Bekymret for Oljefondets Palantir-eierskap

Amnesty advarer Oljefondet mot Palantir og USAs myndigheters bruk av programvaren deres. – Kategorisk feil, svarer Palantir på kritikken.

Dette bildet er fra en demonstrasjon utenfor Palantirs kontorer i New York 23. august i år. Foto: Eduardo Munoz / Reuters / NTB

Programvareselskapet Palantir er en av Oljefondets 50 største investeringer, og har hatt solid børsoppgang de siste årene.

Ved utgangen av første halvår var fondets aksjepost på litt over én prosent i Palantir verdt om lag 36 milliarder kroner.

Politisk rådgiver Frank Conde Tangberg i Amnesty International Norge. Foto: Amnesty

Amnesty sier de har sendt bekymringsmelding til Oljefondet og Etikkrådet om Palantir. Selskapet har levert programvare til flere lands myndigheter, også inkludert Tolletaten og politiet i Norge.

Frykter for menneskerettighetene

Amnesty er særlig bekymret for situasjonen i USA, der de mener Palantirs programvare brukes til å identifisere og spore migranter og asylsøkere.

– Palantir har kontrakter med immigrasjonsmyndigheten ICE, som begår en rekke menneskerettighetsbrudd, blant annet ved å legge til rette for massedeportasjoner, sier politisk rådgiver Frank Conde Tangberg i Amnesty International Norge til E24.

Massedeportasjonene er omstridte. Det har også vært påstander om inhumane forhold i ICE-oppbevaringssentre. Department of Homeland Security (DHS) har ansvaret for ICE, og avviser anklagene.

Amnesty International gikk ut mot Palantir allerede i 2020, og gjorde det igjen nå i august 2025.

Palantir avviser kritikken fra Amnesty. Les selskapets svar lenger nede i saken.

Tangberg mener at begge Trump-regjeringene i USA har ført en undertrykkende politikk som særlig rammer ikke-amerikanske statsborgere.

– Utenlandske statsborgere som snakker ut om palestinernes rettigheter er også utsatt, sier han.

Over 352.000 personer uten opphold skal være arrestert i løpet av 200 dager, ifølge DHS. De hevder at 70 prosent av ICE-arrestasjonene gjelder folk som er anklaget eller dømt for kriminalitet.

DHS hevder også at 1,6 millioner uten opphold har forlatt USA på 200 dager. USA gir 1.000 dollar og en flybillett til folk som ønsker å deportere seg selv.

– Må gjøre aktsomhetsvurderinger

– Mange programvareselskaper leverer IT-systemer til ulike lands myndigheter. Er det disse leverandørenes feil hvis utstyret eventuelt brukes til overtramp?

– Internasjonale prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter forplikter selskaper til å respektere menneskerettighetene. Da må de gjøre aktsomhetsvurderinger og kartlegge om de kan risikere å bidra til brudd, sier Tangberg.

– Men hvis menneskerettighetene brytes, er ikke dette noe som USA selv vil ordne opp i gjennom rettssystemet?

– Det er åpenbart at det ikke skjer, sier Tangberg.

– Ikke-amerikanske statsborgere opplever at deres rettigheter brytes i stort omfang, gjennom vilkårlige arrestasjoner og massedeportasjoner.

Han mener Palantir må kartlegge risikoen.

– Selskapet risikerer å bidra til menneskerettighetsbrudd ved å utstyre myndighetene med potente verktøy, og uten å kunne vise til aktsomhetsvurderinger eller risikoreduserende tiltak.

Tangberg etterlyser også aktsomhetsvurderinger fra Palantir knyttet til Israels bruk av selskapets programvare.

– Kategorisk feil

«Påstandene om at Palantir drifter «catch and revoke»«catch and revoke»et program for å ta visumet fra utlendinger som oppfører seg på måter som amerikanske myndigheter ikke aksepterer-systemet er kategorisk feil», skriver en talsperson for Palantir i en e-post til E24.

«Catch and revoke» viser til USAs satsing på å ta fra utenlandske statsborgere visumet hvis de blant annet støtter terror eller driver aktiviteter i strid med USAs interesser.

Amnesty skrev nylig i en pressemelding at det er risiko for at Palantirs programvare medvirker til «catch and revoke»-satsingen, men slo det ikke helt fast.

«Palantir-kontrakten de viser til er ikke knyttet til «catch and revoke»-systemet, som vi ikke er involvert i», skriver Palantir-talspersonen.

Alex Karp er konsernsjef i Palantir Technologies. Foto: Thibault Camus / AP / NTB

Palantir står bak menneskerettighetene, og tenker kritisk rundt kundenes bruk av produktene, skriver selskapet.

«Samtidig ville det ikke være riktig for Palantir å bestemme politikken på vegne av en valgt regjering», skriver selskapet.

Palantir mener Amnesty har blandet sammen ulike offentlige satsinger og kontrakter tilknyttet en rekke ulike føderale myndigheter i USA.

«Ved å dra vage antagelser og «implisitte» koblinger, viser rapporten en manglende forståelse av kompleksiteten i immigrasjonspolitikk og håndhevelse», skriver talspersonen.

«Det som er mer bekymringsfullt er at det signaliserer manglende vilje til å engasjere seg i god tro knyttet til de virkelige utfordringene med å utføre lovmessig immigrasjonspolitikk i tråd med folks rettigheter», skriver Palantir.

Dette bildet er fra en demonstrasjon mot Palantir i juli 2025, knyttet til selskapets forhold til USAs immigrasjonsmyndigheter (ICE). Foto: Adam Gray / Reuters / NTB

Ute hos Storebrand, inne hos KLP

Storebrand utelukket Palantir i tredje kvartal 2024, og viste til salg av produkter og tjenester til Israel som brukes i okkuperte palestinske områder.

Norges regjering har advart norske selskaper mot å være involvert i aktivitet knyttet til okkupasjon og ulovlige bosettinger, påpekte Storebrand.

KLP har ikke utelukket Palantir, men har hatt dialog med selskapet.

KLP vurderer fortsatt sine investeringer i Palantir, og jobber med å finne ut hvor grensen skal settes for teknologiselskaper med leveranser til myndighetene i land som Israel.

Inviterte Amnesty til møte

«Vi forventer at selskapene vi er investert i gjør grundige aktsomhetsvurderinger og setter inn tiltak for å redusere risikoen for menneskerettighetsbrudd», skriver Norges Bank i en e-post til E24.

Banken sier at den har hatt dialog med Palantir om menneskerettigheter og følger denne problemstillingen tett.

«Vi setter pris på arbeidet Amnesty gjør med å dokumentere risiko for selskapers bidrag til mulige menneskerettighetsbrudd, og at de deler relevant informasjon med oss», skriver Norges Bank.

«Vi inviterte Amnesty til et møte for å høre mer om saken samme dag som vi mottok bekymringsmeldingen».

– Like bekymret som før

Politisk rådgiver Frank Conde Tangberg i Amnesty mener at Oljefondets etiske retningslinjer ikke samsvarer med internasjonale standarder, og at terskelen for utelukkelse er for høy.

– I Oljefondet vektlegges tilsynelatende aktivt eierskap, og om man kan få selskaper til å endre atferden så er det positivt. Dessverre vet vi nesten ingenting om innholdet og fremdriften i selskapsdialogen, sier han.

– Det eneste vi ser her er at vi er like bekymret som før for at Palantir bidrar til menneskerettighetsbrudd. Da er det grunn til å spørre om investeringen er i tråd med de etiske retningslinjene.