Bruker 20 millioner i året på antialdring

2 hours ago 2

Jeg stirrer inn i en svart skjerm. Bryan Johnson skulle ha logget seg på videomøtet for fem minutter siden.

Det var ikke enkelt å få booket et intervju. I tillegg til å bruke store deler av arbeidsdagen på omfattende anti aldrings-rutiner, eller «protokollen» som Johnson kaller det, er han også daglig leder i flere selskaper.

Bryan Johnson ligger på et håndkle ved et basseng i bar overkropp, solbriller og hodet lent på hendene bak hodet.

Lenge før Netflix-dokumentaren om ham kom i januar 2025, dukket navnet hans opp i sosiale medier-feeden til dem som følger med på biohacking, kosthold og trening.

Med slagordet «Don’t die» - Ikke dø - har Bryan Johnson blitt kjent som tech-milliardæren som jakter på evig ungdom.

En vennlig vampyr

Etter ti minutter har gått og ingen tech-milliardær har materialisert seg, er jeg i ferd med å gi opp. Men så dukker han endelig opp på skjermen.

– Jeg var midt i en hjerneskanning, sier han og beklager forsinkelsen.

– Vi har ti minutter.

Bryan Johnson lener seg til en vegg ikledd svart topp og lys bukse. Han ser i kamera og smiler.

Johnson fremstår vennlig og velartikulert. En kontrast til hvordan noen av kritikerne omtaler ham.

En gjentagende anklage er at han er en selvopptatt milliardær ute av kontakt med virkeligheten. Eller enda mer drepende: En «vampyr» som utnytter sin egen sønn for å leve lenger.

Bryan Johnson ser på sønnen sin som gjør blodoverføring.

Vampyr-imaget har Johnson bidratt mye til selv ved å bruke det aktivt i sosiale medier etter at han i 6 måneder mottok blodoverføringer fra unge mennesker, inkludert hans da 17 år gamle sønn.

Hans bleke ytre bidrar ytterligere til vampyrstempelet, ettersom han konsekvent unngår å sole seg for å beskytte huden.

Apropos vampyrer, jeg spør Johnson hvorfor han tror evig liv ofte blir knyttet til noe ondt og mørkt i gamle fortellinger og myter:

– Evig liv har aldri vært tilgjengelig for mennesker, derfor har vi gjort det til noe ulovlig. Men når vitenskapen snart gjør nye fremskritt og viser at evig liv er mulig, vil vi umiddelbart endre syn på dette, sier han.

Å sove seg til et evig liv

Johnson og hans likesinnede mener menneskene som lever nå er de første som kan oppleve å aldri dø.

I antialdringsmiljøer snakker man om «Longevity Escape Velocity» – å leve lenge nok til å få med seg de vitenskapelige fremskrittene som man tror og håper vil komme de neste årene.

Johnson har derfor utviklet en livsstil som han mener er optimalisert for god helse.

Bryan Johnson fotografert under rødlysbehandling.

Det aller viktigste er god og stabil søvn. Han legger seg 20.30 og står opp rundt 05.00.

Han spiser dagens siste måltid klokken 11 på formiddagen, en praksis som skal bidra til lavere hvilepuls ved leggetid og dermed dypere og jevnere søvn.

Han rører hverken pizza, potetgull, sukker eller ultraprosessert mat, men fokuserer på hele råvarer og en nøye utregnet diett som også inkluderer over 100 piller og vitamintilskudd.

Han trener mer enn én time hver dag, mediterer, gjør daglige pusteøvelser og bruker rødlysbehandling mot hårtap.

Listen kunne vært vesentlig lenger.

En hånd som holder en beholder med mange tabletter

– En slik livsstil må være krevende å gjennomføre?
– Det er lettere å gjøre det jeg gjør enn å bryte ut av en negativ spiral, sier Johnson, og mener avhengighet av sukker og ultraprosessert mat er vanskelig å komme ut av.

Johnson gir et eksempel:

Du spiser is rett før du legger deg. Det gjør søvnen din dårligere, noe som i sin tur ødelegger viljestyrken neste dag. Da blir det vanskeligere å si nei til croissanten til lunsj, og den negative spiralen fortsetter.

– Mitt liv er enklere fordi jeg rett og slett bare avstår.

