Bred enighet på Stortinget om totalberedskap: – Det er alvor nå

TILFLUKTSROM: Det er flertall på Stortinget om å oppheve vedtaket om byggestopp av tilfluktsrom fra 1998, og ilegge en plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg. Foto: Lise Åserud / NTB

Det ble et forlik om de brede grepene i Regjeringens totalberedskapsmelding.

• 

• Jørn E. Kaalstad

Tirsdag 29. april kl. 14:01

VG skrev i januar at Regjeringen vil øke mannskapsstyrken i Sivilforsvaret fra 8.000 til 12.000 personer i aktiv tjeneste. Da la Regjeringen frem stortingsmelding om landets totalberedskap. Bakgrunnen for satsingen er en respons på krig i Europa og generell økt usikkerhet.

Styrkingen av Sivilforsvaret er en av de største satsingene i meldingen. Den kommer som en forlengelse av den omfattende langtidsplanen for Forsvaret, som Stortinget vedtok enstemmig i fjor.

– Vi forsterker noe som vi vet virker, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til VG.

Statsminister Jonas Gahr Støre og daværende justisminister Emilie Enger Mehl møtte representanter for Sivilforsvaret i januar. Foto: Gisle Oddstad / VG

I tillegg er det enighet bak å ilegge eiendomsaktører plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg. Dette vil føre til økte boligpriser, mener eiendomsaktører, men daværende justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) mener alle må være med på å betale for egen beredskap.

I dag har beredeskapsmeldingen oppnådd et bredt forlik i Stortinget om de vesentligste punktene.

Dette er noen av de viktigste sakene som får flertall:

• Øke antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8.000 til 12.000 over åtte år.
• Lovfeste beredskapsråd i alle kommuner, regioner og kritiske samfunnsområder, hvor beredskapsaktører, frivillighet og næringsliv sammen skal forebygge, øve og håndtere kriser.
• Be Stortinget om å oppheve vedtaket om byggestopp av tilfluktsrom fra 1998, og ilegge en plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg.
• Øke tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten med 100 millioner igjennom en opptrappingsplan over 8 år. Det kommer i tillegg til 6 millioner i årets budsjett.

• Ha 50 prosent selvforsyningsgrad innen 2030 og trappe opp beredskapslagring av matkorn for 3 måneder innen 2029.
• Starte arbeidet med en ny cyberberedskapsordning i offentlig-privat samarbeid for å håndtere alvorlige cyberhendelser.
• Styrke nasjonal kontroll gjennom en ordning med forhåndsgodkjenning for kjøp av eiendommer som kan være særlig interessante for trusselaktører.
• I samarbeid med Forsvaret, styrke kontrollen på havet og i maritim sektor.
• Lage et nytt system for register over eierskap til eiendommer i Norge, som utfyller det nye registeret om hvem som er de faktiske eierne av bedrifter.
• Legge frem en strategi for å styrke motstandskraft mot desinformasjon og styrke befolkningens evne til kildekritikk.

<-Sandra Borch

Stortingsrepresentant (Sp)

– Vi må være forberedt på krise

– Det er alvor nå! Vi må være forberedt på krise og krig.

Det sier Sandra Borch (Sp) har vært saksordfører i Stortinget for totalberedskapsmeldingen.

– Hva er de to viktigste grepene i meldingen?

– Det er at vi fikk flertall for bygging av nye tilfluktsrom. Dessuten øke antall aktivt tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8000 til 12.000, sier hun til VG.

Det ble ikke flertall for forslaget om å lovfeste hjemmel til å pålegge sivil arbeidsplikt i sikkerhetspolitisk krise eller krig.

– Hvilke andre grep burde vært med i meldingen?

– Jeg er skuffet over at det ikke ble flertall for å etablere beredskapsbutikker, slik de har i Finland, sier Borch.

I Finland er det 300 slike butikker og felles for dem er at de har nødaggregater som gjør at de, for eksempel, kan selge mat når strømmen er borte.

– Dessuten, Regjeringen bør fremme en plan for å gjøre Norge mindre sårbart for sabotasje av strømnettet gjennom mindre krav til elektrifisering av samfunnet, sier hun.