Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_7fabb32a55c3e49ba2a8911e9289bd3d, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Christines mor tror på konspirasjonsteorier: – Ingen hjelp å få noen steder - NorwayToday

Christines mor tror på konspirasjonsteorier: – Ingen hjelp å få noen steder

21 hours ago 1

– Hold kontakten, oppfordrer en psykolog. – Be dem tenke kritisk, foreslår en annen.

Christine Rehn Jensen har skrevet bok om sin mor, som har trodd på konspirasjonsteorier i en årrekke. (Foto: Nina Kristiansen / forskning.no)

Christine Rehn Jensen har skrevet bok om sin mor.

– Det har ikke vært hyggelig å skrive en slik bok, men nødvendig for å hjelpe henne og andre i samme situasjon.

Moren forteller familien sin at McDonald’s serverer menneskekjøtt. At Adolf Hitler kanskje har blitt misforstått. At Hillary Clinton og Joe Biden er myrdet og erstattet med kloner. Og at verden slik vi kjenner den, snart tar slutt.

Forskning.no har vært i kontakt med Jensens mor og forelagt henne dette intervjuet.

Moren avviser og kritiserer datterens fremstilling. Du kan lese morens fulle svar på dette intervjuet og boka nederst i artikkelen.

Jensen tror morens vei inn til konspirasjonsverdenen startet med helse.

Fra alternativ medisin til full mistilllit

Etter en lang tid med helseplager uten klare svar fra legen, ble moren veldig opptatt av å teste ut ulike råd, dietter, kosttilskudd og såkalt supermat.

– Vi fikk masse helsetips. Én uke var egg kjempesunt, men neste uke var det slett ikke bra for oss, sier Jensen til forskning.no.

Hun beskriver moren sin som et menneske med et åpent sinn som ikke var redd for å prøve alternative metoder. Hun var også i et miljø der alternative tanker var vanlig.

– Moren min gikk til healer, homeopat og spåkone. All mat skulle være ren og naturlig, men det ble mer og mer ekstremt. Det bikket over til at hun ble redd for miljøgifter og tilsetningsstoffer, sier Jensen.

Veien inn

Hun forteller at moren har trodd på konspirasjonsteorier i 13 år. Datteren er ikke sikker på hvordan det begynte og tror at mange ting spilte inn. Hun har sett fellesnevnere hos andre konspirasjonstenkere.

– Det skjer ofte i små eller store livskriser og endringer i livet. Når man er på søken etter ny start og ny mening, kan man være ekstra åpen og dermed også ekstra sårbar, sier Jensen.

Da Christine spurte, svarte moren at hun våknet opp etter et foredrag på nettet. Det handlet om positiv energi og universell kraft og ga henne svarene hun hadde lett etter hele livet. Foredragsholderen fortalte at en energi skrev bøkene hans.

– Jeg skjønte ikke sammenhengen mellom alle tingene moren min trodde på. Dette var lenge før vi ble obs på konspirasjonsteorier, sier Jensen.

I pandemien ble det tydelig. Moren var skeptisk til vaksiner, tok ingen medisiner, renset drikkevannet, unngikk tannkrem med fluor og var veldig opptatt av kvikksølv.

– Jeg trodde lenge det var av helsegrunner, men på et tidspunkt har hun begynt å tro at ting var tilsatt av vond vilje. Det skjønte jeg først under pandemien. Det var et sjokk for meg, sier Jensen.

Behov for å finne sannhet

Professor Karen Douglas ved University of Kent forsker på psykologien i konspirasjonsteorier.

– Folk blir tiltrukket av dem når viktige psykologiske behov ikke blir oppfylt. Det kan handle om behovet for å forstå sannheten, behovet for å føle seg trygg, ha det bra og ha kontroll, skriver Douglas i en e-post til forskning.no.

Hun tror det er derfor det dukker opp konspirasjonsteorier når det har vært et attentatforsøk, plutselige dødsfall, viktige valg eller under pandemier.

– Folk vil forstå hva som skjer, og de liker ikke usikkerhet. En enkel forklaring føles ofte ikke god nok. Folk tror det må være mer bak det hele, forklarer Douglas.

