Barnehageplass: – Mener vi er inne i en stor krise

3 weeks ago 15

Kortversjonen

Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll beskriver situasjonen i barnehage-Norge som en firedobbel krise.
Mange familier, som Anna Dranovska og Erlend Gabrielsen i Tromsø, får ikke innfridd retten til barnehageplass.
Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen innrømmer at situasjonen er uholdbar og lover handling før høsten.

Leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet er vanligvis en lavmælt og nøktern mann. Nå bruker han utestemme. Og tar frem k-ordet. For det er krise i barnehage-Norge, og noen må gripe inn, krever Røsvoll. Han møter VG på en lekeplass i Møllergata, Oslo sentrum.

– Jeg mener at vi er inne i en stor krise, ja. Hvis du ser på sykefravær i barnehagen, så er den høyest nesten uansett sektor. Det er for få folk på jobb. Det er for dårlig grunnbemanning. En av tre barnehagestyrere vurderer bemanning som nokså- eller svært dårlig. Vi er også kjempebekymret for at familier og barn med rett til barnehageplass ikke får plass. Og vi sliter med rekruttering til barnehagelærerutdanningen. Dette er et veldig alvorlig bilde. Og det har vært slik i lang tid, sier Røsvoll til VG.

Hans forbund har rundt 180.000 medlemmer, deriblant tusenvis av barnehagelærere.

Nettopp pedagog-mangelen har ført til at over 50 familier i en by som Tromsø ikke har barnehageplass fra 1. august – selv om de har krav på det – med loven i hånd.

Småbarnsforeldrene Anna Dranovska og Erlend Gabrielsen i Ishavsbyen står selv uten barnehageplass for lille Kornelius (11 måneder) – til tross for at de har rett på plass.

De har tatt initiativ til en felles klage til Tromsø kommune sammen med andre foreldre i samme situasjon. Samtidig som de vurderer rettslige skritt.

Ansvarliggjøring

– Dette handler om handling og ansvarliggjøring. Hvilke alternativer vil kommunen tilby barna inntil barnehageplass er på plass – for å redusere de negative konsekvensene av lovbruddet? spør Dranovska og Gabrielsen.

De krever også svar på hvilke tiltak kommunen faktisk har iverksatt etter at den ble klar over mangelen på barnehageplasser og ansatte.

– Dette er sentrale spørsmål som belyser et større problem – nemlig systemsvikt og manglende handling fra kommunens side over tid. Det er ikke enkeltfamilienes ansvar å «finne egne løsninger» – det er kommunen sitt ansvar å rette opp når loven brytes, sier pappa Erlend Gabrielsen.

Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) sier til VG at også han er fortvilet over situasjonen.

– Nei, altså, det er en uholdbar situasjon. Vi trenger arbeidskraft. Vi har hatt krisemøte med fagforeninger fra de barnehageansatte og de som jobber med dette i kommunen.
Så vi er nødt til å se på om statsforvalteren kan gi muligheten til å dispensere fra pedagogkravet. Vi er nødt til å skaffe flere folk. Mitt mål er at alle skal få plass når høsten kommer, sier Wilhelmsen til VG.

– Men dere har vel visst en stund at det ville bli bemanningstrøbbel?

– Ikke at det ble så dramatisk. Det så vi ikke. Vi har fått noen utslag som er
forferdelige når det gjelder ansatte, der vi blir i beit med personell. Det er jo bare å se på hvor mye penger vi har brukt på vikarbyråer. Situasjonen er uholdbar. Og vi er nødt til å løse den, sier Tromsø-ordføreren.

Leder Røsvoll i Utdanningsforbundet og Tromsø-ordføreren minner om at dette ikke er noen krise kun for Tromsø.

Men det er fattig trøst for familiene i byen som står uten plass fra 1. august – og risikerer å måtte ta ulønnet permisjon fra jobbene sine.

– Poenget vårt er at når kommunen bryter loven, må de ta ansvar for de konsekvensene dette påfører familier – økonomisk og praktisk. Uansett hvilken løsning den enkelte familie må velge – det er ansvarsfraskrivelsen som er problemet, sier Erlend Gabrielsen.

Han og Anna minner om at barnehageplassen for sønnen Kornelius er lovfestet.

– Og vi bor i et land der vi trodde loven betyr noe, sier Dranovska.

