«Borgerkrig» på NHH om formuesskatten: – De tar helt feil

BERGEN (E24): Skatteforskerne og finansforskerne på Norges Handelshøyskole er i bitter strid om formuesskatten.

På Norges Handeslhøyskole er forskerne rykende uenige om formueskatten. Foto: Petronelle Halvorsen

Debatten om formueskatten har tatt fyr denne valgkampen.

På Norges Handelshøyskole (NHH) er det to tunge forskningsmiljøer, som står på hver sin komplett motsatte side i saken.

I 5. etasje i skolens høyblokk sitter skatteforskere. To etasjer over sitter gjengen som forsker på finans. Begge miljøene har sterke meninger om formueskattens påvirkning på norsk næringsliv.

Det lukter nærmest svidd i gangene.

Forskerne sitter i 5. og 7. etasje i den ikonsike bygningen, like utenfor Bergen. Foto: Petronelle Halvorsen

Skillelinjene er tydelige: finansforskeren mener næringslivet blir svært skadelidende av skatten. Skatteforskeren mener den ikke har noen store negative konsekvenser.

– Åpenbart

På kontoret til skatteforsker og professor Jarle Møen på Institutt for foretaksøkonomi er pulten full av papirstabler. Veggene er dekket av bokhyller med bøker.

Møen setter seg ned bak papirstablene, retter på tweedblazeren og begynner å snakke.

– Ingen kan bruke den skatten de betaler til å investere for. Det er åpenbart. Spørsmålet er hvor mye verdiskaping som går tapt for samfunnet.

Jarle Møen var selv student på NHH i sin tid. Nå holder han til på Institutt for foretaksøkonomi. Foto: Petronelle Halvorsen

Møen har selv vært student på NHH. I tillegg har han bakgrunn fra London School of Economics (LSE) og Harvard.

Han minner om at forskerne ved instituttet har stått sentralt i norsk og internasjonal skatteforskning tilbake til 1992. At de har vunnet prosjekter og blitt publisert i fremragende internasjonale tidsskrift.

Møen viser til forskning som sier at en godt utformet formuesskatt ikke fører til at mer verdiskaping går tapt enn ved annen skattlegging. Det er flere arbeider som underbygger dette, blant annet en artikkel publisert i International Tax and Public Finance i 2021.

– Skatten virker ganske nøytralt på investeringsbeslutninger. Dessuten treffer skatten eierne av de mest solide bedriftene. De som har de største formuene. De vil få finansiert gode prosjekter.

– De har veldig høy egenkapital i bedriftene sine, og det er derfor de må betale formuesskatt. En bedrift med lav egenkapital utløser jo ikke mye formuesskatt.

«Uklokt å uttale seg»

Uenigheten om formuesskatten på flaggskipet NHH går langt tilbake. I 2015 kom de to instituttene med vidt forskjellige høringssvar i forbindelse med skatteutvalget.

Også i denne valgkampen har forskerne boksehanskene på.

NHH-forskerne er ikke redde for å kaste meninger om formuesskatten i ansiktet på hverandre.

NHH-studentene har litt mer å gå på.

Det er ikke bare bare for E24 å finne studenter som vil snakke. En gjeng med cola-bokser og fleecevester mener det er «uklokt å uttale seg». De har tross alt en kommende karriere å tenke på.

I stortingsvalget for fire år siden fikk Høyre mer enn halvparten av stemmene fra Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen.

Det viste en meningsmåling studentavisen K7 Bulletin gjorde.

Vi har jo med landets fremtidige næringslivsledere å gjøre.

Finansminister Jens Stoltenberg tok en avstikker fra valgkampen, for å besøke NHH. Foto: Petronelle Halvorsen

Det er ikke en hvilken som helst dag på NHH. Selveste finansminister Jens Stoltenberg er på besøk.

Studentene strimler til. Det snappes i et voldsomt tempo.

Fanskaren kan tyde på at samtlige av studentene på denne skolen er hardbarka sosialdemokrater.

Borgerkrigen i høyblokken

– Jeg tror mange tror at NHH er veldig høyrevridd. Og det er kanskje en større representasjon av det her, men jeg vet at det finnes mange på venstresiden i politikken her også, sier Sondre Haukedal.

Han og Johanne Marie Haanes snakker gjerne med E24. De har begge nettopp startet på tredje året.

– Jeg tror konsensus blant studentene er som «borgerkrigen» man ser i høyblokka.

Sondre Haukedal og Johanne Marie Haanes er begge studenter ved NHH. Foto: Petronelle Halvorsen

Haanes nikker anerkjennende. Her er det i hvert fall enighet.

– Vi er klar over uenigheten og at det er ulike synspunkter og det er de også veldig åpne om her. Det er jo ikke noen gitt sannhet, sier hun.