Masse likes på Facebook

Dessuten kan man bli populær når man står fram med slike tanker.

– Plutselig får man 300 likes på Facebook. Du mister kanskje noen venner, men du får mange nye som heier på deg. Fra det øyeblikket du står fram, går prosessen raskt, sier Christine Rehn Jensen.

Da hun skrev boka «Mamma er konspirasjonsteoretiker», gikk hun gjennom mer enn 3.000 eposter fra sin mor – med råd, tips og informasjon om hvordan verden egentlig henger sammen. Jensen ble også med i samme gruppe på Telegram som sin mor, der konspirasjonsteoretikere deler sine tanker og meninger.

– Der kommer de drøyeste ting. En kveld har noen sett et romskip. Andre hevder at Hitler er misforstått. Mange heier. Ingen av de 400 medlemmene protesterer, sier Jensen.

Douglas peker på at det er lett å finne og dele konspirasjonsteorier på sosiale medier.

– De sprer seg raskt og er umulige å stoppe. Når folk først tror på en konspirasjonsteori, er det ofte vanskelig å overbevise dem om noe annet.

Sendte varsel om moren

Til slutt varslet Jensen Politiet sikkerhetstjeneste (PST) og kommunen.

– Jeg tenker det er bedre med et varsel for mye enn et varsel for lite. Når hun sier at vi bør kunne eie våpen til selvforsvar, at hun ikke tror på myndighetene og at terrorhandlinger, kriger eller orkaner ikke er ekte, men iscenesatt, da er det veldig vanskelig å vite hvor man har henne.

Moren og hennes meningsfeller venter på den store avsløringen. Da skal de gode – de såkalte White Hats – utrydde de onde elitene. Det gjelder å stå på riktig side – for bare de overlever.

– Tenk om moren min en dag blir spurt av noen om å hjelpe til. Jeg er ikke sikker på hva som kan skje, sier Jensen.

Moren på sin side er bekymret for datteren sin. Hun mener Jensen må våkne og se ting som de faktisk er.

Ikke psykisk lidelse, men psykisk tungt

Det er en psykisk belastning å ha konspirasjonstanker, ifølge Jens Einar Jansen. Han er spesialpsykolog i Danmark og har skrevet om forbindelsen mellom konspirasjonstenking og psykiske lidelser.

– For konspirasjonsteoretikerne er verden et farlig og fiendtlig sted, og de er i konstant alarmberedskap. Det kan føre til kronisk stress og angst, sier han til forskning.no.

Konspirasjonsteoretikerne har sterkere paranoide trekk enn folk flest, er oftere ensomme og har oftere mild grad av psykiske lidelser, ifølge Jansen.

Dessuten kan de bli sosialt isolert. Kanskje orker ikke familie og venner mer. Eller konspirasjonsteoretikeren selv tar avstand fra sine nærmeste.

– Isolering fra sine nærmeste fører ofte til ytterligere radikalisering og at de går enda lenger inn i ekkokamrene. Om alle relasjonene deres er med likesinnede, kan det forsterke de paranoide tankemønstrene, forteller Jansen.

Han minner om at de nære relasjonene er viktige for god psykisk helse.

– Riktignok er det et fellesskap blant de som tror på konspirasjonsteoriene, men for de fleste foregår det på nettet og blir flyktig og overfladisk, sier Jansen.

– Ligner på bokstavtro

Christine Rehn Jensen synes konspirasjonstenking ligner på bokstavtro religiøsitet.

– De tror på absurde og helt usannsynlige ting. Og nå har de troende fått seg en karismatisk sektleder i Donald Trump, sier Jensen.

Også Jens Einar Jansen ser fellestrekk med religion.

– Felles er en oss-dem-tenking, sterk identifisering med trosfellesskapet, og begge bruker kilder som de tillegger høy autoritet, sier han.

Det er også forskjeller. Konspirasjonsteoretikerne samles ikke fysisk rundt troen sin.

– Dessuten har religionene fokus på håp og mening, mens konspirasjonstenking handler om mistillit og andres feil og mangler, sier Jansen.

