Blinde og døve Noah (21) studerer fysikk og matematikk – mangler tilrettelegging

Noah Arnøy studerer fysikk og matematikk ved NTNU i Trondheim.

Ifølge studentavisa Under Dusken, som først omtalte saken, er Noah trolig den første blinde studenten i Norge som tar denne typen ingeniørfag.

Arnøy forteller at overgangen fra videregående skole til universitetet ble stor.

– Jeg var nok litt naiv, for jeg skjønte ikke hvor vanskelig det faktisk skulle bli å gjøre alt alene, sier Noah.

Starten ble langt tøffere enn han hadde sett for seg.

Det første året endte med stryk i flere fag.

– Jeg fikk ikke lest pensum, gjort oppgaver eller egentlig studert i det hele tatt. Så jeg gjorde ingenting av det som var en del av studiet, sier han.

Må kjempe for tilrettelegging

Einar Rye er ansatt som Noahs lese- og skrivesekretær gjennom Nav.

Han fungerer også som faglig veileder, tilrettelegger og koordinator – og må formidle avansert matematikk og håndtere mye av det administrative rundt studiet.

Einar er også selv student, og gjør arbeidet ved siden av egne studier.

Sammen må de bruke store mengder tid på tilrettelegging.

– Dette er ikke en vanlig lese- og skrivesekretær-jobb. Du må forstå matematikk på høyt nivå for å kunne hjelpe, forteller Einar

Hvert semester må de forhandle med nye emneansvarlige for å få pensum og lab-oppgaver gjort tilgjengelig.

– For hvert fag må Noah selv sørge for at alt blir tilrettelagt. All den administrative jobben må gjøres på nytt hver gang, sier Einar.

– All tida som egentlig skal vært brukt på selve faget, legger Noah til.

Dette er ikke uvanlig, ifølge Norges Blindeforbund.

– Veldig mange studenter opplever å måtte stå for tilrettelegginga sjøl. De må komme opp med løsningene og kjempe det gjennom, sier forbundsleder Terje Andre Olsen.

– Det viser barrierer som ikke handler om syn, men om manglende tilrettelegging, sier Olsen.

– Må vurderes individuelt

Ved NTNU peker enhetsleder Reidar Angell Hansen på at tilretteleggingen er individuell.

– Tilretteleggingen skal tilpasses den enkelte studenten. Det kan oppleves som personavhengig, fordi man må gjøre vurderinger i hvert enkelt emne og studieprogram, sier han.

Han understreker samtidig at faglige krav må ligge fast.

– Det er viktig at tilretteleggingen ikke går på bekostning av de faglige kravene. Derfor må det gjøres en ny vurdering for hvert emne.

Hansen sier NTNU er avhengig av samarbeid med studenten selv.

– Studenten kjenner sine behov best, og vi er avhengige av tett dialog med både studenten og fagmiljøene.

NTNU ønsker ikke å kommentere Noahs konkrete sak, og viser til taushetsplikt.

Mangler kompetanse

Problemer med tilrettelegging har også skapt utfordringer for eksamen.

Ved én anledning skal NTNU ha nektet å gi fra seg eksamensoppgaven på forhånd til en oversetter.

Løsningen ble at sekretæren måtte lese opp oppgavene og skrive ned svarene til Noah dikterte, mens en vakt så på.

Også i laboratorieundervisning møter han hindringer.

– Jeg får ikke tilgang til utstyret eller det som skal brukes. Da blir det vanskelig å få gjort det som faktisk er en del av faget, sier Noah.

NTNU har tidligere uttalt at de ikke har kompetanse til å produsere eksamensoppgaver i punktskrift selv.

Terje Andre Olsen mener dette er et kjent problem.

– Det er regler om at alt materiell skal være universelt utforma, men det er jo ikke det, sier han.

Einar mener konsekvensene blir tydelige:

– Hvis du ikke får lest pensum, så har du i praksis null sjanse til å bestå eksamen, sier han.

Fant løsning i teknologi

Tross motgangen har de opplevd et gjennombrudd.

Løsningen lå i språket LaTeX, et digitalt verktøy forskere bruker for å skrive kompleks matematikk.

Tidligere var Noah avhengig av at noen forklarte hver eneste figur.

Nå kan han lese matematikken direkte som «råtekst».

– Hvis jeg får det jeg kan lese under fingrene, så er det null problem, sier han.

– For første gang kunne han lese et kapittel helt alene. Det gir et skikkelig motivasjonsløft, forteller Einar.

– En mer krevende vei

For Noah handler det ikke bare om manglende syn.

Han har også en hørsel som stadig blir dårligere.

– Jeg kommer til å miste så mye hørsel at situasjonen vil bli enda mer utfordrende. Derfor er det utrolig viktig at arbeidet med tilgjengeliggjøring gjøres nå, sier han.

– Jeg bruker mer energi på absolutt alt. Selv det å komme seg fra A til B krever planlegging og hjelp, sier Noah.

Noah og Einar jobber faste økter hver uke for å holde tritt med studiet.

Einar beskriver det som en kamp på to fronter.

– Vi bruker masse tid på tilrettelegging, eksamenskontor og emneansvarlige i tillegg til det faglige. Det er en enorm ekstrakostnad i tid og energi, sier han.

– Dette blir et ekstra prosjekt, og det er egentlig ikke levedyktig i lengden.

Olsen bekrefter bildet:

– Synshemmede studenter har mulighetene, men det er en mye mer krevende vei. I tillegg til det faglige må man også være sin egen tilretteleggingskonsulent.

– Dette er ikke en vanlig lese- og skrivesekretær-jobb. Du må forstå matematikk på høyt nivå for å kunne hjelpe.

Etterlyser ansvar

Noah at systemet fortsatt er for tilfeldig.

– Det er ikke en oppskrift for hvordan jeg skal gjøre et fag. Hver gang jeg starter på noe nytt, må jeg begynne helt på nytt, sier han.

– Det burde ikke være improvisasjon hver gang en blind student begynner, sier Einar.

Terje Andre Olsen i Norges Blindeforbund er tydelig:

– Universitetet har ansvar for at studiet skal være universelt utforma, og for å gi nødvendig tilrettelegging.

– Hør på Noah. Han vil ha mye å si om hva som fungerer.