Kalde baller og badstue

Slik har det ikke alltid vært. Da Johnson bygget betalingsselskapet Braintree omkring 2010, spiste han mye «junk food». Hver morgen lovet han seg selv å slutte, og hver kveld brøt han løftet.

Tydelig forskjellig Bryan Johnson for over 10 år siden i dress og slips.

Gjennombruddet kom da han ga sparken til «kvelds-Bryan». Med andre ord sluttet han å ta avgjørelser på kvelden.

I første omgang betydde det at han sluttet å spise klokken 17.00 hver dag. Fra det utgangspunktet utviklet han de mer omfattende rutinene han senere har blitt kjent for.

Ifølge Johnson er alt basert på statistikk og dokumenterbare resultater. Sammen med legeteamet følger han møysommelig med på såkalte «biomarkører» - stoffer i kroppen som kan måles og som forteller noe om en underliggende tilstand.

Denne datadrevne metoden har ledet Johnson til et kosthold med en dagsmeny som gjentar seg hver eneste dag med små variasjoner.

Bryan Johnson sitter på en yoga-matte i treningsshorts. Ved siden av han er det diverse matretter som er del av hans rutine.

Han kaller det å la kroppen bestemme, og pleier å si at hver eneste kalori må kjempe for retten til å eksistere.

Johnson deler alt han spiser, alle behandlinger og alle resultater på internett.

Et av de seneste eksperimentene var en omfattende testing av 20-minutters badstuøkter.

I en lang oppdatering på sosiale medier hevder han at 15 badstuebadstuøkter (med en is-pakke på testiklene!) har redusert mengden av syv ulike giftstoffer i kroppen og dessuten eliminert 85 prosent av all mikroplast fra sæden hans.

De detaljerte oppdateringene har blitt Johnsons varemerke, og mange følgere uttrykker takknemlighet for at han deler sine funn. Men virksomheten møter også motstand.

– Helsefarlige overdrivelser

Selve grunnidéen om at evig liv skal være mulig, er naturligvis i seg selv en svært kontroversiell påstand. Historien er full av keisere, kultledere og andre som har jaktet på evig liv.

Felles for alle disse er at de i dag er døde.

Filosof og forfatter Kaja Melsom mener helseinfluensere som Bryan Johnson har en tendens til å overdrive for å få oppmerksomhet og at disse overdrivelsene kan være helseskadelige.

– Denne bransjen, som ofte frontes av kjendiser og helseinfluensere uten noen helsefaglig bakgrunn, promoterer enten gørrkjedelige tips som vi alle kan fra før: Sov godt og spis sunt. Eller ting som ofte er helseskadelig.

Hun nevner som et eksempel at unge rådes til å ta diabetesmedisin forebyggende for aldring:

– Det kan i verste fall, på noen gentyper, ha motstått effekt, at det fremskynder aldring.

– Gjengangeren er at de overdriver. De tiltrekker seg oppmerksomhet fordi de gjør ting som vanlige leger anbefaler, bare 100 ganger sterkere. Og all overdrivelse når det gjelder helse, er farlig. Aristoteles hadde rett: Det beste er den gylne middelvei, sier Melsom til NRK.

Hun peker på at å spise for mye kosttilskudd kan være ødeleggende for leveren, og at å trene for mye vil gi motsatt effekt.

Professor ved Harvard Dr. Vadim Gladyshev har uttalt at Bryan Johnsons prosjekt handler mer om oppmerksomhet enn om forskning.

Forsker og anti-aldringsekspert Andrew Steele har på sin side påpekt at fordi Johnson tester ut så mye forskjellig på en gang, er det vanskelig å vite hvordan de ulike behandlingene påvirker hverandre.

Bryan Johnson som trener bena i et treningsstudio.

Det er også verdt å legge til at Johnson tjener en betydelig mengde penger på produkter han har gått god for som for eksempel olivenolje, multivitaminer, mørk sjokolade og kreatintilskudd.

Et av selskapene hans har nylig hentet over 600 millioner kroner i kapital fra kjendisinvestorer som Kim Kardashian, Logan Paul og Paris Hilton. Pengene går til å utvikle en KI-drevet digital plattform som skal hjelpe mennesker med å leve sunnere.

Bilde av refleksjon av Bryan Johnson i et vindu. Han holder hendene inntil vinduet, og på utsiden ser vi noen trær og et basseng.

Noen kritikere spør seg om profittmotivet er det viktigste, mens tilhengerne mener han kunne tjent mye mer om han ville.

