Bønnfaller Norge etter Trump-utbruddet: – Zelenskyj gjorde meg stolt

3 hours ago 3

Kortversjonen

Kira Rudik frykter at ukrainske liv vil gå tapt fordi USA stopper å dele etterretningsinformasjon.
Hun er dypt fortvilet over Trumps forsøk på å fremstille Zelenskyj som en diktator.
Rudik oppfordrer Europa, inkludert Norge, til å handle raskt og sende mer militær og økonomisk støtte til Ukraina.

– Jeg var sjokkert da jeg så det på TV. Så begynte soldater fra frontlinjen å ringe til meg, sier Kira Rudik til VG.

39-åringen fra Vest-Ukraina leder Ukrainas tredje største opposisjonsparti.

Det er knappe to uker siden president Donald Trump anklaget Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj for å gamble med tredje verdenskrig.

– Jeg var totalt ærlig med de som ringte fra fronten. Det skylder jeg dem. De to siste ukene har vært veldig tøffe. Jeg trodde først at angrepene mot Zelenskyj var en del av Trumps forhandlingsteknikk. Men det har vist seg å ikke være riktig, sier hun.

Hun viser til at USA stoppet å dele etterretningsinformasjon med ukrainerne.

Det gjorde det vanskeligere for ukrainerne å varsle om innkommende missil- og droneangrep mot sivilbefolkningen, forteller hun.

Hun var krystallklar fra scenen på Venstres landsmøte på lørdag:

– Så nå er jeg livredd for at folk i Ukraina er dømt til døden fordi de ikke kommer til å høre sirenene, og ikke klarer å gjemme seg fra de russiske angrepene, sa Rudik.

Amerikanerne snudde på tirsdag og deler nå etteretningsinformasjon igjen.

Om Trump: – Ikke alene

Rudik er dypt fortvilet over Trumps anklage om at Ukrainas president var en diktator.

– Det stemmer ikke, sier hun.

I fredstid er Zelenskyj hennes rival. Nå står hun bak ham.

Hun ble dypt berørt av det hun mener er en samling hos ukrainere etter Trump-møtet i Det hvite hus.

– Zelenskyj sto opp for Ukraina. Jeg var utrolig stolt av ham. Han var ikke alene. Det ukrainske folk står bak ham, sier hun og fortsetter:

– Så begynte meldingene å komme inn fra europeiske statsledere. En etter en uttrykte de støtte. Når du sitter i bomberommet er det viktig å vite at du ikke er alene. Europa og Norge står bak oss, sier hun.

Tydelig oppfordring

Rudik leder det liberale partiet Holos, som er Venstres søsterparti i Ukraina.

Etter Russlands invasjon i 2022 gikk et bilde av henne med et automatvåpen verden rundt. Hun sa da at hun gjorde seg klar til å bruke det.

Hun har også glassbiter i kroppen, etter at vinduene i leiligheten hennes ble blåst inn i et russisk missilangrep.

Den liberale politikeren har en klar beskjed til Norge:

– USAs visepresident J.D. Vance gjorde det veldig klart på sikkerhetskonferansen i München at Europas sikkerhet er Europas ansvar. Frankrikes president Emmanuel Macron sier at Europa aksepterer dette ansvaret. Men nå må vi gå fra uttalelser til handling veldig raskt, sier hun og utdyper:

– Russland, Kina, Iran og Nord Korea jobber raskt. De deler informasjon og utvikler teknologi og våpen. Det må vi også gjøre, sier hun.

Norge økte denne uken Ukraina-støtten de neste årene til 85 milliarder kroner.

Venstre-leder Guri Melby sier at Norge i tillegg bør sende det vi kan av militært materiell til ukrainerne, som trenger det mest nå.

– Forsvarsministeren burde gått gjennom alt vi har på lager, laget en liste og spurt ukrainerne om de har behov for noe mer. Alt vi ikke trenger selv, bør vi sende til dem, sier hun.

Bør den norske pengestøtten til Ukraina heves over dagens nivå?aNei, 85 milliarder kroner, som Stortinget ble enige om, er riktig nivå for 2025bJa, det bør økescNorge bør gi 1000 milliarder kroner, som MDG har foreslåttdSenk støtten. Vi gir allerede for myeeVet ikke

Rudik svarer:

– Det tar tid å bygge forsvarsfabrikker og produsere våpen. Helst skulle vi ha fått alt dere kan avgi allerede i går, sier Rudik.

– Still dere gjerne disse spørsmålene: Er vi selv i krig? Nei. Har vi noe som kan brukes i krig? Ja. Kanskje vi skulle sendt dem til noen som faktisk kjemper en krig akkurat nå, sier hun.

Rudik sier at amerikanerne har snakket mye om mineralavtalen, men det er noe de ikke snakker om.

– Hva slags sikkerhetsgarantier er de villige til å gi oss? Hvordan kan de sikre oss at Russland ikke angriper igjen? Vi prøvde en våpenhvile i 2014. Det fungerte ikke. Hvis noen skulle ha betalt amerikanerne for krigen, så burde de ha tatt pengene fra Russland, sier Rudik.

– Hvorfor gjør de ikke det?

– Vel, det er vanskelig å angripe bøllen. Så de går etter dem som kjemper tilbake, sier hun.

– Kan Norge stole på USA?

– Krigen har lært oss i Ukraina flere viktige ting. For det første: Du må stole på deg selv. Og for det andre: Du må se hva folk gjør, ikke hva de sier, sier hun.

Rudik sier at motivasjonen til det ukrainske folk fremdeles er sterk etter snart tre år med fullskalainvasjon. Krigen startet med annekteringen av Krim-halvøya i 2014.

– President Trump prøver å si at Ukraina ikke har noe å si. Men en fredsavtale som er fremforhandlet uten oss, betyr ingenting. Hvordan skal dere presse oss til fred? Vi kapitulerte ikke da Russland invaderte i 2022. Nå har vi en mye sterkere posisjon, og vi kommer ikke til å kapitulere nå heller.

Les også: Ukraina er klare til å akseptere våpenhvile – ballen ligger hos Russland

Read Entire Article