Folk forlater menigheter og sekter. Men Christine Rehn Jensen har ikke funnet en eneste eks-konspirasjonsteoretiker i Norge.

– Det er et dårlig tegn. Tenk på hvor mange det er som aldri kommer seg ut av dette, sier hun.

Veier ut

Et av Jensens mål med boka var å finne fram til råd som andre pårørende kan bruke. Derfor har hun lest alle råd som finnes om hvordan hjelpe konspirasjonsteoretikere tilbake til virkeligheten.

– Jeg har prøvd alle sammen. Jeg har gitt moren min bøker, sendt artikler og videolenker. Jeg har bedt henne gå til psykolog og fastlegen. Jeg har prøvd å vekke sympati med ofrene for konspirasjonsteoriene, tatt avstand til henne og bedt andre snakke med henne. Ingenting hjelper, sier Jensen.

Det hjelper i alle fall ikke å være sint eller latterliggjøre dem, ifølge Karen Douglas.

– Folk som tror på konspirasjonsteorier, føler seg fremmedgjorte. Det er bedre å holde seg rolig og lytte.

Kritiske samtaler kan hjelpe

En god strategi kan være å appellere til kritisk tenkning, mener Douglas. Mange konspirasjonsteori-troende mener at de er kritiske tenkere som avdekker sannheten, mens flertallet bare tror på alt.

– Du kan be dem tenke kritisk om informasjonen sin: Hvor kommer den fra? Hvem sa det? Er det pålitelig? Det kan avsløre svakheter i konspirasjonsteorien, anbefaler Douglas.

Men det er vanskelig å gå inn i samtaler om konspirasjonene.

– De som tror sterkt på konspirasjonsteorier, vet ofte mye om temaet – mer enn andre. Det er vanskelig å få dem til å endre mening. De tror gjerne at du er en del av konspirasjonen, forklarer Douglas.

Per Einar Jansen mener det viktigste er å holde på kontakten og styrke det fellesskapet man har som ikke handler om konspirasjonstankene.

– Vi mennesker er sosiale vesener, så hvis vi føler oss utelukket fra ett fellesskap, vil vi trekkes dit hvor fellesskap blir tilbudt. Utstøting kan føre til fastlåsing i konspirasjonsfellesskapet, sier Jansen.

Han oppfordrer pårørende til å sette klare grenser.

– Hvis personen snakker veldig mye om disse tingene i familieselskaper eller foran barn, så er det ok å si: La oss være enige om å være uenige og at dette ikke skal ta all tiden når vi møtes.

– Ingen hjelp å få

Christine Rehn Jensen har lett etter hjelp i kommunale og statlige sentre og tjenester. Det finnes ikke hjelp å få, mener hun.

– Det er hovedbudskapet mitt med boka: Hva skal vi gjøre, egentlig? Hvorfor finnes det ikke noen tiltak eller løsninger? Skal jeg bare sitte og se på at hun blir mer og mer ekstrem? Det er ingenting mellom forebygging og tiltak der det er potensial for vold, sier Jensen.

Heller ikke i Danmark er det hjelpetilbud til pårørende eller til konspirasjonsteoretikerne selv, forteller Jens Einar Jansen.

– De med psykisk lidelse kan få hjelp, men de som ikke er til fare for seg selv eller andre, har ikke noe sted å gå. Dessuten mener jo de fleste at de ikke har noe problem, sier Jansen.

Han synes det er et stort dilemma.

– Det er jo en stigning i antallet konspirasjonsteoretikere, så det er stort behov for mer kunnskap og støttemuligheter for de som blir rammet, sier Jansen.

Christine Rehn Jensen tror det er nødvendig at noen andre enn familien snakker med moren.

– Mamma sa til oss at det bare er vi barna som reagerer negativt på det hun kommer med. Alle andre er konfliktskye, nikker og smiler.

Hun oppfordrer oss alle til å gi motstand når vi møter konspirasjonsteorier.

– Jeg viser i boka hvor vanskelig det er når noen først har begynt å tro ordentlig. Derfor må vi si imot fra første stund. Vi kan ikke være passive og høflige, sier hun.

