Ble truet til taushet - nå snakker hun ut

For en uke siden skjedde noe uventet i fengselet der Rula Hussanein satt innesperret.

Plutselig fikk ikke de palestinske fangene i det israelske fengselet lov til å snakke med sine advokater. De mistet all kontakt med utsiden.

Hva var i ferd med å skje?

Utenfor, sist søndag, hørte de tunge skritt i korridoren.

– Soldatene åpnet dørene én etter én, og de ropte opp navnene våre, forteller hun da VG møter henne på Israel-okkuperte Vestbredden denne uka.

– Da de tok meg ut, så jeg sollys for første gang på mange dager. Jeg kjente frisk luft på ansiktet mitt, og det var en merkelig følelse, sier Rula Hassanein til VG.

De ble ført til en liten buss, men ble sittende i flere timer før de kjørte. Vinduene var tildekket.

Fremdeles visste ingen av dem at de var en del av en stor verdensbegivenhet: utvekslingen av palestinske fanger mot israelske gisler - selve nøkkelen i våpenhvileforhandlingene i Gaza.

Utenfor fengselet ventet hundrevis av palestinere, medier og familier. Timer tidligere hadde tre israelske gisler blitt løslatt fra Gaza fra Hamas. Nå skulle de palestinske fangene bli utlevert.

I en bygning ble Rula og de andre fangene, ifølge henne, tvunget til å se et videoopptak med truende innhold, gjentatte ganger, mens de satt med hendene bundet.

Ofer fengselet hvor fangene ble løslatt fra. Foto: Ammar Awad / Reuters

– Etter videoen ble vi beordret til å knele på gulvet med hodene senket. Vi forble i denne stillingen lenge, til noen av oss mistet følelsen i føttene.

Til slutt kom øyeblikket alle hadde ventet på.

De var fri.

Foto: Leo Correa / AP

– Jeg så datteren min vente på meg, og jeg løp mot henne og holdt henne tett inntil meg.

Etter ti måneder i et israelsk fengsel fikk hun se den lille datterens ansikt, ettåringen Elia.

Like før Rula ble sluppet fri, sier hun at hun ble advart mot å gjøre intervjuer av de israelske fangevokterene. Det kunne føre til at hun ble arrestert igjen, noe også flere andre palestinske fanger skal ha fått beskjed om.

Utenfor fengselsmuren gjorde også israelske myndigheter det klart at det ikke var lov å feire at de palestinske fangene ble sluppet fri. Israelske sikkerhetsstyrker brukte også tåregass mot ventende familier utenfor fengselet.

Hun ønsker tross advarslene å fortelle sin historie.

– For meg har det vært viktig å fortelle hva som skjedde der, og hvilke lidelser noen fangene gikk igjennom.

Det har gått et par dager når VG møter familien på Vestbredden. Hun har ennå ikke kommet helt hjem til Betlehem, da det er satt opp veisperringer mellom byene på Vestbredden.

Over hele Vestbredden har Israel de siste dagene startet en storstilt militæraksjon mot væpnede palestinske grupper.

Stemningen er anspent.

90 palestinske fanger er løslatt fra israelske fengsler, i bytte mot tre kvinner holdt av Hamas i Gaza.

Dette er bare første runde.

Nå kommer historiene til de palestinske fangene fram, og til VG forteller 31-åringen om mishandling og ydmykende behandling i overfylte fengselsceller.

VG kan ikke ettergå eller bekrefte hennes historie og beskrivelser fra hennes tid i fangenskap. Samtidig stemmer det med funnene til flere internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, og til FN, som utga en rapport i sommer. De fant utstrakt mishandling og tortur mot palestinske fanger.

Ofte holdes de uten en dom.

Frem til juni 2024 holdt israelske myndigheter 9440 palestinere i israelske fengsler, ifølge den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’tselem.

Rula er til daglig journalist og redaksjonell leder, og har skrevet for blant andre Al Jazeera og den palestinske avisen Wattan.

Hun ble pågrepet etter at hun hadde delt poster i sosiale medier i 2022 og 2023. Til slutt ble hun dømt av en israelsk militærdomstol for «oppvigleri».

31-åringen ble dømt til elleve måneder fengsel og måtte forlate datteren, som da var ni måneder gammel.

Hun forsøkte å forklare at hun ikke kunne forlate barnet, som hun fortsatt ammet og som hadde helseproblemer.

– Jeg prøvde å holde meg rolig og ba dem tenke på barnet mitt. Men de viste ingen nåde, sier Rula.

Hun beskriver å bli fraktet i en politibil med håndleddene stripset og bind for øynene.

– Jeg visste ikke hvor de tok meg, og hver gang jeg prøvde å spørre, ropte de på meg om å holde kjeft, hevder hun.

I flere timer satt hun i et kaldt og skittent rom, med hendene festet til stolen hun satt på.

– De forklarte ikke hvorfor jeg var der eller hva som foregikk. Avhøret var raskt og fylt med trusler. De truet med å gjøre livet mitt til et helvete hvis jeg ikke innrømmet noe, selv om det ikke var sant, forteller hun.

Til VG forteller hun om flere krenkende episoder mens hun satt fengslet. Hun hevder blant annet at de ble tvunget til å vente nakne når klær skulle vaskes, om nakenvisitasjoner, og nedsettende og nedverdigende språkbruk.

– De anklaget meg for ting jeg ikke hadde gjort, og sa at de hadde bevis, men de viste dem aldri. Hver gang jeg prøvde å forsvare meg selv, truet de meg med at jeg aldri ville få se barnet mitt igjen.

– Jeg klarte ikke å sove på grunn av kulden og frykten, og jeg tenkte på barnet mitt hele natten. Vaktene gikk forbi med noen timers mellomrom og ropte på meg for å holde meg våken.

Etter de tre første månedene, begynte hun å glemme detaljer i datterens ansikt.

Når VG møter henne nå, har hun Elia på fanget, en begeistret liten jente med mørke krøller og bredt smil.

De fikk ikke sett hverandre på ti måneder. Å forklare hvordan det har vært, gir moren tårer i øynene.

Dagene etter løslatelsen har handlet om å gjenoppbygge et forhold til datteren, som hun ikke har sett på nesten et år.

– Jeg bærer henne hele tiden og forsøker å gjøre opp for dagene jeg har vært borte fra henne. Etter hvert som dagene har gått, har datteren min begynt å bli vant til at jeg er der igjen. Hun smiler til meg og ber meg være ved siden av henne hele tiden.