Bunadssølvet forsvant sporløst – 15 år senere dukket det opp på loppemarked

– Herregud! Jeg skulle tatt med blomster eller bobler til deg, sier Ingrid Andersson Torske.

Hun snakker med Inger Johanne Østergaard Kjelsen, som er styreleder i Nordpolen skoles musikkorps, mens regnet pøser ned over Oslo 16. mai. Sammen med VG har de søkt ly under taket på skolen for et litt spesielt møte.

Kjelsen har begynt å hente opp noe fra veska.

– Dette er jo helt sprøtt, sier en rørt Torske.

Torske med sunnmørsknappen, mansjettknapper og en arvenål i hånden. Foto: Live Tronstad / VG

I hånden holder hun bunadssølvet hun fikk i konfirmasjonsgave av bestemoren, som ikke lever lenger. Arvenålen, til høyre, hadde bestemoren selv arvet.

Selv om bunadssølvet er verdt flere tusen kroner, er det ikke det viktigste for Torske.

– Det er affeksjonsverdien som er høyest. Det er jo bestemor sitt sølv. Det var sølv som hun selv hadde gått med.

Her har Torske på seg bunadssølvet på 17. mai for første gang på 15 år:

Torske fryktet at bunadssølvet var borte for alltid, helt til hun så dette Facebook-innlegget på onsdag:

«Noen leverte inn denne bagen full av lopper til oss, men vi tror _ikke_ det var meningen å gi bort bunadssølvet til loppemarkedet!»

I midten av april ble nemlig den grønne bagen på bildet levert, full av lopper, til Nordpolen skoles musikkorps’ loppemarked. Styreleder Kjelsen sier de ikke vet hvem som leverte den.

– Hvem som helst kan jo komme og sette fra seg akkurat hva de vil, sier hum.

I en skjult innerlomme lå det noe som arrangørene aldri før har fått levert til loppemarkedet: verdifullt bunadssølv. Det reagerte de på:

– Vi kan ikke selge det på loppis til en random person. Det var ikke et tema i det hele tatt, sier Kjelsen.

– Vi var opptatt av at vi må finne den som faktisk eier det, hvis vi kan.

Først etterlyste korpset eieren av bagen på Facebook, uten å nevne bunadssølvet. Da fikk de ikke napp. Denne uken bestemte de seg for å prøve igjen.

– Når det nærmer seg 17. mai, tenkte vi at det var fint å legge det ut på nytt. Det er jo nå folk begynner å finne frem bunadssølvet, sier Kjelsen.

Denne gangen nevnte de at bagen hadde inneholdt bunadssølv, men ikke hvilken type eller hvor mye.

Da Ingrid Andersson Torske så Facebook-innlegget tok hun raskt kontakt. Korpset ba om nærmere beskrivelse av sølvet og bildebevis.

Torske fortalte at hun savnet sunnmørsknappen, mansjettknapper og en spesiell arvenål, som i utgangspunktet ikke tilhører sunnmørsbunaden, og oppga beskrivelser av alle. Hun fikk også gravd frem et gammelt bilde av seg selv med bunadssølvet på.

Det var full treff, sier Kjelsen.

– Jeg var veldig trygg med en gang på at dette er riktig eier, sier hun.

Inger Johanne Østegaard Kjelsen er sikker på at Torske er rett eier. Foto: Live Tronstad / VG

Men hvordan sølvet har kommet seg til loppemarkedet på Nordpolen skole forblir et stort mysterium.

For det var ikke Torske som hadde levert den grønne bagen til loppemarkedet. Den har hun aldri sett før, sier hun.

– Det er jo det rareste i den saken her. Hvor har det vært alle disse årene? spør Torske.

Et bunadssølv-mysterium

Torske tok nemlig kontakt med korpset med et svært lite håp. Det var hele 15 år siden hun hadde sett bunadssølvet.

– Jeg tenkte det nesten var litt flaut, for det er så lenge siden. Men jeg har ikke fått ro med det, sier hun.

På 15 år har det ikke reist lange veien. Torske bor selv på Torshov i Oslo – under en kilometer fra Nordpolen skole.

Nordpolen skole i Oslo. Foto: Live Tronstad / VG

Torske sier at hun la sølvet i kjellerboden under en flytte- og oppussingsprosess sommeren 2011.

– Jeg oppbevarer egentlig ikke bunadssølv i kjellerboden, men i den flytteperioden ble det brukt som mellomlagring, mens vi pusset opp.

I denne perioden var det et innbrudd i boden, men det så ikke ut som om noe som helst var tatt. Torske sier hun anmeldte innbruddet til politiet, og at saken ble henlagt på bevisets stilling.

Da hun senere skulle flytte bunadssølvet tilbake igjen, fant hun det ikke. Sølvet, og bunadsvesken det hadde ligget i, var sporløst forsvunnet.

Samtidig ble hun usikker på om sølvet faktisk var stjålet eller om hun bare hadde glemt hvor hun hadde lagt det.

– Jeg sto i mange år fast på at det måtte være et eller annet sted.

Sølvet til en annen bunad var nemlig ikke stjålet. Hvorfor hadde i så fall ikke tyvene tatt noe mer?

– Men jeg har innsett etter hvert at det må ha blitt stjålet. Jeg har jo endevendt den boden flere ganger.

Hun satt på varsel på Finn i håp om å få med seg om sølvet ble lagt ut for salg, uten hell.

Kjelsen og Torske diskuterer flere teorier om hva som kan ha skjedd. Har tyven fått dårlig samvittighet? Eller holdt vedkommende på å bli tatt og gjemt det i en tilfeldig bag hen kom over?

Mysteriet er foreløpig uløst.

Inger Johanne Østegaard Kjelsen og Ingrid Andersson Torske møttes på Nordpolen skole 16. mai. Foto: Live Tronstad / VG

Kjelsen forteller at saken skapte stort engasjement i korpset og på Facebook.

– Det var helt vilt mye. Det er masse folk som har delt og engasjert seg i saken.

Det gjorde at de raskt kom i kontakt med Torske. Hun sier at alle som har tatt kontakt har vært redelige.

– Det er ingen som har forsøkt å tuske til seg sølvet, sier hun.

Selv om det ikke ble blomster eller bobler på korpslederen, lover Torske å kompensere de ærlige loppemarked-arrangørene på annet vis.

Det skal komme i form av en pengegave til skolekorpset på Vipps.