Morens svar

Moren svarer til forskning.no at hun mener datterens bok er godt skrevet, men at den også et godt eksempel på vitenskapelig vås.

Det er dagens vitenskap som er den største trusselen mot menneskeheten, skriver hun. Det hun kaller ekte forskning blir stemplet som pseudovitenskap og konspirasjonsteori.

Moren skriver at hun forstår at folk vil si at hun mangler sunn fornuft, men hun understreker at hun har lest mye, er nysgjerrig på det meste og gjerne innrømmer feil. Det er mye vi ikke vet, skriver hun, og derfor kan vi ikke konkludere med hva som er mulig og ikke.

Moren kritiserer også datteren for å stemple henne som syk og unormal. Hun forteller at hun er friskere nå enn før.

Hun stiller også spørsmål ved om datteren skriver boken for å redde sin mor, eller om det kanskje heller er slik at datteren utnyttes i en kampanje av en kynisk presse. Moren håper at boken får motsatt effekt: at folk blir vekket til sannhetene.

Hun reagerer på at datteren meldte henne til PST og sendte bekymringsmelding til kommunen. Det vil ikke føre til et bedre forhold mellom dem, ei heller latterliggjøring av tankene hennes og spionering i sosiale medier.

Hun håper at de to skal kunne møtes på midten, mellom vitenskap, magefølelse, fantasi, nysgjerrighet og sunn fornuft.

Moren, som også er anonymisert i boken, har skrevet et svar som hun vil skal publiseres i sin helhet - se nedenfor.

Moren svarer: Psykiatri/vitenskap/media og myndigheter – en trussel mot god gammel sunn fornuft?

Tenke selv, magefølelse og sunn fornuft i kamp mot eksperter, vitenskapelig bevist og media.

Jeg har nå lest mesteparten av boken, interessant bok og godt skrevet, og et godt eksempel på vitenskapelig vås. Det er helt utrolig hvor mye hun har fått med seg av «sannheter», jeg er virkelig imponert. Hvis folk virkelig vil vite «sannheten» så er det bare å sette ordet «muligens sant» foran alt hun kaller konspirasjonsteorier.

Jeg forstår at folk sikkert vil si at det er jeg som mangler sunn fornuft, jeg ser den klart. Bare velg og vrak i alle slags utrolige temaer og du finner bøker og artikler i det uendelige. Vel og merke hvis ikke algoritmene har sørget for at det skjules da. Det er ett av problemene, samt alle de sidene som er skapt ene og alene for å bortforklare alt som er ukjent som «konspirasjonsteorier». Man må faktisk vite hvor en skal lete. All info er tilgjengelig for alle. Vi vet ikke hva vi ikke vet. Selv om ting høres ut som de er tatt fra en Science Fiction film så betyr det ikke at det ikke kan være mulig. Ofte er det også misinfo og fake – det er veldig vanskelig å være helt sikker på noe. Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg stadig tar feil. Dessverre forsvinner de ikke ut av Christines bok fordi jeg har endret mening om noe. Fordi jeg er nysgjerrig på det meste, har lest hundrevis av bøker om masse forskjellige temaer, har evnen til å fantasere og drømme så blir jeg stemplet som syk og unormal. Vi burde alle begynne å stille flere spørsmål om hvorfor ting er som de er,

Skriver Christine denne boka i den tro at hun skal «redde» sin mamma? Eller er hun, uten selv å se det, utnyttet av en kynisk presse for alt det er verdt, til å forsterke løgnen om at konspirasjonsteorister (sannhetssøkere) er en trussel for samfunnet? Er de det? eller kan det være at de er en trussel for media, myndigheter og forskningen? Jeg bare spør. Er de redd for at all informasjonen vi finner kan avsløre dem – deres hemmeligheter og føre til konsekvenser som f.eks. tap av tillit? Se bare hvordan media har tatt opp denne boken – fra A-magasinet/Aftenposten til God-Morgen Norge, Finansavisen, Dagsavisen, Forskning.no – muligens noen jeg ikke har oppdaget. Det er ikke bare en utgivelse, det er en kampanje. Kanskje boken får motsatt effekt, at den faktisk vekker folket til noen mindre hyggelige sannheter...