De opplever at studentene på NHH er opptatt av formuesskatt.

– Det er mange ambisiøse mennesker her, sier Haanes.

– Det er mye snakk om den personlige økonomi-delen av formuesskatten her på NHH. Mange her er veldig glade i finans og hvordan det påvirker personlig økonomi. Hva er for eksempel gunstig å gjøre og ikke gjøre, sier Haukedal.

– De tar helt feil

Fra kontoret i 7. etasje har professor og finansforsker Karin Thorburn utsikt over Bergen sentrum.

Hun er også professor II ved Wharton, University of Pennsylvania, der hun underviser.

Hun er ikke redd for å delje løs på sine kolleger i etasjene under.

– Skattesenteret kommer med uttalelser basert på særskilt to forskningsartikler og begge to har fundamentale feil.

– De tar helt feil, sier hun og forklarer:

– De baserer sine påstander på en teoretisk modell av børsnoterte selskaper og savner grunnlag for å si noe om unoterte bedrifter.

Karin Thorburn er blant annet forskningsprofessor i finans ved NHH og adjunktprofessor ved The Wharton School of University of Pennsylvania. Foto: Petronelle Halvorsen

Det er ryddig på pulten og ikke mye papirer å ta av. Baksiden av det ene tilgjengelige dokumentet får duge. Thorburn begynner å tegne opp. Hun forklarer hva skatteforskerne har gjort feil.

– De har brukt meningsløse tall. Også sier de at formuesskatten ikke påvirker risikotagningen, sier hun.

Men hva er hennes argumenter for at formuesskatten er så skadelig for næringslivet?

Thorburn trenger ikke å tenke for å svare. Hun tegner opp et bilde av en bedriftseier i Norge og en som sitter i Sverige:

Begge må betale 22 prosent i selskapsskatt. Men den norske eieren må betale en prosent i formuesskatt. For å betale denne må det tas ut utbytte, som det igjen skal betales utbytteskatt av.

Janteloven

– Den svenske eieren har i dag en skatt på 22 prosent. Mens den norske eieren, med en egenkapitalavkastning på 10 prosent, må totalt må betale 40 prosent av selskapet sitt resultat i skatt, sier hun og legger til:

– Også skal disse to selskapene konkurrere med hverandre. Det sier seg selv hvem som kan investere mest for å sikre vekst og konkurransedyktighet.

Thorburn viser til at alle andre land i Europa, utenom Spania og Sveits, har fjernet formuesskatten.

– Alle har skjønt hvor skadelig den er. Det er bare Norge som ikke forstår dette. Eller, de har kanskje skjønt det, men det er så mye jantelov her.

Thorburn tar knapt pause når hun snakker. Hun setter pennen i papiret og ser strengt på E24s utsendte.

– Spør norske investorer. Deres selskap får beholde 60 prosent av resultatet, mens det eid av utenlandske investorer beholder 80 prosent. De norske når ikke opp i konkurransen. Dette påvirker priser og marginer, og det er svært negativt for næringslivet.

Karin Thorburn dømmer gjerne formuesskatten sønder og sammen. Og hun forteller gladelig hva hun syns om sine kolleger nede på skattesenteret: «de har publisert forskning som er helt irrelevant for disse diskusjonene».

– Det hadde ikke stått til en masteroppgave i finans engang, sier hun.

Helge Thorbjørnsen tiltrådte som rektor på NHH, 1. august i år. Foto: Petronelle Halvorsen

Skal ikke ha standpunkt

– Det er ganske god intensitet i interessen for dette ja, sier Helge Thorbjørnsen, NHHs ferske rektor.

– Dette er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag. Vi skal belyse og analysere ulike faglige ståsted og argumenter. Det ville vært trist hvis ikke NHH hadde fagfolk som var interessert i skatt.

Han understreker tydelig at NHH i seg selv ikke har noe standpunkt i debatten om formuesskatten. Og han anerkjenner at tonen i debatten kan bli hard.

– Forskere lever av å skyte ned hverandres argumenter. Men dette er folk som kjenner hverandre godt, og debatten oppleves nok som hardere og mer polarisert enn den faktisk er.

Ber om forskning

I 5. etasje sitter Jarle Møen og rister på hodet av finans-kollegaen.

– De har ikke publisert noe forskning på standpunktet sitt. For meg trenger de ikke å publisere dette i verdens beste tidsskrift. Noe av det vi diskuterer er en debatt om norske regler.

Han legger til:

– Dette er kompliserte ting. Hvis Karin (Thorburn journ.amn) har et poeng, så er det faktisk på tide å skrive en fagartikkel i tråd med etablerte standarder for hvordan man fører en vitenskapelig diskusjon.