5 hours ago
2
BÆRUM (E24): Celina Midelfart etterlyser debatt om den norske skolen.
Foto: Skjalg Bøhmer VoldPublisert: Publisert:
For mindre enn 40 minutter siden
– Jeg synes det er rart det ikke blir mer debattert. I min verden er det det alle foreldre burde snakke seg imellom og fokusere på, for det er så viktig.
I høye hæler og hvit skjorte krysser Celina Midelfart den tomme skoleplassen på Oslo International School på Bekkestua i Bærum.
Det er knapt en uke til stortingsvalget, og innspurten av en valgkamp preget av formuesskatt. Men det er ikke den Midelfart ønsker å snakke om.
Midelfart er en av Norges mest profilerte næringslivstopper. Hun har vært i rampelyset i hele sitt voksne liv, men stiller sjelden til intervjuer.
Men nå vil hun snakke om utdanning – noe hun mener får altfor lite plass i den politiske debatten.
– Vi må ha et høyere ambisjonsnivå for norsk skole.
Foto: Skjalg Bøhmer Vold /E24– Viktigere enn formuesskatten
Noen timer tidligere var skolegården full av barn. Skolen har rundt 600 elever, fra barnehagen til 18-åringer som akkurat har startet sitt siste år på videregående skole.
De siste fire årene har Midelfart sittet i styret ved den prestisjetunge skolen, hvor hennes sønn også er elev.
– Hvorfor vil du snakke om dette, og ikke formuesskatten som så mange andre?
– Mye viktigere enn formuesskatten, også for å større utligning av formuer, er utdannelse. Det går i generasjoner, sier hun.
Midelfarts engasjement for utdannelse ble vekket da hun bodde i England. Gjennom sin sønns skolegang, preget av tutors, saturday school, piano og Shakespeare, så hun hvor mye skole betydde for britene.
– I England prioriteres education over alt – kanskje litt for mye. Så da vi flyttet hjem, og min sønn gikk i tredje klasse, ble hele fokuset skiftet til idrett. Det var et sjokk, sier hun.
– Så var han så heldig å få plass her, det sloss jeg skikkelig hardt for, sier hun.
En alarm piper brått fra mobilen hennes.
– Oi, nå åpner USA-børsen, sier hun og ler.
For ved siden av sitt verv ved skolen, er hun styreleder i investeringsselskapet Midelfart Capital, som forvalter verdier for over 1,7 milliarder kroner. Hun sitter også i styret i Sea1 Offshore Inc og Avida Finans AB. Likevel er det styrevervet med skolen som tar all hennes tid, spøker hun.
– Undervurdert
Midelfart er bekymret over nivået blant norske elever. Den ferskeste PISA-undersøkelsen viser at norske 15-åringers ferdigheter i matematikk, naturfag og lesing har falt til det laveste nivået siden målingene startet i 2003.
Midelfart mener vi må tørre å sikte høyere og at mer av fellesskapets ressurser må settes av til utdanning.
– Når vi er i den privilegerte situasjonen vi er, med Oljefondet og hva det genererer i avkastning, så er det ikke noe som det er viktigere å budsjettere for enn skole.
Foto: Skjalg Bøhmer VoldFor Midelfart er styrking av realfagene avgjørende for å ruste Norge til et arbeidsmarked i rask teknologisk endring. Hun viser til både energiomstillingen og den teknologidrevne utviklingen av forsvarssektoren.
– Det som var godt nok før, er ikke er det lenger. Vi står overfor andre utfordringer. Hvis vi som nasjon skal være relevante, ha noe å leve av etter oljen, krever det kompetanse, spesielt innen STEMSTEMScience, Technology, Engineering, Mathematics-fagene.
Skolepolitikk
På rektors kontor møter vi Thale Herbertson. Midelfart kaller 42-åringen fra Florø en «superstar».
– Det var den vanskeligste og viktigste ansettelsen jeg har gjort i mitt liv, sier Midelfart, som satt i styret da skolen ansatte henne som rektor.
Herbertson har bakgrunn som lærer fra flere internasjonale og norske privatskoler, og deler Midelfarts engasjement for norsk skolepolitikk.
De er samstemte i hva som må til: lærerne må løftes, klassene bli mindre, vold og trusler må ut av skolen – og det må bli mer rom for kritisk tenkning og mellommenneskelige ferdigheter.
Foto: Skjalg Bøhmer Vold– Lærerne og verdiene de utgjør i samfunnet er så undervurdert. De får ikke den respekt, lønn og forutsetninger som de fortjener. De burde fått mye bedre betalt, sier Midelfart.