Hva må til for å løse bemanningskrisen i barnehagene?aTross stadig flere eldre og lavere fødselsrate: Kommunene må bruke mer penger på barnehagene.bBarnehagelærere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter må lønnes vesentlig bedre – gjerne opp minst 100.000 i lønn.cMed svakere rekruttering til barnehagelærer-utdanningene, synes jeg jobb med lønn i utdanningsløpet – kan være en løsning.dHar ikke peiling. Virker håpløst.

Geir Røsvoll – som barnehagelærernes fremste tillitsvalgte – er ikke optimist.

– Det er jo en uholdbar situasjon når man ikke får den barnehageplassen som man har krav på. Men den diskusjonen vi hører på Stortinget, og fra enkelte politiske partier, er at vi må ha rullerende opptak, og vi må ha opptak i desember, og vi må ha ditt og vi må ha datt. Det skaper enda større utfordringer for sektoren, om enda mer bemanning. Så det er derfor jeg mener at Stortinget ikke tar ansvar i denne situasjonen. Det er en politisk handlingslammelse, beskriver Røsvoll.

Ønsker øremerking

Han mener Stortinget er nødt til å bruke behandlingen av revidert nasjonalbudsjett til å få på plass øremerkede ekstrapenger for å avhjelpe barnehagekrisen. Flere hundre millioner ble tilført kommunene til bruk for å styrke barnehagene i årets statsbudsjett. Men kommunene kan bruke midlene på hva de vil – så lenge kronene ikke er øremerket barnehagene.

– Du er ikke redd for at dere blir oppfattet som sutrete, Røsvoll?

– Vet du, når det gjelder bemanning i barnehage, så er det sånn at når vi ser på tallene knyttet til rekruttering, knyttet til hvor lenge ansatte klarer å stå i jobben, så er dette en situasjon som vi er nødt til å rope ut om. Dette er ikke snakk om sutring. Dette er snakk om tunge realiteter som kommer til å ramme samfunnet hvis vi ikke sier fra på en ordentlig måte. Og det rammer ikke minst de minste og mest sårbare i samfunnet, de minste ungene, svarer Geir Røsvoll.

Han påpeker at dimensjoneringen på antall ansatte som er i barnehagene nå i dag, er «rett og slett for dårlig.»

Også i Oslo er situasjonen at mange familier som har barn med rett til barnehageplass – for tiden lever i uvisshet om- og hvor de får plass.

Men kommunen forsøker å berolige med at de aller fleste med rett til plass – får vite at de får plass før juli måned.

«Det er nå ca. 200 barn (av totalt ca. 6485 søkere) med lovfestet rett i august-september som ikke har fått tilbud. Det er helt vanlig på denne tiden av året når vi er i slutten av opptaksperioden. Vanligvis har alle fått tilbud om plass i løpet av første halvdel av juni, men i år kan det hende opptaket blir ferdig tidligere. Totalt sett har kommunen mer enn nok plasser, men på slutten av opptaket er det ikke plass til alle i de barnehager de har søkt, og kommunen må gi tilbud i andre barnehager,» skriver byrådsavdeling for utdanning – som sorterer under oppvekstbyråd Julie Remen Midtgarden (H).

De legger til at bydelene prøver så langt det lar seg gjøre å gi tilbud om plass i nærheten av hjemmet.

«Erfaring fra mange år viser at ved å avvente noe vil flere få et tilbud i en grei avstand til hjemmet, og noen kan også få plass i en ønsket barnehage.»

Organiserer foreldre

Tilbake i Tromsø jobber Anna og Erlend med å organisere en mulig samlet sak rettet mot kommunen – som ikke innfrir sitt ansvar for å skaffe barnehageplass. De håper enda flere foreldre I samme situasjon tar kontakt.

– For det er viktig å ikke resignere i passiv frustrasjon. Det er kommunen som må ansvarliggjøres. Og nå må det handles, sier Dranovska og Gabrielsen.

– Kan kommunen ordne barnehageplass til alle med krav på det til 1. august, ordfører Gunnar Wilhelmsen?

– Vi er jo innforstått med at dette er lovpålagt. Ja, jeg har trua på at vi skal løse det. For nå er det alle mann til pumpene. Dette skal løses, svarer Wilhelmsen.

Read Entire Article