Børsen trosser eskalering i Midtøsten: – Det unormale har blitt det normale

Mens Israel angrep Iran gikk både hovedindeksen og børsens nye yndling, rett til værs. Børsdirektøren tror dét kan bidra til flere børsnoteringer.

Børsdirektør Øivind Amundsen peker på at europeisk overregulering er og har vært den største hemskoen for noteringsmarkedet. Samtidig stiger Oslo Børs til stadig nye rekorder. Foto: Kira Bukina / Oslo Børs

Børsdebutanten Sentia steg over 14 prosent og bidro til å løfte børsen mot nye høyder.

Fredag morgen ble entreprenørselskapet notert på børsens hovedliste, over femten ganger overtegnet, og verdsatt til rundt fem milliarder kroner.

– Dette var gøy. Det er et selskap som det er stor interesse for, og det er lenge siden vi har hatt en ren «IPO» «IPO»Initial public offering - børsintroduksjon. i markedet, sier børsdirektør Øivind Amundsen til E24.

– Stillere enn ønsket

Geopolitisk usikkerhet, tollkrig og usikre renteutsikter har de seneste årene bidratt til full oppbremsing av nye selskaper på børs.

Så langt i år har kun Integrated Wind Solutions, Zelluna og i dag, Sentia, blitt notert på hovedlisten, mens Constellation Oil Services ble notert på Euronext Growth.

Amundsen erkjenner at det har stoppet opp etter «ekstremt mye noteringer» i 2020–21, og eksempelvis var 2023 det svakeste noteringsåret siden 2012.

– Vi, og bransjen generelt, opplever at det har vært mye stillere enn det vi hadde ønsket. Men, det er en syklisk verden vi lever i, sier han.

Vegrer seg

Amundsen håper og tror at børsnoteringen av Sentia markerer et taktskifte, som han også håpte med Norconsult ifjor, men som ikke skjedde.

Flere selskaper, også store selskaper, har sittet på gjerdet, men ingen tør å være den første til hoppe, før nå Sentia, ifølge ham.

– Vi ser at private equity ikke lenger er så hot. Hvis renten nå kommer nedover, og man får en stabilitet rundt Trumps tollbarrierer og inflasjonen, så tror jeg vi vil se flere noteringer etter hvert, hvis ikke noe spesielt skulle skje, sier Amundsen.

Jan Jahren, administrerende direktør i Sentia, ringte i klokken i fredag morgen for å markere noteringen på Oslo Børs’ hovedlistse. Foto: Thomas Brun NTB

Tross Israels angrep på Iran natt til fredag, stiger Oslo Børs mot nye høyder.

– Hvordan tror du nattens eskalering i Midtøsten vil påvirke utviklingen?

– Det var veldig store utslag da Russland invaderte Ukraina, og palestinerne i Gaza angrep Israel. Men det ser ut som at verden har blitt mer robust mot uforutsette hendelser, det unormale har blitt det normale, dessverre, sier børsdirektøren.

– Leve med

Han støttes av Adam Kostyál, Nasdaqs noteringssjef for Europa og børsdirektør ved Stockholmsbørsen, som har hatt flest nye børsnoteringer i Norden det siste året.

I første kvartal stod Sverige for 10 av i alt 15 noteringer i Norden, ifølge en rapport fra konsulentselskapet EY.

Børsdirektør Adam Kostyál, Stockholmsbørsen. Foto: Nasdaq Stockholmsbørsen

– I det korte bildet tror jeg at det kommer til være urolig, og jeg tror dessverre at vi har kommet i en verden der vi på en måte har lært oss med å leve med en geopolitisk uro, sier Kostyál til E24.

– Lykkes

Den svenske børsdirektøren mener usikkerheten rundt Trumps tollbarrierer har bidratt at noteringer har blitt utsatt. Flere AI-selskaper har også rigget seg for notering, forteller han.

– Vi ser en veldig sterk pipeline av selskaper som er klare for å trykke på knappen når timingen er rett.

– Det blir viktig for selskapene å forklare hvordan de påvirkes av tariffdebatten. Men, jeg tror vi kommer til å se en sterk slutt på året. Flere og flere selskaper opplever et sterkere sentiment, man tror at renten vil komme ned, og man ser at nå at børsnoteringene lykkes godt, sier Kostyál.

Fredag ble Enity Bank Group, tidligere Blue Step Bank, som for en tid tilbake kjøpte norske Bank 2, børsnotert på Stockholmsbørsen. Foto: Nasdaq Stockholmsbørsen

Mer forsvar

Både Stockholmsbørsen og Oslo Børs ser et potensial i at flere forsvarsrelaterte selskaper vil søke mot børs.

I lys av det den endrede geopolitiske situasjonen blant annet hele den europeiske forsvarsevnen oppgraderes betydelig. Dette innebærer massive investeringer.

– Det finnes mange selskaper som man ikke definerer som en del forsvarssektoren, men som er del av forsvarsinfrastrukturen. Vi kommer til å se flere forsvarsselskaper, men også flere «dual purpose»-selskaper og teknologiselskaper som kommer til å dra nytte av den investeringsbølgen, sier Kostyál.

– Sterk interesse

Amundsen stemmer i.

– Vi merker allerede sterk interesse rundt forsvar og aerospace, som Kongsberg-gruppen, og leverandører som Kitron og Norbit, som gjør det veldig bra. Den er en sektor som vi tilrettelegger for i enda større grad enn før, sier børsdirektøren.

Amundsen, her med kollega Arne Wessel-Berg inn fra sommerferie 5. august ifjor, da markedet plutselig raste. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Hva er det som gjør deg søvnløs?

– Man er selvsagt mest redd for krig, og ustabilitet over lengre tid er ikke bra. Men for markedene, og for Europa, er overregulering én av de største ufordringene, sier Amundsen.

– Overregulert

Han viser til Draghi-rapporten som etterlyser lettelser i det europeiske reguleringsregimet, og konsolidering for mer effektive markeder.

– Vi har overregulert oss i Europa, og lettelser i dette er kanskje det aller viktigste, i tillegg til markedet, til at vi skal få noteringsvirksomheten tilbake, sier Amundsen.

Han peker også på analyser utført av både Euronext Oslo Børs, Goldman Sachs og Financial Times.

De viser at selskaper kommer både likviditetsmessig og kostnadmessig bedre ut ved å notere seg i Europa, fremfor USA, ifølge Amundsen.

– I den sammenheng hjelper Trump oss. Hans politikk får kapitalen til å flyte til Europa, og det er en større vilje til å investere og notere seg her, sier børsdirektøren.