Hun mener norske lærere i dag har «utrolig krevende forutsetninger» for å gjøre jobben sin, og at det er statens ansvar å ordne opp.
Oslo International School er en non-profit privatskolenon-profit privatskoleEn organisasjon som ikke drives med det formål å tjene penger for eiere, som ikke mottar noe offentlig støtte. I snitt koster det 270.000 kroner i året å være elev her, avhengig av hvilket trinn man går på. Prisen gjør den til en av de dyreste i landet.
Til sammenligning koster en elev i den offentlige skolen staten i gjennomsnitt 144.000 kroner i 2024.
– Avlaster med nesten 100 millioner
Oslo International School ble kjent for mange nordmenn da prinsesse Ingrid Alexandra startet her i 2014. Det skapte stor debatt om de private skolene. Mange mente kongehuset bidro til «Forskjells-Norge» ved å velge privat skole.
Midelfart tror diskusjonen rundt det offentlige og private kommer feil av sted når man hevder private skoler skaper forskjeller.
– Jeg tror det er feil. Dette er ikke et nullsumsspillnullsumsspill En situasjon der én parts gevinst alltid tilsvarer en annens tap. Vi vil lage kaken større, sier hun.
– Vi avlaster den norske skolen med nesten 100 millioner hvert eneste år, det er 100 millioner man kan bruke på å gjøre den offentlige skolen bedre, som er det aller viktigste, sier hun.
Tale Herbertson jobber for å få på plass et bedre samarbeid mellom de private og offentlige skolene. Fordi OIS ikke mottar statlig støtte, har de friheten til å lage sin egen læreplan og dermed prøve og feile og innovere mer.
– Det er vanvittig mye vi kan lære av hverandre, sier Herbertson.
– Er det lite samarbeid?
– Ja. Det har det generelt sett vært. Det begynner å bedre seg. Før var vi aldri invitert til å delta på møter med statsforvalteren, men nå får vi komme.
PC-tralle
Avgangselevene på Oslo International Schools IB-linjeIB-linjeInternational Baccalaureate er et toårig program med internasjonal læreplan går ut med noen av de beste resultatene i Europa. Rektor Thale Herbertson tilskriver det skolens vekt på kritisk tenkning, mangfold og såkalte «soft skills» som kreativitet, robusthet og mellommenneskelig og kulturell forståelse.
Men det er andre ting skolen gjør annerledes.
Skolen har byttet en-til-en lærebrett i barneskolen med en «god gammeldags PC-tralle» som klassene kan låne når det trengs, for å sikre mer bevisst bruk av teknologi. Elevene lærer hvordan kunstig intelligens kan brukes riktig, og skolen planlegger egne foreldre-workshops om AI.
Barne- og ungdomsskoleelevene leverer inn mobilen om morgenen, for å få den «out of sight, out of mind». De er den eneste videregående skolen i Norge som tilbyr data science som valgfag.
Foto: Skjalg Bøhmer Vold– Skolen har blitt omtalt som en eliteskole – er det det?
– For en vanlig norsk familie er det dyrt å gå her, uten tvil. Men de er i mindretall på denne skolen. Stort sett er det barna til arbeidsimmigranter som går her, hvor goden av å ha barna her representerer en stor del av den totale godtgjørelsen, sier Midelfart og legger til:
– Men fra et norsk perspektiv, er det absolutt et problem og urettferdig at man rett og slett kan kjøpe seg en kjempegod utdannelse.
Tiltrekke seg utenlandsk kompetanse
Kun 30 prosent av elevene er norske, resten er barn av utenlandske arbeidstagere. Midelfart mener skoler som Oslo International School er en nøkkel for å tiltrekke seg internasjonal kompetanse.
Hun viser til norske selskaper som har gått langt for å sikre barna til sine utenlandske ansatte en plass ved skolen.
– Noe av det første internasjonal arbeidskraft spør er «hvor kan barna mine gå på skole».
Rektor Thale Herbertson understreker at politikken må henge med. Hun viser til partier som i sine programmer vil gjøre det lettere for internasjonal kompetanse å komme til Norge, og mener dette ikke kan lykkes uten et sterkt internasjonalt skoletilbud.
– Kompetansebehovet kommer til å øke de neste 20 årene. Jeg tror gode skoler vil spille en viktig samfunnsrolle i å tiltrekke oss internasjonal arbeidskraft.
English (US) ·