Brann har endelig klart det: Nå blir det atter igjen Europa-fest i Bergen!

Etter sluttsignalet brøt hele Brann Stadion ut i en grenseløs eufori. For første gang på 18 år skal de spille i det aller gjeveste selskapet.
– Dette er så kult for Bergen, for Brann, for alle. Det er ikke pengene som betyr mest. Dette er historie, sier VGs ekspertkommentator Vegard Leikvoll Moberg.
Nystemten runget ut over stadion etter sluttsignalet.
– De er rørte, de er stolte, men det er også en lettelse. Snakk om å kjempe til siste slutt, kommenterer VGs Vegard Aulstad.
- Sendingen fra Bergen fortsetter etter kampen. Du kan se den i videovinduet øverst i saken.
Men det ble nervøst, så nervøst.
Brann hadde et fenomenalt utgangspunkt med 2–0 fra bortemøtet forrige uke.
Svenskene måtte angripe, og det gjorde de, mer og mer, la et stadig større press. 0–1 kom på et selvmål, og fra og med da ville hver scoring kunne knuse Branns Europa-drøm nok en gang.
I annen omgang hadde svenskene flere store sjanser. Thore Pedersen reddet på strek, utallige hjørnespark ble klarert og de øvrige avslutningene gikk over eller utenfor.
Helt på tampen av kampen fikk de straffespark etter en VAR-sjekk. Niklas Castro gikk opp, kunne sikre seieren ... og bommet.
Plutselig hadde Häcken noen minutter til å redde ekstraomganger. Det klarte de ikke.
Brann gjorde jobben – akkurat. Nå venter Europa League-playoff mot enten Legia Warszawa eller AEK Larnaca, som spiller klokken 21 i kveld.
Skulle de vinne, spiller de ligafasen i gjeve Europa League denne høsten. Men selv ved tap i neste runde, får de plass på nivå tre: Conference League.
Brann skal spille Europa, klubben kan le hele veien til banken når millionene renner inn, endelig har de brutt barrieren de har stanget i de siste årene.
Det var altså ikke pent for bergenserne.
Tidligere Bodø/Glimt- og Vålerenga-kjenning Amor Layouni herjet tidvis med Branns høyreback Denzel de Roeve.
De to spilte også hovedrollen i Häckens ledermål. Layouni headet på tvers i feltet, De Roeve var uheldig og styrte den i eget nett.
Branns høyrekant Ulrik Mathisen gikk i bakken i feltet ved mer enn én anledning.
Spesielt i første omgang mente han å ha et berettiget krav om straffe.
– Jeg blir dyttet med strake armer, så jeg synes den er ganske klar, sier Mathisen til VG i pausen.
Til slutt betydde akkurat dét lite.