Christin var på sykehus med hjerneslag – lå ti timer uten behandling

Hverdagen har aldri blitt som før etter at Christin Svendsen-Meland våknet med en uggen følelse en dag i 2016.

Hun kjente det prikke i ansiktet. Verden spant rundt og rundt. Noe var alvorlig galt.

Hjelpepleieren fra Hommersåk i Sandnes mistenkte at hun kunne være rammet av hjerneslag, og kontaktet legevakten med én gang.

Hun havnet så på sykehus. Der fikk hun beskjed av legen at hun hadde fått krystallsyke.

Men tilstanden hennes forverret seg etter hvert som timene gikk.

– Jeg ble dårligere og dårligere, og legen ble tilkalt flere ganger. Han sto likevel fast på at det var krystallsyke, og at vi skulle se det an dagen etter, forteller Svendsen-Meland.

Denne vurderingen skulle vise seg å snu opp ned på firebarnsmorens liv.

For legen tok feil. I ti timer lå hun på sykehuset uten å få behandling for et pågående hjerneslag.

Får man hjerneslag, teller hvert eneste sekund.

Dersom hun hadde fått riktig hjelp med én gang, kunne hun kanskje vært helt frisk i dag, tror hun. Nå er Svendsen-Meland 100 prosent ufør.

– Jeg våknet paralysert på hele høyre side, fra topp til tå. Jeg måtte lære alt på ny – å stå, gå og spise.

Fikk millionerstatning

I 2024 mottok Norsk pasientskadeerstatning (NPE) 7680 søknader om erstatning etter feilbehandling.

Totalt 1,3 milliarder kroner ble utbetalt, fordelt på de 1511 som fikk medhold.

Svendsen-Meland har tidligere mottatt erstatning. Hun måtte gjennom tøffe runder i retten før hun ble tilkjent 5,7 millioner kroner i erstatning for feilbehandlingen hun ble utsatt for i 2016.

Erstatningen er likevel ikke nok til å døyve bitterheten for Svendsen-Meland.

– Jeg sitter jo her i dag på grunn av deres feil. Det er kanskje et lite plaster på såret, men de setter jo på en måte en prislapp på livet ditt.

I april blir det en ny runde i retten for Svendsen-Meland. Da skal krav om ytterlige erstatning behandles i tingretten. Kravene dreier seg om menerstatning, erstatning for boligtilpasning, og sosialmedisinske utgifter.

– Mange gir opp underveis

Det er mange av denne typen erstatningssaker som havner i retten. Altfor mange, ifølge advokat Carl Gunnar Sandvold.

Han mener systemet bør forbedres, slik at pasienter slipper å gå gjennom retten for å få erstatning. Dagens ordning gjør prosessen for lang og krevende, ifølge Sandvold.

– Det er en usedvanlig lang saksbehandling. Det går mange år fra du søker til du er gjennom NPE, og eventuelt Pasientskadenemnda – for så å bli henvist til å prøve saken i retten. Mange gir bare opp underveis, fordi de synes det er for slitsomt rett og slett.

Arbeider med å korte ned ventetiden

NPE svarer at de er klar over at ventetiden kan være en belastning for mange.

– VI jobber hele tiden for å få ned saksbehandlingstiden, og har innført flere tiltak som har gitt god effekt her allerede. Vi behandler alle saker individuelt og konkret, og behovet for dokumentasjon vil derfor variere fra sak til sak.

Ifølge NPE får halvparten av de som får nei svar innen syv måneder, og 99 prosent innen det har gått et år. I godt over halvparten av sakene der pasientene får medhold, er erstatningen utbetalt innen ett år etter at saken kom inn, og 90 prosent innen to år, skriver de til NRK.

Kan ikke ta for mange tester

Peter Christersson er leder i legeforeningen i Rogaland, og synes det er veldig trist å høre om Svendsen-Melands historie.

Han forklarer at det er flere grunner til at også leger kan gjøre feilvurderinger.

– Mennesker er ikke maskiner, og sykdommer følger heller ikke faste mønster. Noen tilstander kan presentere seg med veldig få eller utypiske symptomer og tegn, noe som gjør det hele vanskeligere.

Han forklarer at selv om det finnes mange tester man kan gjøre, har alle ulik grad av usikkerhet forbundet med seg.

Det vil si at testene kan gi feil svar.

– Legene må tolke svarene med denne usikkerheten i mente, i tillegg til å være oppmerksom på hvilke tester en tar. Tar en for mange tester, vil det være høy risiko for såkalte falske positive svar, sier han.

Falske positive svar vil si at man gjør funn som ikke medfører sykdom, og som heller ikke er årsaken til pasientens symptomer.

Ifølge Christersson gjør dette at leger noen ganger ender opp med å ikke ta tester som kanskje kunne vært nyttige.

– Hvis en alltid skal legge til grunn at det er det mest alvorlige som ligger bak ethvert symptom, og derfor tar alle slags avanserte undersøkelser, vil kostnaden for samfunnet bli ekstremt høy. I tillegg vil en bruke opp kapasitet som gjør at ventetiden vil øke.