Ble feilaktig anklaget for AI-juks – mistet studieåret

1 hour ago 4

Psykologistudentene Hans Hubak Fausel (28) og Isak Mosand Fridstrøm (26) ble feilaktig anklaget for AI-juks på bacheloroppgaven.
Mistanken medførte at deres plan om å starte på masterstudier gikk i vasken.
Selv om de ble frikjent, mistet de et helt studieår.
Universitetet beklager konsekvensene, men sier de har fulgt gjeldende retningslinjer.

– Da vi først ble mistenkt for juks, kunne vi ikke tro det. Vi tullet det bort og tenkte universitetet kom til å droppe mistanken med en gang.

Men det tok flere uker å få oppklart misforståelsen etter at de leverte bacheloroppgave i psykologi ved Universitetet i Innlandet i fjor vår. Planen deres om å ta fatt på master gikk i grus, og graden måtte settes på pause.

I dag mener de to at universitetet er ansvarlig for at de i etterkant mistet et helt studieår.

Fausel og Fridstrøm, som tidligere har fortalt historien sin til Khrono og Adressa, sier fuskeanklagene universitetet kom med, var spesielle.

– Vi ble ikke anklaget for plagiat, men på bakgrunn av sensors subjektive vurdering av språk og form trodde de vi hadde «kjørt teksten inn i ChatGPT» for å få en mye bedre oppgave enn vi kunne ha skrevet selv.

Det var langt fra sannheten, sier de til VG.

«Mangler særpreg eller språklige avvik»

VG har fått tilgang til sensors vurdering om AI-juks i bacheloroppgaven.

Her står det blant annet at «alle interne varsellamper for AI-generert tekst gikk av ved første gjennomlesing». Det vises til at teksten er skrevet i «et konsekvent avansert, formfullendt og presist akademisk språk», uten skrivefeil, uklare formuleringer eller variasjon i språket.

Vurderingen peker også på at oppgaven «mangler særpreg eller språklige avvik som normalt forekommer i studentarbeid», og at den «fremstår stilistisk homogen på en måte som er karakteristisk for AI-modeller».

Fausel og Fridstrøm legger ikke skjul på at de brukte AI til å lage diagrammer for å illustrere funn.

– Men dette er helt greit så lenge man kildefører riktig.

De sier de ellers fulgte studiets og veileders oppfordring om å holde seg unna AI, og at bacheloroppgaven krevde mye av dem som studenter.

– Det er den heftigste skriveoppgaven vi har jobbet med. Vi brukte også mye tid på å diskutere språk og skrivestil.

Fikk ikke svar

Begge ønsket å starte på master høsten 2025, men de ville ikke få karakter eller vitnemål før mistanken om juks frafalt.

Gjennom sommeren fikk de imidlertid ikke svar fra universitetet, til tross for flere henvendelser og purringer. Saksbehandleren deres var på ferie.

– Etter hvert ble vi mer og mer stresset. Det lå i bakhodet hele sommeren.

Studentene ba om et møte med fakultetet, og tilbød å dele dokumenter og skrivelogg. Men de fikk kun gi en skriftlig uttalelse.

Til slutt ble det klart at saken ikke ville avgjøres i tide, innen fristen for ordinært masteropptak 1. juli.

Da saken endelig ble henlagt, fordi det «ikke var tilstrekkelig grunnlag for å opprettholde mistanken mot studentene,» var det gått to måneder.

Ønsker bedre rutiner

Det er flere som «sikkert jukser med AI», tror studentene, som sier de har forståelse for at mange saker kan være vanskelige for universitetene.

Tall TV2 har hentet inn fra de ti største studiestedene i Norge, viser at nesten halvparten av all fusk ved universitetene nå skjer ved bruk av AI.

– Men det bør være mulig å raskt filtrere bort saker uten bevisgrunnlag, utover oppfatningen om at «det ser ut som AI», sier Fridstrøm.

Har du blitt anklaget for å jukse på en oppgave?

aJa, men med god grunn!bJa, selv uten at jeg hadde juksetcNei, det har heldigvis aldri skjedddJeg er ikke student

Ifølge studentene, hevder Universitetet i Innlandet at de fulgte regelverket.

Fausel og Fridstrøm sier de likevel ønsker å søke om erstatning, og etterlyser bedre rutiner for å håndtere mistanke om AI-juks.

De påpeker at ingen studenter bør oppleve å få sensuren holdt tilbake uten bevis og mener et lovverk som bedre ivaretar studentene, er på sin plass.

– Saker som vår faller mellom to stoler, og man kan ende opp uten vurdering og rett til hjelp.

