Etter noen dager på hytta begynte det å bli lite mat og strøm på bilen, derfor dro Eric Knight ned til bygda for å fylle på.
– Det var ikke som forventa for å være ærlig. Jeg trodde i alle fall dagligvarebutikkene kunne serve noe mat, sier Eric Knight.
Men nesten hele Folldal kommune og mange i nordre Østerdalen og Gudbrandsdalen er strømløse på grunn av uværet «Amy».
Kunne vært føre var
Det ble litt krise for Eric Knight da han oppdaget at han heller ikke fikk ladet den snart strømtomme bilen. Han hadde håpa på at ladenettet fungerte litt annerledes enn det vanlige nettet, men der tok han feil.
– Det er jo egentlig litt dumt da. For når du får krisesituasjoner som dette, med tanke på alle elbilene som er i Norge om dagen, så blir det veldig vanskelig, sier han.
Han innrømmer at han kunne ha vært føre var, siden ekstremværet var varsla.
– Man tenker at ting ordner seg fort, sier han.
Alle butikkene i sentrum er stengt fordi de ikke har strøm.
Foto: Geir Olav Slåen / NRKHan har hytte uten strøm så han hadde merket ikke noe til strømbruddet før han kom ned til bygda.
Familiefaren fikk likevel hjelp. Han kjørte til det eneste området i kommunen som er koblet på et annet nettverk enn resten av kommunen. I bygda Dalholen har de fortsatt strøm og en liten nærbutikk. Og det ble redningen for Eric Knight.
Det store bildet: Beredskap og klima
Hyppigere og mer intenst uvær.
Kort fortalte er det hva Norge har i vente, ifølge klimavitenskapen.
Mer nedbør, mer flom, mer skred. Mer av herjingene som kom med ekstremværet «Hans».
Cornelius Poppe / NTB
Hvor ille blir det?
Det er i stor grad avhengig av klimagassene verden slipper ut i årene som kommer. Veldig enkelt sagt: jo mer utslipp, jo varmere klode, jo villere vær.
Men uansett må vi forberede oss på et mer ekstremt klima.
NTB
Hvordan det?
Hvis alle verdens land kutter det de har lovet, ligger vi an til en oppvarming på 2,9 grader. Og ekstremværet vi opplever i dag, skjer i en verden som er varmet opp 1,1 grad.
Selv verden mest ambisiøse klimamål, går ut på å stoppe oppvarmingen på 1,5 grad.
Frode Meskau / NRK
Med andre ord:
Det er ikke lenger nok å bare kutte utslipp. Samfunnet må tilpasse seg endringene som kommer også. Og som DSB påpeker, med flere uvær som kan slå ut strøm, vann, kommunikasjon og transport – bør hver enkelt av oss også være forberedt.
Har ikke satt krisestab
Selv om nesten hele kommunen er strømløse har ikke Folldal satt krisestab.
– Vi har strømaggregat på sjukehjemmet, sier ordfører Kristin Langtjernet.
Ordfører i Folldal Kristin Langtjernet.
Foto: Magnus Ekeli MullisNord-Østerdal er, ifølge Statsforvalteren i Innlandet, det området i Innlandet som lørdag er hardest rammet av uværet.
Halvparten av de 15 000 som er strømløse på grunn av vinden i Innlandet bor i Nord-Østerdal. Men vinden har merkes godt i hele fylket.
En familie i Lillehammer våknet med et brak da et tre ble revet mot huset deres. Ingen i huset ble skadd, men huset fikk skader på taket.
Politiet melder om at deler av taket på Shell/7-Eleven på Rudshøgda i Ringsaker blåste av i lørdag formiddag. Politi og brann har vært der og sikret bygget. Heller ikke der ble det skader på annet enn taket.
Fikk tre over huset
Politiet i Innlandet har gjennom natten mottatt et tjuetalls meldinger om trær som har blåst ned og sperret forskjellige veger. Det er ikke meldt om personskader i forbindelse med dette. Skadene er meldt inn fra hele fylket fra Dombås og Tynset i nord til Kolbu og Kirkenær i sør. Vegmyndighetene jobber fortløpende med å få ryddet opp på de angitte stedene.
På E6 ved Dovreskogen veltet et tre i vegbanen lørdag morgen.
