Bruker millioner på advokat til studenter – nå vil regjeringen stramme inn

Kunnskapsdepartementet anslår at de vil spare i underkant av 7 millioner i året ved å innføre en makspris på studenthjelp. Forslaget faller ikke i god jord hos studentene.

Unn Kleppe Likvern (30) fikk advokathjelp da hun ble utestengt fra Høgskolen i Innlandet. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. Foto: Ingvild Vik / VG

Dersom studenter står i fare for å bli utestengt fra studiestedet sitt, får de dekket «rimelige og nødvendige» utgifter til advokat.

De fire største offentlige studieinstitusjonene, NTNU, UiO, Oslo Met og UiB brukte til sammen over 1,8 millioner kroner på advokatutgifter til studenter i 2025, viser E24s undersøkelser.

Nå vil regjeringen stramme inn.

I 2023 kostet en utestengingssak i gjennomsnitt 24.000 kroner i advokatutgifter, ifølge en kartlegging fra direktoratet for høyere utdanning.

De vanligste utestengingssakene er fuskesaker. Her kan studenten bli utestengt i opp til to år for grove tilfeller.

Nå foreslår departementet en makspris for advokatutgifter i fuskesaker på:

• 9.205 for behandlingen i klagenemndene
• 42.080 kroner for saker i domstolene

I fuskesakene brukte advokatene i gjennomsnitt rundt 14 arbeidstimer, ifølge kartleggingen. Det nye forslaget tilsvarer kun 7 timer etter offentlig salærsatsoffentlig salærsatsEn fastsatt timespris for advokat betalt av det offentlige. .

– Følte meg så dum

Unn Kleppe Likvern (30) ble utestengt i et år fra barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet for å ha plagiert seg selv på eksamen i 2020. Likvern hadde gjenbrukt sin egen definisjon av «lek».

– Den eneste feilen jeg gjorde var å ikke sitere meg selv. For dét fikk jeg den strengeste straffen som var da. Jeg kunne fått annullert eksamen, eller bare blitt utestengt i et halvt år.

Likvern fikk hjelp av advokat til å klage i klagenemndene og etter hvert i rettssystemet. Hun sier advokaten var en psykisk støtte i en sak som føltes skambelagt og flau.

– Jeg følte meg så dum og mislykket. Gjennom advokater som jobber med nettopp slike saker, får man vite at man absolutt ikke er alene. Dette gir mer motivasjon til å prøve å stå imot avgjørelsen som blir tatt – som er avgjørende for ens fremtid.

Nå jobber Likvern som pedagogisk leder i barnehage. Bildet er tatt i forbindelse med et VG-intervju i 2023. Foto: Ingvild Vik / VG

Likvern reagerer sterkt på det foreslåtte kuttet i advokathjelp til studenter.

– Om man får under halvparten av advokathjelp-timene som i gjennomsnitt kreves, hvor stor sjanse stiller man egentlig med da?

Hun mener forslaget virker som et forsøk på å skremme vekk studenter fra å be om advokathjelp, og peker på at studenter allerede sjelden vinner frem med kravet sitt.

– I stedet for å se på studenter som unge mennesker som kan lære av sine feil og bli gode bidragsytere, er man et saksnummer som det ikke er verdt å se nyanser i.

Flere har uttrykket uenighet med forslaget. Blant annet advokatforeningen og Norsk Studentorganisasjon har ytret stor skepsis til det foreslått kuttet i sine høringssvar.

Anslår at de vil spare 7 millioner

Direktoratets kartlegging for årene 2019 til 2023, viser at studiestedenes utgifter til studentadvokat økte fra rundt 4,4 millioner i 2020 til 11,2 millioner i 2021.

I 2022 var tallet 10,7 millioner, før det falt igjen til 5,2 millioner i 2023.

Kunnskapsdepartementets legger likevel til grunn kostnadsnivået i 2022 på 10,7 millioner, i anslaget sitt for hvor stor besparelse kuttet vil gi. Departementet tror universitetene og høgskolene kan spare 6,9 millioner kroner med det nye forslaget.

Dette utgjør over 60 prosent reduksjon i utgiftene.

Mener advokater fakturerer for mye

E24 har spurt forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) om hvordan advokatene kan ivareta rettssikkerheten til studenten når de får halvert arbeidstiden.

– Mener statsråden at advokatene bruker dobbelt så lang tid som de trenger i dag?

– På grunn av det usikre tallgrunnlaget har det vært krevende å fastsette et konkret nivå for en makspris. Nettopp derfor har departementet i høringen presisert at vi ber særlig om tilbakemeldinger på det foreslåtte nivået. Det er disse innspillene vi nå vurderer før departementet tar endelig stilling, svarer Aasland i en e-post.

Hun sier hun har stor forståelse for at det er krevende for studenter som havner i slike saker.

– De har, og skal ha, rett til advokathjelp i alle instanser. Da trenger vi en ordning som står seg over tid, og der kostnadene ikke drives opp, noe det er risiko for dersom det ikke er et tak på honorar som kan dekkes.

Hun mener det er flere utfordringer ved dagens regler.

– Svært få saker endres i klageomgang, og nesten ingen studenter får endret vedtak gjennom domstolsbehandling.

I perioden 2019 til 2023 var det totalt 5333 utestengingssaker. 1064 av disse vedtakene ble påklaget og behandlet i klagenemndene. Kun 64 av sakene havnet i tingretten, mens 7 av sakene ble behandlet i lagmannsretten.

I over 80 prosent av sakene blir vedtaket ikke omgjort, viser kartleggingen til direktoratet.

– I tillegg mener flere studiesteder at det er utfordrende å vurdere hva som er rimelige utgifter til advokat. Flere mener også at enkelte advokater fakturerer flere timer enn nødvendig, sier Aasland.

Hun understreker at studentene fremdeles vil få dekket advokathjelp.

– Ordningen vil fortsatt være svært god. Studentenes rettssikkerhet er i dag bedre enn da ordningen med dekning av advokatutgifter ble innført – gjennom ordningen med studentombud, og klagenemnder med studentrepresentanter.