, som for eksempel multippel sklerose og leddgikt. som multippel sklerose, leddgikt og type 1-diabetes.

Parallelt deltar han også i en internasjonal studie som tester en pillebasert behandling mot cøliaki.

Professoren understreker at flere og større studier må gjennomføres før medisinen kan bli tilgjengelig for pasienter.

– Verdensledende

Generalsekretær Hans Otto Engvold i Norsk cøliakiforening mener at selv om det gjenstår videre klinisk utprøving av denne immunterapien, er dette utrolig spennende og lovende forskning.

Hans Otto Engvold

Generalsekretær i Norsk cøliakiforening

– Streng glutenfri diett er foreløpig vår eneste medisin, og vi holder tett kontakt med de norske forskerne innen cøliakifeltet. Flere av disse er verdensledende, og vi håper at den raske utviklingen innen immunologisk forskning også vil komme oss cøliakere til gode.

Han viser til at som for mange andre sykdommer knyttet til ernæring, vil det være en avveining mellom hvor mye hver enkelt person klarer å regulere gjennom ren diett, og hva som trengs å medisineres.

– Medikamenter vil ofte ha ulike bivirkninger, men samtidig er det i praksis mange cøliakere som ikke klarer å følge en streng glutenfri diett. Det kan skyldes både at man ved uhell får i seg gluten, varierende motivasjon for å leve fullstendig glutenfritt, eller at tilgjengeligheten på glutenfrie spesialprodukter enten er for dårlig eller at prisen er for høy.

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)