Ble disse statuene knust i sinne?

Ble de ødelagt av Hatshepsuts rasende etterfølger eller ligger det noe annet bak? 

Et eksempel på en smadret statue som ble avdekket på 1920-tallet. Dette er Hatshepsut. (Foto: The Metropolitan Museum of Art, Department of Egyptian Art Archives/Wong 2025/Antiquity)

Et av de mest spektakulære byggverkene som fortsatt finnes fra gamle Egypt, er Hatshepsuts tempel ved byen Theben. 

Det flere hundre meter lange gravtempelet ble bygget rundt år 1500 f.Kr. Det ble gravd ut rundt år 1900, og man kan fortsatt besøke det digre komplekset. 

Da tempelet ble gravd ut, bemerket arkeologene at statuer av Hatshepsut var knust.

Hun var en svært mektig farao, og teorien gikk ut på at etterfølgeren og nevøen Tutmose III satte i gang et program for å fjerne navn, ødelegge bilder og statuer. 

Forskerne kaller det mulig «systematisk ødeleggelse». I en ny studie går en Midtøsten-historiker gjennom funnene fra utgravningen.

Hva er egentlig disse ødeleggelsene? Er de virkelig et uttrykk for sinne?

Eller føyer de seg inn i en rekke med egyptiske tradisjoner som varte mye lengre enn denne ene maktovergangen? 

Det digre gravtempelet. (Foto: By Andrea Piroddi - Own work, CC BY-SA 3.0)

Ødelagte ansikter

Å finne ut hvorfor folk gjorde som de gjorde for flere tusen år siden, er en vrien oppgave. 

Hvorfor markerte for eksempel folk barnegraver med steinsirkler i Østfold for flere tusen år siden? Les mer om dette på forskning.no. 

Mellom 1922 og 1928 ble mange av Hatshepsut-statuene gravd ut. Noen statue-ansikter var i så mange biter at datidens arkeologer mente de måtte være knust i sinne. 

Men mange andre funn fra utgravningen er i konflikt med dette synet, ifølge forskeren bak den en ny vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Antiquity. 

Det ble blant annet funnet mange andre statuer som var i langt bedre stand. Noen mangler bare noen biter eller har noen få skader i ansiktet. 

Noen biter av statuer har dukket opp igjen som gjenbrukte bygningsmaterialer i hus som er bygget på tempelområdet. Forskerne avdekket blant annet et hus på tempelområdet med store biter av statuer i veggene. 

Men en del statuer av Hatshepsut er også skadet på helt særegne måter. For eksempel er de fleste frittstående statuene ødelagt på lignende vis:

De er brukket over nakken, over midjen og anklene. Det egyptiske kongelige symbolet uraeus-slangen er fjernet. Flere av statuene mangler også det kongelige skjegget på haken, som alle faraoer bar, uavhengig av kjønn eller alder. 

Eksempel på en Hatshepsut-statue som både har uraeusslangen (i pannen) og det kongelige skjegget på haken. Copyright (c) 2020 Wirestock Creators/Shutterstock. No use without permission.

Deaktivering av statuer

Visse skader skyldes sannsynligvis tidens tann, men forskeren argumenterer likevel for at en del skader er gjort med viten og vilje. Og at de er skadet for å nøytralisere statuenes makt. 

Denne skikken kalles også å deaktivere statuene.

I den nye artikkelen beskrives deaktivering som å fjerne statuenes iboende makt. 

Ifølge egyptologen og kuratoren Edward Bleiberg er statuene et slags møte mellom gudenes verden og vår verden, ifølge kunstmagasinet Artsy. Dermed vil en deaktivering av statuene også fjerne den magiske koblingen i egypternes verdensbilde. 

Forskningen i Antiquity viser til andre, kjente statuer av mannlige faraoer som har gått gjennom den samme behandlingen. 

Her argumenteres det altså for at det ikke nødvendigvis var noe spesielt fiendtlig behandling av Hatshepsut-statuene, men dette er usikkert. 

Referanse: 

Wong: The afterlife of Hatshepsut’s statuary. Antiquity, 2025. DOI: 10.15184/aqy.2025.64. Sammendrag

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på