Barna som mistet alt

Da den brannskadede palestinske jenta Masa (8) smilte for første gang, kjente den norske barnepsykologen i Leger Uten Grenser lykke.

– Masa ble sterkt traumatisert da familiens leilighet ble bombet. Hun fikk intense panikkanfall når hun ble påminnet traumet – som når vi skulle skifte bandasjer, sier Katrin Glatz Brubakk til VG.

Masa ble brannskadet på føttene etter et bombeangrep i september.

En annen jente, Mona (6), mistet begge brødrene i et annet angrep.

– Bomben traff gasstanken i huset og satte fyr på alt.

Selv fikk Mona forbrenningsskader over store deler av kroppen. Også to søstre ble brannskadet. Den ene av dem så alvorlig at det er uklart om hun kommer til å overleve.

Et provisorisk dukkehus ble psykologens vei inn.

– Som et Kinderegg

– Mona ønsket å lage et dukkehus og drømmer om å leke med søsteren når hun ble frisk. De var en søskenflokk på seks. Nå har de blitt fire og ber hver dag om at de ikke skal bli tre.

I leken har Mona reddet to små dukker ut. De har fått hennes og søsterens navn.

– Psykologisk er lek som et Kinderegg: Du får tre ting på en gang, sier Brubakk.

Lek gir de krigstraumatiserte barna:

• En pause for bekymringer og alt det vonde de står i.
• Stressregulering. Lek er en måte å få roet ned et stresset nervesystem.
• Bearbeide alt de har opplevd. Vonde minner, håpet de har mistet.

Barna hun jobber med er barn som har vært livredde for å dø hver dag i 15 måneder, påpeker Katrin Glatz Brubakk.

– Gjennom leken får de slappet av musklene. Jo mer stresset man er, jo høyere oppe i brystet puster man. Men når man blåser såpebobler må man trekke pusten ordentlig. På lekent vis kan vi slik få barna til å puste bedre. Det forebygger at stresset blir kronisk.

Med seg fra Norge hadde hun 1.000 strikkeluer, samlet sammen i hui og hast etter initiativ fra Brubakk på sosiale medier. NRK omtalte strikkeinitiativet først.

Trondheimskvinnen jobber på Nasser-sykehuset i Khan Younis og bor i Al-Mawasi i den demilitariserte sonen på Gaza. Hver felttur varer i 6 uker.

NORSKE LUER: Disse babyene på Gazastripen vil lettere holde varmen med luene som barnepsykolog Katrin Gatz Brubakk tok initiativ til. Luene er strikket av norske frivillige. Foto: Katrin Glatz Brubakk / Leger Uten Grenser

38.500 foreldreløse barn

Mange av barna Brubakk møter har blitt foreldreløse.

• Ifølge nettstedet DropSite har 38.500 palestinske barn blitt foreldreløse under krigen mellom Hamas og Israel.
• Nettstedet – som er kjent for å publisere uavhengig, undersøkende journalistikk om politikk og krig – oppgir helsemyndighetene i Gaza og helseminister Zaher Al-Wahidi som kilde.
• Pressedirektøren for mediekontoret i Gaza, Ismail Al-Thawabath, hevder at mer enn 40 prosent av familiene i Gaza nå ivaretar barn som ikke tilhører dem selv.

VINTERKLEDD: Teltliv og krig tærer på helsen til barna i Gaza. Denne babyen er blant dem som får hjelp. Foto: Karin Glatz Brubakk / Leger Uten Grenser

Tallet bekreftes overfor VG av den lokale legen Ahmed Shatat:

– Dessverre stemmer tallet og det er økende. Som du vet har antall drepte i Gaza nå passert 47.000 og det ligger fremdeles folk i husruiner, skriver han til VG.

Helseministeren: – En massakre av våre sivile

Også helseminister Zaher Al-Wahidi bekrefter tallet direkte til VG på meldingstjenesten WhatsApp:

– Tallet stemmer. Ikke bare har vi 38.500 foreldreløse barn, vi har minst 13.800 enker, skriver Al-Wahidi til VG.

<-Zaher Al-Wahidi

Helseminister i Gaza

– Hvordan vil du beskrive situasjonen i Gaza?

– Dette er et folkemord. De døde er våre barn, våre spedbarn. Dette er massakre av våre sivile, ikke krigere, svarer helseministeren.

– Situasjonen er helsemessig katastrofal. Før krigen hadde vi 38 sykehus, nå har vi bare 13 som er delvis i drift. De fleste ryker ut av drift, én etter én. Vi har mistet alle de største sykehusene og mange av våre ansatte. Vi har mistet 1300 av vår medisinske stab, sier han videre.

