Kronen har styrket seg etter en urolig uke.
Publisert: Publisert:
For mindre enn 40 minutter siden
I løpet av de to siste dagene har euroen svekket seg rundt ett prosent mot den norske kronen.
På det laveste kostet en euro 11,53 kroner – det billigste på et halvt år.
Det skjer etter en uke preget av geopolitisk uro.
– Både norske og svenske kroner har hatt en solid styrking. Risikoapetitten har økt, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til E24.
Han knytter styrkingen til lettelsen over at Donald Trump onsdag annonserte at han ikke vil bruke politisk makt for å overta Grønland og at han droppet straffetollene mot åtte Nato-land.
Les på E24+
Politisk uro: Dette bør du gjøre med sparepengene
Tolltruselene skapte sterke reaksjoner blant europeiske statsledere og toppolitikere.
– Når det er uro i markedene slik vi har sett inntil nylig - flykter mange til trygge havner og det går utover sårbare valutaer slik den norske kronen er. Når man da tar av den risikoen blir sårbare valutaer blir mer attraktive, sier han.
Hov mener også det kan ha sammenheng med at oljeprisen har steget i dag.
Handler om dollaren
Magne Østnor i DNB Carnegie mener på sin side at det er for tidlig å fastslå hva som driver kronekursen.
– Kronen styrker seg i takt med flere såkalte «sparer-valutaer», altså valutaer i land med betydelige finansielle eiendeler i utlandet.
– Det er nærliggende å knytte dette til spekulasjoner om at noe av denne sparingen kan bli trukket hjem, sier han.
Men han mener sagaen om kronens styrking i all hovedsak handler om dollaren.
– Det er ikke alltid det er åpenbart, men denne uroen og usikkerheten kommer fra amerikansk side. Dette handler i hovedsak om en svakere dollar.
Aksjemarkedene har også beveget seg i takt med det geopolitiske landskapet. På tirsdag var det nervøs stemning på Wall Street. Onsdag og torsdag var det tydelig at markedet var mer beroliget.
– Det har vært en begivenhetsrik uke for å si det forsiktig, sier Østnor.
– Valutakursen er en av de viktigste trykkventilene av den typen bekymringer og det som måtte komme av faktiske konsekvenser.
Svekkelsen av dollaren de første dagene denne uken var en gjenopplivning av bekymringene som gjennom første og andre kvartal i fjor bidro til dollarsvekkelsen vi så den gangen, mener han.
– Det blir selvoppfyllende, at man ser en svakere dollar i den perioden og forventer at det skal skje igjen, sier han.
Fortsatt risiko
Og selv om Donald Trump nå tilsynelatende har snudd om Grønland og tolltruslene, er det flere risikoer knyttet til USA som gjør at dollaren fortsetter å svekke seg.
– Når vi leser om at noen fond har solgt eller vurdere å selge dollarbaserte eiendeler så blir det som vann på mølla for aktører som tror kapital vil flyttes (repatrieres) som følge av politiske valg, sier han.
Donald Trumps seneste trusler om Grønland gjorde at den danske pensjonsgiganten AkademikerPension nå planlegger å dumpe all amerikansk statsgjeld. Svenske Alecta har dumpet mesteparten av sine amerikanske statsobligasjoner det siste året, blant annet på grunn av politisk risiko
Samtidig er folk nervøse for at Trump ofte bruker tolltrusler, for sentralbankens uavhenginghet, tilliten til amerikanske institusjoner generelt og at Trumps fredsråd skal undergrave FN, forklarer han.
– Det er veldig mange risikofaktorer nå. Hvis de utspiller seg til det fulle, innebærer en svakere dollar.
Likevel venter ikke DNB Carnegie vedvarende svekkelse av dollaren, fordi det er ventet sterk vekst i USAs økonomi fremover.
Ikke endret renteutsikter
Torsdag ble det klart at Norges Bank ikke vil endre styringsrenten – men lar den ligge i ro på 4 prosent.
Det var bredt ventet at sentralbanken ikke ville røre renten på årets første møte.
– Vi har ikke hastverk med å sette renten videre ned. Prisveksten er fortsatt for høy. Holder vi energipriser utenom, har prisveksten ligget nær 3 prosent siden høsten 2024, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Norges Bank ser for seg at renten settes videre ned i løpet av året, slik de har signalisert tidligere.

2 hours ago
1








English (US)