Bruker norsk droneteknologi til å rydde miner i Ukraina

– Kun noen kilo trykk på den her gjør at den eksploderer. Skaden den gjør er kanskje ikke nok til å ta livet av deg, men den kan kanskje ta av deg beinet så du er satt ut av spill og må ha inn to kompiser for å redde deg ut.

Gründer Atilla Haugen i Biodrone AS viser fram en 3D-modell av en type mine som brukes av Russland.

Slike finnes det flere hundre tusen av på slagmarka i Ukraina.

– Den er veldig liten og vanskelig å finne. For unger kan dette minne om et leketøy. Da ser man konsekvensene av at dette ligger på bakken.

Raskere og tryggere

Det siste året har droneselskapet fra Steinkjer spilt en viktig rolle i Norsk Folkehjelps rolle i å påvise og fjerne slike miner.

– Droneteknologien gjør at vi kan kartlegge minefelt raskere og tryggere, sier Kyaw Lin Htut.

Han er seniorrådgiver for innovasjon i Norsk Folkehjelp. Han forklarer videre:

– Den gir oss et bedre grunnlag for planlegging, reduserer risikoen for våre ryddere, og betyr at vi kan redde flere liv i Ukraina.

Finner miner mye raskere

Utgangspunktet er et system som egentlig er laga for å telle granplanter i norsk skog ved hjelp av kunstig intelligens.

– Softwaren vår er laga for skog, og det minste vi ofte leter etter er to-tre år gamle granplanter. De blir ikke mer enn 15-20 cm, forteller Haugen.

– Det er like utfordrende å finne miner, men metoden og teknologien som brukes er akkurat lik. Derfor visste vi at vi kunne bidra med noe her.

Det anslås at mellom 30-40 prosent av Ukraina er minelagt. Tidligere ble arbeidet med å finne disse minene gjort manuelt.

Droner laga allerede bilder og kart, men menneskene satt selv og lette på bildene og markerte.

– Det er da vi tipser dem om at her kan vår teknologi kanskje bistå litt, sier Haugen.

Programvaren til selskapet kan tolke tusenvis av bilder på noen få minutter. Systemet er trent til å gjenkjenne miner i ulike settinger, noe som gjør det mulig å dekke større områder mer effektivt.

– De gjør jo egentlig akkurat det samme som et menneske gjør, men veldig mye raskere, sier Haugen.

Risikabelt arbeid

Droneoperatøren i Ukraina flyr vanlige droner inn i et rutenett som tar bilder. Når disse bildene lastes opp i programvaren blir de til et høyoppløselig kart.

– Det de tidligere gjorde, var at de lette manuelt. Når du ikke vet eksakt hvilken type miner du leter etter, må du zoome inn ganske mye. Så må du sitte og lete, meter for meter, forklarer Haugen.

Nå gjenkjenner programvaren ulike typer miner på mye kortere tid. Da får de en plassering og et punkt for alle objektene som gjenkjennes som en mine.

Disse punktene har koordinater som Norsk Folkehjelp bruker for å planlegge videre arbeid med minerydding.

– Det tar fortsatt veldig lang tid å rydde opp i dette, og det er fortsatt veldig risikabelt arbeid. Men akkurat denne biten har vi effektivisert voldsomt, sier Haugen.

Spiller en nøkkelrolle

– Denne type sivil teknologi betyr stadig mer for krigen, sier Tormod Heier. Han er professor i militær strategi og operasjoner, og for tiden gjesteforsker ved Universitetet i Boston.

Han påpeker at sivil teknologi ofte er billigere, mer avansert og mer brukervennlig enn militær teknologi.

– Mens militær teknologi har strengere kravspesifikasjoner på et stridsfelt som preges av så vel kjernefysiske som konvensjonelle angrep, er sivil teknologi basert på en billigere masseproduksjon som kompenserer for de militære tapene av materiell, sier han.

Han sier arbeidet til Norsk Folkehjelp er veldig viktig siden den internasjonale oppmerksomheten i et krigsområde gjerne forsvinner så snart drepingen tar slutt.

– Men det er da arbeidet med å gjøre krigsområdene levelige igjen starter.

Befolkninga i Ukraina er tre og halv ganger mindre enn hos Russland, som har angrepet dem, påpeker Heier:

– Det å kartlegge minefelt øker utholdenheten til et ukrainsk forsvar som sårt trenger hver stridsdyktige innbygger de kan oppdrive.

Han fortsetter:

– Minerydding med hjelp fra droner gjør det enklere å vende raskere tilbake til en normaltilstand der innbyggerne kan gjenoppta livene sine. Dette er i seg selv stabiliserende for et land som har vært utsatt for ekstreme påkjenninger.

Bidrar til en god sak

I 2024 ble det fjernet 1300 eksplosiver. 3,4 millioner kvadratmeter land er tilbakeført til jordbruk og sivil bruk.

Så langt har ikke Biodrone tjent ei krone på arbeidet i Ukraina. Alt arbeidet har vært dugnad.

– Det har gått med mye tid og penger på det, men det er jo svært motiverende å tenke på det at vi kan bidra til at bonden faktisk får til å gjøre våronna, og slipper å tenke på at han kanskje dør, sier Haugen.

Det er verdt det når de får bidra til en god sak, mener han.

– Det er ikke så mye annet vi får til å bidra med i den settingen. Vi føler oss litt hjelpeløse når vi ser på hva som skjer hver dag.

Nå håper selskapet på at resultatene i Ukraina taler for seg, og at teknologien blir nyttig også andre steder.

– Dessverre er behovet svært langvarig. Og ikke bare i Ukraina, sier han.