Når man melder sin egen mamma til PST (Norges svar på CIA?), sender bekymringsmelding til kommunen, latterliggjør tankene hennes i en bok, i intervjuer og foredrag, samt spionerer på henne i sosiale kanaler, for så å tro at vi skal få et bedre forhold, så er det for meg mot all sunn fornuft og et klart tegn på at noe må være galt. Kanskje 20 år i massemedia er årsaken.

For meg virker det som om det er alle de såkalte "ekspertene" som uttrykker sin mening i boka - ikke Christine. Det er dette det handler om – ikke rart vi ikke klarer å forstå hverandre.

Jeg bare spør - hvor går grensen mellom veiledning og manipulasjon, mister vi den frie viljen hvis eksperter og algoritmer alltid vet hva som er best for oss. Det er helt klart at de som kontrollerer algoritmene kontrollerer sannheten.

Min datter bruker stadig argumentet om at vi må jo stole på ekspertene og vitenskapen. Jeg har ikke sjanse til å få henne til å tro på noe – alt må sjekkes av KI og selvfølgelig har ikke gode gamle mamma noen sjanse i den konkurransen – «det er jo vitenskapelig bevist» og «jeg stoler på ekspertene» er standardsvarene. Og alt som er ukjent og rart sørger algoritmene for å skjule – hvorfor? Det er ikke bare min datter som stoler fullt og fast på ekspertene, det er flertallet. Ikke rart vi er farlige – tenk om alle hadde funnet og sett det vi har sett... Sjekk f.eks. Ut Prosjekt Mockingbird, Darpa, MK-Ultra, The Human Brain project, EBrains 2.0 - Europe's Digital Infrastructure for Brain Research, samt bøkene til Yuval Noah Harari. Han advarer oss om hva som er planene, men sier samtidig at det er dette som er målet.

Han advarer oss om at kombinasjonen av bioteknologi og kunstig intelligens kan føre til "hacking" av mennesker. Han mener at hvis man forstår hjernen godt nok, kan man styre menneskers følelser og valg mer effektivt enn før.

I Norge finnes det flere forskningsmiljøer som jobber med nettopp dette – hvordan man kan "lede" befolkningen i ønsket retning, spesielt innen klima og bærekraft, uten å bruke direkte tvang, de kaller det atferdspsykologi». Han sier også: «jeg mener ikke at vitenskap er en konspirasjon – men at makt bruker vitenskapens språk for å legitimere seg. Derfor er det viktig å skille mellom fakta og fortolkning, og alltid spørre: Hvem definerer hva som er "bevist"? Og hvem profitterer?».

«I 2023 ble det brukt nær 95 milliarder kroner på forskning og utvikling (FoU) i Norge, denne satsingen inkluderer bidrag fra både offentlig sektor og næringslivet, men det offentlige bidrar fortsatt mest til forskningsfinansieringen» (KI). Med andre ord – våre skattepenger går til enda mer unyttig og skadelige ting. To eks. Milliarder på milliarder går til forskning innen helse og befolkningen blir bare sykere og sykere... Forskere vil redusere CO₂ for å redde planeten, mens gartnere pumper mer inn i drivhusene for da trives plantene bedre – hmmm...

Christine latterliggjør alle mine helsevalg, har jeg ikke rett til selv å bestemme over min helse, er det ikke mitt ansvar? Faktisk så kjenner jeg ikke et menneske som er like friskt som meg selv. Og jeg har vært veldig mye syk, helt fra jeg var barn. Ble ikke frisk før jeg tok ansvar selv og la om livsstilen. Har ikke vært syk en dag etter 2020.

Jeg tror de fleste, som fortsatt har evne til å tenke selv, vil se at det ikke er Christines egne vurderinger, men vitenskapens utrolige og fantastiske teorier som har tatt over, og de er langt fra sunn fornuft. Alt som avviker fra «normalen» og det «godkjente narrativet» er automatisk konspirasjonsteorier.

