Busset til banken av bakmenn

Med identiske grønne dokumentmapper ble 217 utenlandske statsborgere busset til DNB for å bli kunde.

Overvåkningsbilder fra utsiden og innsiden av DNBs filialer. Bildene er sladdet fra DNB. Foto: Faksimile/DNB

• Markus Tobiassen
• Lars Chr. Wegner

Oppdatert tirsdag 20. januar kl. 10:21

De dukket opp i flere bankfilialer omtrent samtidig. Flere kom i minibusser: østeuropeiske borgere, med de samme grønne dokumentmappene.

De ba om å bli kunde i DNB, for så å opprette en rekke enkeltpersonforetakenkeltpersonforetak En type bedrift som eies og drives av én person, og hvor eieren er personlig ansvarlig for virksomhetens gjeld og forpliktelser. på de samme adressene.

Hvorfor?

Det vet ikke DNB sikkert.

Men ifølge en presentasjon VG har fått tilgang til, mistenker DNB at det var snakk om forberedelser til organisert kriminalitet.

VG kjenner ikke identiteten til de 217 og har derfor ikke hatt mulighet til å få deres forklaring.

DNB er Norges største bank. Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Der man før i tiden brukte brekkjern for å begå innbrudd hos gullsmeden og stjele verdifulle smykker, er tilgang til bank-id og selskaper dagens kriminelle verktøy, sier seniorrådgiver Henrik Skådinn i NFR Group.

NFR Group rådgir banker og andre som vil beskytte seg mot kriminalitet.

Henrik Skådinn

Seniorrådgiver i NFR Group.

Skådinn har bakgrunn som politietterforsker, hvor han var spesialist på økonomisk kriminalitet.

Han understreker at han ikke kan vite sikkert hva som lå bak at den store gruppen oppsøkte flere DNB-filialer, men sier på generelt grunnlag:

– Dette er et typisk handlingsmønster for kriminelle nettverk som skal
rigge seg til for å begå organisert økonomisk kriminalitet som arbeidslivskriminalitet, grove bedragerier og hvitvaskinghvitvaskingHvitvasking er prosessen med å få det til å fremstå som ulovlige penger tilsynelatende lovlige ved å skjule det kriminelle opphavet. .

Ønsker ikke å kommentere

Politioverbetjent Gaute Storbråten har tidligere uttalt til DN at de nå ser organisert kriminalitet i industriell målestokk og at «det eneste man trenger, er identiteter. Og virksomheter».

Hendelsene fant sted i 2024, men er ikke tidligere omtalt.

DNB ønsker ikke å svare på spørsmål fra VG om hva de skriver i sin egen presentasjon.

Banken forklarer at de har taushetsplikt om kunder.

I tillegg har banker et avsløringsforbud, som betyr at de ikke skal varsle kunder om at de mistenker dem for økonomisk kriminalitet. I stedet skal de varsle Økokrim i det stille.

Melder til politiet

Bankene sender hvert år over 22.000 slike meldinger til ØkokrimØkokrimEnhet i politiet som har som oppgave å etterforske økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. , som ikke har kapasitet til å hverken etterforske eller se på alt.

DNB sendte 35 prosent flere slike meldinger i fjor enn året før, ifølge en rapport som kom onsdag.

– Vi ser nå at økonomisk kriminalitet intensiveres og profesjonaliseres, sa seksjonsleder Berit Børset i DNB i forbindelse med at rapporten ble offentliggjort.

Berit Børset

Seksjonsleder for analyse og utredning av hvitvasking og terrorfinansiering i DNB.

– Det haster hvis vi skal gjenvinne kontrollen over den negative utviklingen jeg har sett de siste årene, sier Skådinn.

Han sier det er bra at regjeringen foreslår å gjøre det lettere å beslaglegge verdienelettere å beslaglegge verdieneRegjeringen foreslår å senke beviskravene for å ta penger fra kriminell virksomhet senket. Det skal holde at det er sannsynliggjort at pengene stammer fra kriminalitet, der kravene før var like høye som for å dømme noen til straff - og hvor det måtte bevises hvilken kriminell handling verdiene stammet fra. til kriminelle.

Og at det er bra Oslo politidistrikt har fått mer penger til å bekjempe bedragerier.

Samtidig advarer han:

– De samfunnsmessige konsekvensene av å ikke snu den negative utviklingen er svært alvorlige og trolig irreversible.