Foto: Even Lusæter / NRKFylkesberedskapssjef hos Statsforvalteren i Innlandet Asbjørn Lund sier de får rapport om at det er snøfall i noen områder, og råder folk til å la bilen stå. Hvis de må ut å kjøre i høyden bør de ha vinterdekk.
På fylkesveg 51 ved Lemonsjøen har snøen lagt seg på vegbanen.
Foto: Even Lusæter / NRKDe eneste stengte hovedvegen foreløpig E 136 over Lesja og Valdresflye. Men siden vinden fortsatt har godt tak kan trær fortsatt velte over vegen.
– Det er noen stengte småveger her og der, så folk bør orientere seg før de kjører ut, sier Lund.
Uværet gjør at Dovrebanen er stengt mellom Trondheim og Hamar. Det blir heller ikke organisert alternativ transport inntil videre på grunn av vindforholdene over fjellovergangene.
Kan miste telefonforbindelsen
Fylkesberedskapssjef hos Statsforvalteren i Innlandet, Asbjørn Lund, sier det foreløpig ikke er meldt om alvorlige hendelser i forbindelse med uværet.
Men han mener det er viktig at folk nå forbereder seg på at de kan bli strømløse. Det betyr at mobiltelefonen heller ikke virker.
– Det er viktig å forberede seg på at også telefonen kan bli borte, sier han.
Fylkesberedskapssjef hos Statsforvalteren i Innlandet Asbjørn Lund.
Foto: Ruth Barsten / Ruth BarstenHan minner folk på at 112-nummeret fungerer uansett hvilket telefonselskap man har. Hvis ingenting annet fungerer kan man oppsøke naboer eller trekke ned mot kommunesentrumet eller på oppmøtesteder hvis kommunen har publisert det.
Vinden er ventet å løye i løpet av ettermiddagen, men det er meldt om store nedbørsmengder.
Det store bildet: Hva hvis vi ikke klarer 1,5-gradersmålet?
De siste årene har temperaturen i verden nærmet seg grensen på 1,5 graders oppvarming farlig raskt.
Selv om få nå tror at vi kan klare det ambisiøse målet fra Parisavtalen for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, er ikke alt håp ute.
Sveip videre for å forstå hva temperaturøkningen betyr, og hva vi kan gjøre med det.
Javier Ernesto Auris Chavez / NRK
1,5 grader
At temperaturene i verden stiger med 1,5 grader fra førindustriell tid, høres kanskje lite ut.
Men allerede ser verden konsekvenser som hyppigere og kraftigere ekstremvær, og isbreer som smelter og vil bidra til økt havnivåstigning. Her i Norge merker Norsk klimaservicesenter en økning i styrtregn.
I 2023 var temperaturen 1,45 varmere enn førindustriell tid.
To grader
For hver grad temperaturen stiger, blir konsekvensene verre.
Dersom temperaturen stiger med to grader fra førindustriell tid, sier forskningen blant annet at nesten alle tropiske korallrev på grunt vann vil forsvinne. Ekstrem varme som tidligere bare skjedde én gang i tiåret, kan vi vente oss omtrent annenhvert år.
To graders oppvarming truer også matsikkerheten i deler av verden. FNs klimapanel sier Arktis kan oppleve én isfri sommer hvert tiår med denne oppvarmingen
Tre grader
Hvis verden klarer å gjennomføre klimakuttene de har lovet, slipper vi å oppleve en global oppvarming på tre grader. Ifølge UNEP er tiltakene nok til å stanse oppvarmingen ved 2,6 grader.
Tre graders oppvarming er et dramatisk scenario der mange opplever dødelige hetebølger årlig. Det anslås 96.000 heterelaterte dødsfall bare i Europa. Sjansen for at vi når såkalte vippepunkter med store, irreversible endringer i klimasystemet, er også betydelig større.
Truls Alnes Antonsen / ©
Er det bare å gi opp, da?
Stadig færre tror vi kan klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Det betyr ikke at det ikke nytter å gjøre noe. For hver desimalgrads oppvarming verden klarer å unngå, vil gjøre konsekvensene ett hakk mindre alvorlige.
Verdens ledere har lovet å innføre store klimakutt. Selv med dagens politikk, vil verden fortsette å varmes opp. Men jo mer vi klarer å gjøre, jo mindre blir konsekvensene.
Publisert 04.10.2025, kl. 14.22