Har ærlig talt aldri lest så mye tull i hele mitt liv som mange av disse ekspertuttalelsene, og jeg er langt i fra ferdig med boken. En «ekspert» påstår til og med at en mulig løsning på min interesse for sannheten (konspirasjonsteorier) kan være å få meg over på dataspill. Du tror det ikke før du leser det! Sitat fra boken – side 251: «Et annet råd er å få dem til å bli hektet på noe annet enn konspirasjonsteoriene. Stephanie Kemmerers tips er dataspill. Hun sammenligner det med metadonbehandling for rusavhengige. «Hvis noen er avhengige av å være på nett og bruker all tiden i konspirasjonsbobler, prøv å få dem inn i The Sims», tipser hun. Dataspillet er kjent for å være både tidkrevende og altoppslukende. «De kan bli avhengige av det, men det er som metadon. Det er lettere å få dem bort fra det enn fra den rene heroinen».

Tenk så lett det blir å kontrollere oss hvis vi alle bruker all tid på TV, dataspill og annet unyttig tull...

Min konklusjon til nå er at all denne vitenskapen som alt nå baseres på, sammen med vår ignoranse er den største trusselen mot menneskeheten. Og media er «vaktbikkja» som sørger for at sunn fornuft ikke har en sjanse. Ja, selvfølgelig finnes det reell og ekte forskning, men den blir stort sett stemplet som Pseudovitenskap av media, myndigheter og av de «godkjente» forskningsmiljøene, med andre ord konspirasjonsteori... Store Norske Leksikon: «Pseudovitenskap er undersøkelser som presenteres som vitenskap, men som ikke oppfyller alminnelige krav til vitenskapelighet»

Anbefaler artikkelen: «Når «forskning» blir psykologisk avvæpning av kritikk» av Arnt Remy Åvik-Langstrand.

Ville ikke enhver mor som visste at ens barn var i fare gjøre det de kunne for å advare mot noe som potensielt kunne være farlig? Vi har glemt "føre-var-prinsippet" - vi har sluttet å tenke - Ignoransen har tatt over. Vi stoler blindt på makta.

En litt morsom historie jeg leste: Kona våknet en morgen og ble sjokkert over å finne mannen «død» i senga ved siden av seg. Hun ringte umiddelbart til legen som kom litt etter. Han konstaterte at mannen var død. De gikk inn på kjøkkenet og snakket sammen over en kopp kaffe. Da hører de noen som roper fra soverommet – kona svarer kjapt: «ti stille, legen sier du er dau».

Jeg er imponert over at Christine har fullført et bokprosjekt, men det er bare så trist at hun ikke skrev den romanen hun ønsket å skrive...

Jeg tok vare på en del mailer fra Christine + en SMS. De følger nedenfor og er ordrett sitert:

1. "Tror du ikke jeg mye heller ville brukt dette friåret på å dra på fjellturer og skrive den romanen jeg drømmer om å skrive?"

2. "Tror du jeg leser og skriver om konspirasjonsteorier og psykologien bak fordi jeg har lyst til det?"

3. "Jeg skulle inderlig ønske at jeg slapp å skrive den boken"

Hvem i all verden skriver en bok mot sin egen vilje? Kanskje det ikke var hennes egen vilje...

Min datter påstår at hun har mistet meg. Jeg har vært her hele tiden og jeg er her fortsatt. Kan det være at jeg har mistet min datter til teknologien og media? Kanskje kan vi møtes på midten – litt vitenskap, litt magefølelse, litt fantasi og nysgjerrighet samt masse sunn fornuft?

Vi er nå midt inne i det som kalles det store bevissthetsskiftet. Hvem er vi, hvor er vi og hvorfor er vi her? Dette er spørsmålene vi trenger å finne svar på, kan det være disse svarene de er så redd for at vi skal finne? Jeg bare spør...

Hvis vi ikke snart våkner og ser hva som foregår kan vi risikere å ende opp som superintelligente, fjernkontrollerte zombier uten sjel og hjerte og med evig liv. Er det et slikt liv vi ønsker for våre barn og barnebarn?

VI VET IKKE HVA VI IKKE VET

Men fortvil ikke – Stormen er her og framtiden er lys, for de som ser farene.

Takk Christine for at du fikk meg til å se enda klarere!