Biotek-gründer flyttet til Sveits: – Skatt var ikke driveren

Biotek-gründeren forlot Norge til fordel for Sveits. – Det er lite vekstkapital i Norge nå, sier han til E24.

SVEITS: Armend Håti er CEO og medgründer i selskapet ClexBio. Han bor nå i Zürich. Foto: Privat

– Dette kommer kanskje som en overraskelse, men skatt var ikke driveren for at jeg flyttet ut, sier Armend Håti.

36 år gamle Håti står bak biotek-selskapet ClexBio. For ti måneder siden tok han med seg kone og baby og flyttet til Sveits.

ClexBio er nå registrert i USA, men har forskningsvirksomhet i Zürich, med åtte ansatte. Selskapet jobber med å utvikle en metode for å få menneskeceller til å gro kroppsvev på laboratorium.

– Vi lager medisiner for mennesker som trenger det mest, og det er kjempeviktig for oss å lykkes, sier han.

Han understreker igjen at skatt ikke var hovedgrunnen til at han forlot Norge.

– Vanskelig å vokse

Gründer-Norge har gjentatte ganger slått alarm om vilkår for å lykkes her på berget. En undersøkelse gjennomført av Norwegian Alliance for Startups & Tech (NAST) i fjor, viste at 64 gründere vurderte å flytte ut av Norge.

Finansavisen omtalte undersøkelsen.

Håti er en av få som faktisk har gjort alvor av flytteplanene.

– Det er vanskelig å vokse som et biotek-selskap i Norge, fordi det ikke finnes noe eksisterende miljø for slike selskaper, sier Håti.

I 2022 vant Håti og ClexBio DNBs Healthcare Prize, og fikk med det med seg 1 million kroner.

Nå lister han opp det han mener er de største utfordringene for gründere i Norge:

– Det er økosystem, talent og kapital. Skatt er ikke det viktigste, men henger tett sammen med disse utfordringene, både når det gjelder å tiltrekke investeringer og å rekruttere internasjonale talenter.

Håti har selv utdanning fra NTNU i Trondheim, hvor han studerte biofysikk.

– Vi var ti stykker i klassen min. Det er veldig få som velger denne retningen i Norge, og derfor vanskelig å finne talenter innenfor landets grenser.

Skattefengsel

Igjen og igjen blir formuesskatten trukket frem som et problem for gründere og næringslivet. I valgkampen fikk skatten kjørt seg og frontene var mildt sagt steile.

– Jeg jobber for at selskapene vi driver er levedyktige og attraktive for investorer. Dagens skatteregler er ugunstige for startups. For noen selskaper er dette helt kritisk, fordi systemet gjør det vanskeligere å bygge ambisiøse vekstselskaper i Norge.

Utflyttingsskatten, som regel kalt «exit-skatten», skal skattlegge gevinst på aksjer for folk som flytter ut av Norge. Skatten ble en realitet høsten 2024.

Håit mener det er denne skatten som skaper de største problemene for gründere i Norge.

– Hvis du får et talent fra utlandet til å flytte til Norge for å jobbe i selskapet og får opsjoner, så blir han eller hun rammet av exit-skatten hvis man skal flytte ut igjen, sier han og legger til:

– Det skaper et slags skattefengsel for den personen.

Vekstkapital

Luxemburgske GG 1978 og svenske EQT Foundation har begge investert i ClexBio, ifølge nettavisen medwatch.

Og Håti peker på utfordringen med å hente kapital i Norge.

– Det er lite vekstkapital i Norge nå, særlig for biotek-selskaper. Det er antagelig fordi vi har for få selskaper sammenlignet med USA og andre steder, og fordi biotek-scenen i Norge fortsatt er i en tidlig fase.

Han legger til:

– Hvis du henter inn for mye kapital, kan formuesskatten bli et problem. Hvis du henter talenter fra utlandet, kan exit-skatten bli et problem.

Håti mener formuesskatten først blir et reelt problem for selskaper som skal hente de virkelig store pengene.

– Det kan være et problem at folk rett og slett ikke tør å være for ambisiøse.