Teknologioptimist

I løpet av samtalen kommer Johnson flere ganger innom kunstig intelligens. Ved bruk av KI i legevitenskapen, mener han det vil komme en rekke banebrytende oppdagelser den nærmeste tiden.

Han forteller om hormonet GLP-1 som regulerer blodsukker og appetitt. Oppdagelsen av hormonet førte til et gjennombrudd i behandlingen av diabetes 2 og overvekt. Johnson tror tilsvarende nyvinninger står på trappene innenfor anti-aldringsfeltet.

– Jeg tror KI kommer til å hjelpe oss på en måte vi ikke kan klare alene. Fremtidens teknologi kan gi oss superviljestyrke.

Portrett av Bryan Johnson i studio lyst opp av blått lys i bar overkropp og rødt lys i bakgrunnen

Han mener framveksten av en «superintelligens» kommer til å endre samfunnet radikalt.

– Et Homo Erectus-menneske ville ikke hatt de mentale forutsetningene for å forestille seg at vi kommer til å oppdage mikroorganismer og bakterier, eller at vi kan holde en magisk boks i hånden som gir umiddelbar kontakt med resten av verden og tilgang til all informasjon.

Johnson mener det på samme måte er umulig for oss som lever nå å se for oss endringene som kommer.

en hånd med engangshansker som holder en beholder brukt til transplantasjon av blod.

– Det mest forsvarlige vi kan gjøre, gitt at ingen vet hvordan KI vil påvirke oss, er å enes om at vi ikke ønsker å dø akkurat nå. Vi må ta én dag av gangen og beskytte livet her og nå.

Fokus på det grunnleggende

Mine tilmålte 10 minutter har allerede blitt til 20, og jeg avslutter med å spørre om han har noen flere konkrete tanker om fremtiden.

Enkelte transhumanister som Ray Kurzweil mener det på et tidspunkt vil være mulig for mennesker å laste opp bevisstheten til en digital verden. Mener Johnson at noe sånt vil være mulig?

– Jeg ønsker ikke å komme inn på transhumanisme.

– Det jeg er opptatt av er å legge seg i tide, spise sunt, trene, ikke se på porno, ikke spise ultraprosessert mat, ikke røyke, ikke vape. Jeg prøver å fokusere på det mest grunnleggende. La oss si ja til livet på nytt hver eneste dag, hvert minutt.

Kultleder, selger eller president?

Johnsons budskap har gitt ham en betydelig fanskare de siste årene.

Bryan Johnson sitter i en stol og med rør for blodoverføring koblet til hans venstre arm.

I Netflix-dokumentaren sier han spøkefullt at han har startet en kult. Den siste tiden har han hintet til planer om å grunnlegge en ny nasjonalstat basert på «Don’t die»- filosofien.

Jeg må innrømme at tanken umiddelbart høres ganske vill ut. En slik stat vil nødvendigvis måtte ha mange regler. Vil det ikke bli en totalitær dystopi?

– Vårt moderne samfunn er på mange måter en dystopi fra før av, kontrer Johnson, og peker blant annet på fallende fødselstall.

– Vi klarer ikke slutte å skrolle. Vi klarer ikke slutte å spise ultraprosessert mat. Vi bruker nikotin. Er ikke samfunnet slik det er nå en dystopi?

Bryan Johnson som sitter på en behandlingsseng i en grønn tskjorte og lysebrun bukse, og ser ut vinduet.

Han mener at fokuset på status og profitt gjør at store selskaper tjener penger på vår avhengighet av søppelmat, skjerm og legemidler. Samtidig forsvarer vi avhengigheten ved å fortelle oss selv at det er først når vi gjør destruktive ting at vi virkelig nyter livet.

– Vi «yoloer» oss selv inn i døden.

– Ok, så alternativet kan ikke bli verre?
– Du trenger ikke å være veldig god for å gjøre det bedre enn det samfunnet vi har nå, ler Johnson.

Når jeg ber han om ytterligere detaljer om «Don’t die»-nasjonen, sier han at han for tiden forbereder dette grundig sammen med teamet, men at han ikke kan si mer på nåværende tidspunkt.

– Det kommer mer informasjon i 2026, lover han.

Er det én ting som er sikkert om Bryan Johnson, er det at han er svært dyktig på markedsføring.