- Marita og Anita ble begge tvangsflyttet med feil lov, men bare Marita fikk flytte hjem igjen.
- Begge familiene klaget til Helsetilsynet, som ga ulikt utfall.
- Anitas mor klager saken inn for Sivilombudet og hevder det er forskjellsbehandling.
– Det er sårt og uforståelig, sier Anitas mor Monica Holt. Nå klager hun saken inn for Sivilombudet
.VG avslørte i fjor høst at minst 107 personer er flyttet mot sin vilje i Norge de siste fem årene.
Marita (32) fra Herøy i Sunnmøre ble flyttet 45 mil til Toten, mens Anita (23) fra Siljan ble hentet til en «hyggelig utflukt», uten at foreldrene ble informert, og så plassert i en ny bolig i nabokommunen.
Begge familiene klaget sakene sine inn for Statens helsetilsyn
.VG fortalte i mars at landets øverste tilsynsmyndighet ga Marita medhold, mens Anita fortsatt bor i nabokommunen Skien. Dette skjer til tross for at sakene har flere fellestrekk:
- Begge kvinnene ble flyttet basert på pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6, som Helsedirektoratet og jusprofessorer har fortalt at ikke kan brukes til flytting.
- Både Maritas og Anitas foreldre motsatte seg flyttingen.
- Ingen av kvinnene hadde samtykkekompetanse, ifølge hjemkommunene deres.
- I begge sakene påsto kommunene at det forelå samarbeidsproblemer med de pårørende.
– Vi er ikke enige i at det foreligger forskjellsbehandling i disse sakene, formidler direktør Sjur Lehmann i Helsetilsynet i en e-post fra kommunikasjonsavdelingen i Helsetilsynet.
Direktør i Statens helsetilsyn
– Makt er makt, tvang er tvang
Leder Saka Maljica i organisasjonen Pårørendeunionen
er sterkt uenig i uttalelsen fra direktøren.Hun har engasjert seg i saken til Anita Holt og deltatt i møte med Siljan kommune og arrangert demonstrasjon for Anita utenfor Stortinget.
– Marita og Anitas saker er identiske, både i fag og juss. Den eneste forskjellen er at Marita ble flyttet mye lenger, men avstanden har ikke noe å si. Makt er makt, tvang er tvang. I begge tilfeller må flyttingen ha hjemmel i lov, og det hadde den ikke, sier hun.
Saka Maljica mener det er åpenbart at det har skjedd en forskjellsbehandling.
– Både i forhold til hvordan Helsetilsynet har jobbet med disse to sakene og hvordan de har konkludert, sier hun og forklarer:
– Helsetilsynets direktør dro på hjemmebesøk til Marita, men ikke til Anita. Han møtte foreldrene til Marita, mens moren til Anita ikke engang fikk en telefon.
– Hvorfor skulle Helsetilsynet forskjellsbehandle sakene?
– Etter å ha gjennomgått vedtakene til begge, er det min helt klare oppfatning.
Også moren er kritisk
Monica Holt forteller VG at hun ble bedt av Helsetilsynet om å uttale seg om flyttingen av datteren. Hun sendte derfor tre bekymringsmeldinger til tilsynsmyndighetene om Anita, men hørte ikke mer fra dem.
Også Holt påpeker forskjellsbehandling i sakene.
– I Maritas vedtak fastslår Helsetilsynet at statsforvalteren
ikke utredet saken godt nok, noe som er brudd på forvaltningsloven. Men heller ikke Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har utredet saken godt, uten at det ble problematisert av Helsetilsynet, sier Monica Holt.Moren til Anita
Hun reagerer på at tilsynsmyndighetene fastslår at datteren ikke gjorde motstand da hun ble flyttet til nabokommunen.
– Jeg forstår ikke hvordan de kan vite det. For da vi møtte Anita etter flyttingen, hadde hun skader i ansiktet som skyldes selvskading, mest sannsynlig på grunn av flyttingen. Det var hennes måte å si fra på. Hvordan har Helsetilsynet undersøkt om det er en sammenheng? Det står ingenting om det i vedtaket deres.
Les også: Hvorfor skulle Anita ønske å flytte inn i en kjeller langt vekk?
VG har spurt Helsetilsynets direktør om hvordan de kan fastslå at Anita Holt flyttet frivillig – uten å få svar.
I stedet gir Lehmann en generell uttalelse:
– Sakene er komplekse og sammensatte og krever en konkret og individuell vurdering. Vi mener at saken er tilstrekkelig opplyst gjennom det som er gjort. For øvrig viser vi til vedtaket for nærmere begrunnelse, og vil ikke kommentere konkrete forhold i media. Dersom det skulle komme en henvendelse til Helsetilsynet fra de pårørende, vil vi svare dem direkte.
Brukte feil lov
Årsaken til at Helsetilsynet gikk inn i Anita og Maritas saker, var VGs avsløringer om at det var blitt brukt feil lov i flere vedtak.
Loven heter pasient- og brukerrettighetsloven § 4–6.
I sitt vedtak fra juni skrev Helsetilsynet at Statsforvalteren i Vestfold og Telemark «ikke har vist til denne bestemmelsen» – kun Siljan kommune.
Dermed ble det ikke brukt feil rettsanvendelse i statsforvalter-vedtaket som Helsetilsynet vurderte, har Sjur Lehmann uttalt i VG.
Men i sitt vedtak fra 30. september i fjor siterte statsforvalteren lovteksten over tre setninger da de la ut om sin egen vurdering av saken.
Også fylkeslege Sigmund Skei har overfor VG tidligere vist til paragrafen som svar på spørsmål om flyttingen av Anita til nabokommunen.
VG spurte Sjur Lehmann om dette i juni og fikk svar:
– Selv om statsforvalteren siterer fra pasient- og brukerrettighetsloven § 4–6 i sitt vedtak, er ikke dette statsforvalterens begrunnelse, eller hjemmel, for flyttingen, slik Helsetilsynet forstår det, svarer Lehmann.
Monica Holt sier til VG at hun ikke forstår direktørens uttalelse:
– De har stadfestet kommunens vedtak, som baserer flyttingen på nettopp 4–6. Da stiller statsforvalteren seg bak paragrafen, og den kan ikke brukes til flytting.