Bhatti forklarer seg i terrorsaken: – Jeg hadde en gangstermentalitet

1 week ago 6

Det er satt av to dager til forklaringen hans.

Ola Haram

Oslo tingrett Oppdatert onsdag 3. september kl. 13:47

Arfan Bhatti møter i Oslo tingrett tiltalt for medvirkning til terrorangrepet 25. juni 2022.

Han nekter straffskyld for å ha medvirket til planleggingen av angrepet som kostet to mennesker livet og skadet ni andre.

– Etter påtalemyndighetens syn, var Bhatti hovedmannen bak angrepet, har statsadvokat Sturla Henriksbø tidligere uttalt.

Samlet er 588 personer registrert som fornærmede eller vitner i forbindelse med angrepet.

Vil fortelle om livet sitt

Bhatti forteller om hvordan han havnet i feil miljø som tenåring og endte opp i et gjengmiljø som førte til alvorlig kriminalitet.

– Det hele startet da jeg var 13-14 år gammel. Barnevernet kom inn i bildet, og i stedet for å bli plassert på en institusjon i Norge, ble det bestemt at jeg skulle reise til Pakistan.

– Alt var bra hjemme i en familie med gode verdier, forteller han.

Men etter å ha kommet tilbake til Norge tre-fire år senere, ble sier Bhatti at han avvist fra skolen på grunn av alderen sin. Det var da han havnet inn i gjengmiljøet i 1994, bare 15-16 år gammel.

– Jeg var yngst og de andre var voksne mennesker. Jeg hadde en gangstermentalitet på den tiden, sier han.

Bhatti beskriver hvordan andre voksne utnyttet ham som barn, noe som preget livet hans på den tiden. Mentaliteten viste seg også i handlingene han begikk.

– I 1994 kom knivstikkingen som et resultat av den mentaliteten som preget meg på den tiden.

Bhatti uteblir fra en frigang og reiste til Pakistan i 2001. Han ble der i der i 8-9 måneder.

– Jeg giftet meg med en slektning i Pakistan og returnerte uten slektningen. Jeg er i Norge i ca. 2-3 uker før jeg blir arrestert på et utested med et skytevåpen.

«Jeg lever for Islam og jeg hater norske verdier.»

Dette er tittelen på et Dagbladet-intervju der Bhatti snakker ut i 2002. Da har han nylig blitt løslatt etter 9 måneder i varetekt, etter pågripelsen med skytevåpen.

I artikkelen snakker han blant annet om at det er homofile i den norske regjeringen og at homofile par får adoptere barn.

– Påtalemyndigheten mener dette er en del av fiendebildet mitt mot homofile, men senere har jeg ikke snakket om dette, sier Bhatti og fortsetter:

– Jeg har minglet med homofile uten at det har blitt saker, jeg har aldri hatt hatkriminalitet på meg, jeg har aldri hatt en konflikt med dem.

Våpen og terrorplaner

Henriksbø mener Bhatti også skal ha bistått i anskaffelsen av våpen og forsøk på å opprette kontakt med IS for at de skulle påta seg ansvaret.

Bhatti er også tiltalt for forsøk på å inngå en avtale om ytterligere terrorangrep. Det mener påtalemyndigheten fant sted i samtaler de mener han hadde mellom 26. juni og 26. september 2022, altså fra dagen etter terrorangrepet.

– Bakgrunnen er at han i samtaler med det han trodde var en IS-leder, snakket om planer om ytterligere angrep, sier statsadvokat Henriksbø.

VG har tidligere avslørt flere chatter mellom det politiet mener er Arfan Bhatti og Etterretningstjenestens hemmelige agent.

Brennende Pride-flagg

Et Facebook-innlegg på Bhatti sin offentlige profil ble publisert 14. juni, elleve dager før angrepet. Det besto av et bilde av regnbueflagget, et symbol for skeive, med et forbudt-skilt over seg.

På bildet var det også et religiøst sitat fra Hadithene, som tradisjonelt forstås som et budskap om at homofile bør drepes.

I tillegg publiserte Bhatti et bilde av et brennende Pride-flagg som et bakgrunnsbilde på sin Facebook-profil samme dag.