Bork er stolt «IFO» - professor tror ikke begrepet får fotfeste

På en av Los Tacos sine 12 filialer i hovedstaden sitter Bork Lillegaard (30) fra Bodø.

Han har bodd i byen i 11 år, og trives som en såkalt« IFO», på kanskje et av de minst autentiske stedene man finner i Oslos gater, påpeker han.

Uttrykket blir brukt om folk og oppførsel som viser at du ikke kommer fra hovedstaden, og Aftenposten beskriver begrepet «IFO» som et skjellsord som splitter byen.

– Begrepet kan være splittende, men det er en morsom observasjon på folks handlingsmønstre, synes Bodøværingen.

Lillegaard tar eierskap til slengbemerkningen, det er tross alt mindre «IFO» å anerkjenne at det man gjør er «IFO», mener han.

På et av de minst autentiske stedene i Oslo sitter IFO-en Bork.

– Så lenge man gjør «IFO»-greiene med selvtillit blir det kult – da må de som er imot
«IFO»-ene finne noe nytt å se ned på.

– Lag en trønderbar

I Torshovparken sitter det to studenter som er glad for at «FO-ere» endelig kan bite litt fra seg.

– Oslofolk har vært hakket på i mange år som kaffelattedrikkere som ikke vet noe om den virkelige verden, nå kan vi endelig slå tilbake.

Både Rami Chumber (25) og Truls Carlson (24) har vokst opp i Oslo.

«Sykt IFO» har de brukt lenge før «jævla Vink» skrev om det hevder de, og poengterer at dissen bør tas imot med humor.

I Torshovparken kan IFO-er møte FO-ere og lære litt av hvert.

Likevel er det en del grunnleggende ting du bør la være å gjøre for ikke å være «IFO» synes de, som å dra på Espressohouse på Oslo S.

– Lag en trønderbar! Som serverer Dahls, og med bart liksom, skyter Carlson inn som et forslag til «IFO»-ene.

Tror ikke begrepet får fotfeste

Professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på UiO, Per Gunnar Røe tror ikke «IFO» kommer til å feste seg.

– Merkelappen «IFO» er problematisk fordi den ser ut til å brukes om mennesker som flytter til Oslo for høyere utdanning, men gruppen med tilflyttere er mye mer mangfoldig enn det fremstår gjennom begrepet.

Hvis man løfter blikket litt historisk, er de aller fleste i Oslo innflyttere, eller etterkommere av innflyttere, påpeker Røe.

Får begrepet IFO rotfeste?

Han tenker at tilflytterne beriker Oslo, men poengterer at mennesker som er sultne på urbane opplevelser og flytter til Oslo, og tar høyere utdanning der, ofte bidrar til gentrifisering av steder som Grünerløkka og Tøyen.

– De vil kanskje ikke bosette seg i utkanten av byen mens de er i begynnelsen av sin yrkeskarriere, og det er bylivet de ønsker.

Hvis du er oppvokst i Oslo har du kanskje byen som en selvfølgelig identitetsmarkør, men hvis du flytter hit er det en måte å redefinere deg selv på, tror han.

– For de som kommer fra rurale strøk og små steder, kan det bety en «urbanisering» av deres identitet og kultur.

«IFO» å tro Grønland er skummelt

På Løkka sitter det tre stykker som alle er enige om at man kan spotte en «IFO» på bussen: La folk gå av før du går på, oppfordrer de.

Suzann Boutera Gaber (31) synes «IFO»-begrepet er morsomt, men hun synes ikke det trenger å bli en greie. Det er teit å begynne å stemple folk, tenker hun.

– Men du er «IFO» hvis du tror Grønland er skummelt.

Øverst: På Karl Johan er det mange som er IFO. Nederst: Suzann Boutera Gaber (til høyre) fra Oslo, Herman Ofstad Brynildsen fra Ås og Marléne Pedersen Chauviére fra Oslo.

Armon Hakimi (27) er fra Grimstad og har nylig lært seg rulleskøytenes kunst.

Hakimi har bodd i Oslo i snart to år, og tenker at han og andre må gjøre greia si uavhengig av «IFO»-stempelet.

– Og så får folk hive begrepet på det eller ikke, på en måte.

Armon ruller stort sett dit han skal.

Han synes også byen gir rom for å drive med hobbyer ikke alle andre driver med, som å farte opp og ned til Grefsenkollen på rulleskøyter. Begrepet «IFO» synes han er nokså teit.

– Halve Oslo er jo ikke fra Oslo uansett.