58 prosent av studentene har ikke fått opplæring i AI

Norsk studentorganisasjon har gjennomført en undersøkelse sammen med Sentio angående bruk av AI blant norske studenter.

Der kommer det frem at 76,5 % av studenter bruker AI i sin studiehverdag.
Undersøkelsen viser også at 58 % ikke har fått opplæring i bruken av AI.

– Vi er kritiske til at vi ser en økning i fusk ved bruk av AI men at hverken regjeringens AI-utvalg eller utdanningsinstitusjonene tar dette på alvor, ved å gi studentene god etisk og faglig opplæring, sier politisk rådgiver Åste Solheim Hagerup til VG.

Dette er «som å kjøre bil uten lappen», sier hun.

– Vi tenker dette er ansvarsfraskrivelse fra flere hold. Vi opplever at sektoren i større grad vil gå tilbake til gamle metoder og avvikle hjemmeeksamen, enn å tenke nytt og kreativt og satse på opplæring.

Kilde: NSO.

Beklager store konsekvenser

– Vi forstår godt at studentene opplever dette som svært belastende, særlig når utfallet blir at mistanken frafalles, sier prodekan Ingeborg Flagstad ved Handelshøgskolen Innlandet, til VG.

– Samtidig er vi forpliktet til å ta alle mistanker om fusk på alvor og behandle dem grundig. Vi ser at konsekvensene for studentene i denne saken ble store, og det beklager vi.

Ingeborg Flagstad

Prodekan for utdanning ved Handelshøgskolen Innlandet, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap.

Flagstad sier saken til Fridstrøm og Fausel er behandlet i tråd med gjeldende retningslinjer, og at mistanke om AI-bruk vurderes på samme måte som andre former for fusk.

– Vi mener retningslinjene gir et godt grunnlag både for å avdekke juks og for å beskytte studenter mot feilaktige anklager. Samtidig er dette et område i rask utvikling, og vi jobber med å videreutvikle praksis i takt med endringer i teknologi og vurderingsformer.

– Vanskelig å vurdere

– Det er ofte tillatt for studentene å bruke AI i en viss grad. Men når det fører til fusk, kan være vanskelig å vurdere. Det er som å måle lengden på en strikk, sier advokat Magnus Stray Vyrje til VG.

Han har representert flere studenter i fuskesaker, og mener det er kritisk at universitetene har ulike retningslinjer og praksiser for å slå ned på AI-juks.

Magnus Stray Vyrje

Advokat

– Min opplevelse er at fuskesakene om AI-juks ofte baseres på magefølelse og ukvalifisert synsing.

At studenter kan bli utestengt fra universitetet, kan få store konsekvenser både for den enkelte og på et samfunnsøkonomisk nivå, mener advokaten.

– Og dersom studenter har blitt utestengt uten grunn, er det problematisk dersom dette ikke får konsekvenser for utdanningsinstitusjonene.

– Kan påvirke rettssikkerheten

Leder i Norsk studentorganisasjon, Sigve Næss Røtvold, mener det er uakseptabelt at studenter kan risikere å bli holdt tilbake i studieløpet imens en fuskesak behandles.

– Slik kan vi ikke ha det. Man må bli ansett som uskyldig til det motsatte er bevist.

Studenter bør kunne søke seg videre med en midlertidig karakter, sier Røtvold, som også peker på behovet for økt opplæring i bruk av AI.

– At universitetene har for dårlige retningslinjer rundt AI, kan dessverre også påvirke rettssikkerheten til studentene.

AI kan føre til at studenter blir feilvurdert

Regjeringen har satt ned et utvalg om AI i høyere utdanning.

I de foreløpige vurderingene, kommer det frem:

At generativ AI utfordrer etablerte vurderingspraksiser i høyere utdanning, ved at det kan bli vanskeligere for universitetene å vurdere hva studentene har lært, og hva som faktisk er deres arbeid.
AI kan også gi utfordringer med tanke på fusk.
AI-verktøy kan føre til at studenter blir feilvurdert, og kan også føre til at studenter kan bli mistenkt for fusk selv når de har brukt AI i samsvar med utdanningsinstitusjonens regler.
Ved mistanke om fusk må fuskesaksbehandlere, nemnder og domstoler vurdere
om eksamensreglene har blitt brutt, målt opp mot et beviskrav om at det må være overveiende sannsynlig.
Utvalget understreker at studentenes rettssikkerhet står sentralt, men at det også kan være problematisk om det er umulig å avdekke brudd på eksamensregler.

Kilde: Notat fra utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning, med anbefalinger om eksamen, sensur og karakterbegrunnelse.

Read Entire Article