Simen Velle har bygget opp en sterk personlig «brand» i offentligheten de siste årene.
Som leder for FpU har han evnet å både provosere og skape engasjement for Fremskrittspartiets politikk. Fra høsten av blir han å se på Stortinget etter at Frp gjorde sitt beste valg noensinne.
Velle er også ungdomspartilederen med soleklart flest følgere på TikTok; hans velartikulerte og selvsikre debattstil egner seg godt til korte videoer i sosiale medier.
At det nå kommer en bok, hører liksom med som en del av markedsføringspakken for en ung, fremadstormende politiker.
NY SVEIS: Simen Velle lovde å ta hestehalen dersom han kom inn på Stortinget. Dermed røk den etter hvert så velkjente sveisen til politikeren.
Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRKDet personlige og det politiske
Tittelen på boken – «11 gode grunner til å våkne opp» – gir assosiasjoner til selvhjelpslitteratur i skolen etter Jordan Peterson.
Hvert kapittel inneholder et lite tips av typen «Få fyr på bålet» eller «Spis søndagsmiddag med familien (hvis du kan)», men dette selvhjelpssporet er nokså syltynt.
Oppvåkningen Velle snakker om, er først og fremst metaforisk. Han påpeker at den politiske interessen er lav blant unge.
Boken er preget av et ungdommelig språk med hyppig bruk av engelske slangord, og et «snappy», muntlig språk.
Boken har likevel et klart politisk fokus, og nesten pliktoppfyllende tar Velle leseren igjennom sentrale politiske temaer som eldreomsorg, innvandring, og ikke minst, et av Frps yndlingstemaer: samferdsel.
Velle viser eksempler på hva som er galt i dagens Norge og kommer med forslag til endringer.
I motsetning til Mímir Kristjánsson, som også kom med bok nylig, er Velle bedre på å komme med forslag til endringer enn å forklare leseren hvorfor noe faktisk må endres i dagens Norge.
For hva står egentlig på spill?
Eksistensiell nerve
Boken er uten tvil best når Velle er personlig.
Simen Velles far har Huntingtons sykdom, som Velle beskriver som en blanding av Parkinson og Alzheimer. Det er 50 prosent sjanse for at han har arvet sykdommen.
Sykdommen gir en eksistensiell nerve til Velles politiske prosjekt. Det haster for ham å skape endring!
Og det er i kapitlene om blant annet helsetilbud, eldreomsorg og ikke minst drøftelser om genteknologi og abort, at boken virkelig blir fengslende. Her aner leseren et personlig drama som lader teksten med alvor.
I mange av de andre kapitlene er tonen mer «frekk og freidig». Selv i flere av de sentrale hjertesakene til Frp blir tilstandsbeskrivelsen for overfladisk til å vekke sterke følelser.
Også for unge lesere vil jeg tro at dette blir en mangel.
ARVELIG SYKDOM: Simen Velle åpnet seg om forholdet til foreldrene i NRK-podkasten Leseklubben.
Ingen dystopi
Ta for eksempel kapittelet om velferdsstaten.
Velle skriver om offentlig sløsing og viser til hvordan Asker kommune fikk vesentlig mindre å rutte med da Kjell Inge Røkke flyttet ut av landet.
Eksemplene Velle gir, er velkjente. Det hele er greit nok, men her mener jeg forfatteren går glipp av en mulighet.
Mange som bryr seg om norsk næringsliv, er for tiden dypt bekymret for vilkårene for nye gründere, tilgangen til risikokapital og nedgangen i nye arbeidsplasser i privat sektor.
Jeg stusser over hvorfor ikke Velle går dypere inn i denne materien. Her kunne han, hvis han forsøkte, ha malt opp et mye dystrere bilde som sannsynligvis ville appellert til unge.
Dette er gjennomgående i store deler av boken.
Argumentasjonen holder seg stort sett på overflaten og gjengir kjente «talking points» som Velle har perfeksjonert i muntlige debatter.
Denne perfeksjonen er kanskje noe av problemet.
6 i norsk muntlig, 4 i skriftlig
I en muntlig debatt må man fatte seg i korthet og sørge for at motdebattantene ikke avbryter.
Denne kunsten behersker Velle til fulle. I et videoklipp fra en debatt kan man se Velle fremføre sine argumenter med troverdighet og tyngde, mens ungdomspartilederne fra venstresiden rekker opp hånden som lydige mønsterelever.
Når man derimot leser de samme argumentene i bokform, blir det mindre imponerende.
I skriftlig form har man rett og slett bedre tid. Denne muligheten kunne Velle utnyttet ved en grundigere underbyggelse av påstandene.
Uredd og effektiv
Boken viser til gagns hvordan Frp har blitt et parti godt innenfor hovedstrømmen i norsk politikk.
INN PÅ TINGET: Simen Velle sammen med stortingsrepresentant og tidligere justisminister Tor Mikkel Wara. De er begge med i FrPs nye, rekordstore stortingsgruppe.
Foto: Ismail Burak Akkan / NRKVelle fremstår moderat i mange saker, og der han er mer ytterliggående, er han sjelden provokativ.
Bortsett fra i kapittelet om kulturpolitikk som inneholder et av de dummeste argumentene jeg har hørt på lang tid i denne spissformuleringen: «Uansett hvor glad vi er i teater, er det ingen nordmenn som dør om Nationaltheatret legges ned.»
Men her lykkes forfatteren sannsynligvis med den provokasjonen han prøvde på.
Velle skal ha honnør for være uredd og for å presentere Frps politikk effektivt til et ungt publikum.
Han har en åpen, inkluderende tone som jeg definitivt tror kan bidra til økt interesse for politikk blant yngre mennesker.
Publisert 24.09.2025, kl. 00.00