Barnevern­direktøren om volds­oppdragene: – Kynismen hos bakmennene er sjokkerende

4 hours ago 2


  • Åtte gutter på 12–15 år er pågrepet etter granatangrepet i Oslo og skytingen i Sarpsborg.
  • Politiet tror kriminelle nettverk ga dem voldsoppdrag via sosiale medier.
  • Barnevern og politi lager felles oppfølging; guttene blir ivaretatt av barnevernet.
  • Bufdir tester forsterket tilbud, mens tilsyn viser økt tvangsbruk.

– Slike håndfaste initiativ gir bedre resultater, sier direktør for Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufdir) Hege Nilssen til VG.

Etter granatangrepet i Oslo 23. september og skytingen i Sarpsborg 30. september, er åtte gutter i alderen 12–15 år pågrepet. Politiet tror de fikk oppdragene gjennom sosiale medier.

Kriminelle nettverk som kjemper om kontroll over narkotikamarkedet, rekrutterer mindreårige til å utføre gjengjeldelse og avskrekking, ifølge politiet.

– Svært alvorlig

– Det er svært alvorlig at barn blir rekruttert av kriminelle miljøer til voldsoppdrag. Det er en kynisme hos bakmennene som er sjokkerende, sier Buf-direktør Hege Nilssen.

Guttene som er innblandet i de siste sakene, er under den kriminelle lavalder og for unge til å bli straffeforfulgt av politiet. De blir ivaretatt av barnevernet.

I et møte fredag ble Bufetat region øst, barne- og familieetaten i Oslo kommune og de involverte politidistriktene enige om hvordan barna skal følges opp.

De fleste som verves, er ungdomskriminelle som er kjent for politi og barnevern og sårbare for å bli utnyttet. Andre har ingen sårbarhetshistorikk, men er blitt radikalisert på nett.

– Barna som utnyttes, har ofte hatt en opphopning av vansker i oppveksten. Det kan innebære vold, utenforskap og utfordringer knyttet til psykisk helse og rus, sier Nilssen.

Hvordan barn rekrutteres og hvilke faresignaler ansatte i barnevernsinstitusjoner bør se etter, var nylig tema for et seminar for institusjonsledere som Bufdir arrangerte sammen med Kripos.

Prøver forsterket tilbud

– Vi er i gang med å prøve ut et forsterket institusjonstilbud for barn med store og sammensatte behov, inkludert barn med gjentagende eller alvorlig kriminalitet., sier Buf-direktøren.

Det handler mer robuste og fleksible institusjonsbygg, økt bemanning, styrkede miljøterapeutiske rammer og terapi som retter seg mot hele ungdommens miljø og familie.

– Samtidig er det viktig å huske på at barnevernsinstitusjoner ikke er fengsler – selv om de har noen muligheter til å begrense barnas frihet, understreker Nilssen.

Bilde av Hege NilssenHege Nilssen

Direktør for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

Barnevernsinstitusjoner kan bestemme at barn som er under deres omsorg:

  • Kan få husarrest i 14 dager av gangen – og dørene kan låses for å hindre rømning.
  • Ikke kan få besøk i 14 dager av gangen.
  • Kan nektes bruk av internett i fire uker fra inntak og deretter for 14 dager av gangen.
  • Kan få sin mobil skal inndras i fire uker fra inntak og deretter for 14 dager av gangen.
  • Kan kroppsvisiteres, få rom og eiendeler ransaket og farlige gjenstander inndradd.

Sårbar ungdom

Slik beskriver politiet hvordan de mest aktive ungdomskriminelle i Oslo har en ustødig grunnmur i livet:

  • Unge lovbrytere står nederst i samfunnshierarkiet. Mange er med i et uheldig oppvekstmiljø og har komplekse og sammensatte utfordringer.
  • Mange vokser opp i en liten leilighet med mange søsken og en alenemor. Familien fungerer ofte dårlig. Mange av de unge har erfart omsorgssvikt.
  • Flere har opplevd eller vært vitne til vold eller andre traumatiske opplevelser. De fleste viser tegn på psykisk uhelse som de ikke har fått hjelp til å takle.
  • Fysiske og psykiske utfordringer leder til uro, atferds- og aggresjonsproblemer. Mange mistrives på skolen og opplever lite mestring og tilhørighet.
  • Mange føler seg ensomme, på utsiden av samfunnet. Innvandrere har lavere utdanning, oftere arbeidsledighet og trangere økonomi enn folk flest.

Kilde: SaLTo-rapporten fra 2022

Bruken av tvang øker sterkt innen barnevernet, viser Statsforvalterens tilsyn i 2024 med barnevernsinstitusjoner i Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold.

Tilsynet kontrollerte i fjor nærmere 5700 avgjørelser om tvang og begrensninger:

  • 874 gjaldt kroppsvisitasjoner (55 % flere enn i 2023)
  • 771 gjaldt ransaking (19 % flere enn i 2023)
  • 746 gjaldt tvang i akutte faresituasjoner (9 % flere enn i 2023)
  • 650 gjaldt inndragning (42 prosent flere enn i 2023)
 Helge Mikalsen / VGPolitiet arbeider ved eneboligen det ble skutt mot i Sarpsborg. Foto: Helge Mikalsen / VG

– Begrensninger i barnas frihet på institusjon er ikke i seg selv nok til å forebygge eller stanse at ungdom blir rekruttert eller utnyttet, sier Buf-direktøren.

Hun mener likevel at mer kortvarige begrensninger og inngrep i frihet kan være nødvendige for å beskytte barnet i perioder.

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus åpner tilsynssak som gjelder barnevernets oppfølgning av ett av barna som har vært innblandet i de siste voldsoppdragssakene.

– Det kan bli aktuelt å åpne tilsynssaker relatert til flere barn i løpet av de nærmeste ukene, sier direktør for sosial og barnevern hos Statsforvalteren Mari Hagve.

– Forebygging er grunnmuren

800 barn bodde i 2024 på 144 uliike barnevernsinstitusjoner i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Institusjonene gir omsorg, trygghet og utviklingsstøtte for barn som ikke kan bo hjemme.

Buf-direktør Hege Nilssen møter onsdag politidirektør Håkon Skulstad, sammen med toppledere i Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

– Vi trenger at politi, barnevern og alle som jobber med barn, lytter til hverandre og samarbeider. Brede, forebyggende tiltak er grunnmuren for å hindre at ungdom utvikler seg i denne retningen, sier Nilssen.

Read Entire Article