Mangelen på medisiner og utstyr er nå prekært, ifølge helseministeren.

Mener at tallet stemmer

Selv bor han nå i telt, forteller han, etter at huset hans og nabolaget er forvandlet til ruiner under de israelske angrepene. Da VG ber om å få et bilde, sender han en selfie tatt i teltet.

– Vi kan knapt gi våre pasienter noen tjenester på grunn av utstyrmangel. Vi har ikke lenger muligheten til å ta MRMR eller MRI er en bildeundersøkelse som viser kroppens indre organer og strukturer. Bildene tas av en MR-maskin og produseres ved hjelp av en kraftig magnet, lavenergi radiobølger og en datamaskin som bearbeider signalene fra kroppen. KILDE: Store medisinske leksikon-undersøkelse, understreker Al-Wahidi.

PAKKER NED: – Det har regnet voldsomt i det siste. Folk har strevd med å sove. Våte tepper varmer ikke mye, sier Katrin Glatz Brubakk. Bildet viser palestinere som brenner presenninger før de vil prøve å ta seg hjem. Foto: Katrin Glatz Brubakk / Leger Uten Grenser

FN anslår at 17.000 barn tilhører kategorien «Wounded Child No Surviving Familiy» (WCNSF) – altså barn med ingen gjenlevende storfamilie.

Hvis man legger til alle barna som har mistet foreldrene sine – altså foreldreløse barn som har annen gjenlevende familie – ser heller ikke Gaza-eksperter som VG har snakket i Leger Uten Grenser bort fra at tallet 38.500 kan være korrekt.

Skrev avskjedsbrev

Da hun reiste fra ektemannen, sønnene, samojedhundeneSamojed er en hunderase av type polar spisshund. Rasen stammer opprinnelig fra Sibir i Russland og tåler kulde godt. Sara og Tika og et akvarium fullt av fisk, visste ikke barnepsykologen fra Trondheim om hun kom tilbake.

Gjennom 10 år i felt for Leger Uten Grenser har hun jobbet i Egypt, Kongo, Libanon, Morialeiren i Hellas, Tyrkia og på redningsskip i Middelhavet.

Men på sin 20. og nå 21. feltreise, er noe annerledes. For første gang kjenner psykologspesialist Katrin Glatz Brubakk på døden «som en mulig risiko».

Hun bor i et godt merket hus sammen med kolleger fra Leger Uten Grenser i den demilitariserte sonen i Sør–Gaza, men har opplevd rakettnedslag i hus tett på også her.

FRIVILLIG: – Siste natten før våpenhvilen var intens. Det har blitt bombet mye her i den demilitariserte sonen også, sier psykologspesialst Katrin Glatz Brubakk i Gaza. Foto: Katrin Glatz Brubakk / Leger Uten Grenser

Gaza er barnepsykologens 21. feltoppdrag på 10 år. Sønnene på 23 og 25 år er vant med at moren har reist ut. Men de har aldri før mottatt det hun skrev i høst. Et farvel-brev.

– Det var vanskelige brev å skrive, men viktig i tilfelle det verste skulle skje, sier Brubakk.

– Jeg håper jo at de aldri må lese det. Innholdet er bare ment for dem, men jeg begynner med «Unnskyld for at jeg tok feil valg».

Utenfor har vinteren festnet grepet. Dagene kan være varme, men nettene er kalde, særlig for dem som bor i telt.

Nedbør har transformert gatene til gjørmete sølepytter. Søndagen VG snakker med henne, har folk begynt å pakke ned og brenne presenninger for å gjøre seg klare til å dra nordover.

Men veien åpnet ikke den dagen, slik det var annonsert. Først de påfølgende dagene kunne et sted mellom 500.000 til 700.000 internt fordrevne flyktninger trekke hjemover til Gaza by og Nord-Gaza.

Lever for lykkeøyeblikk

På de to sykehusene hun deler tiden mellom møter hun barn skadet av varmebølgen etter bomber.

– En bølge av kokhet luft smelter huden og gir skader over hele kroppen. Mange av barna ser ut som mumier fordi de er pakket inn i bandasjer fra hodet til fotsålen.

Brubakks oppgave er å lede et team med lokalt ansatte palestinske psykologer.

– De små lykkeøyeblikkene vi har når vi ser at barn får det bedre fysisk og psykisk, gir mye mening i å jobbe her.

Til vanlig er hun lektor ved NTNU der hun underviser på profesjonsutdanningen for psykologer. Det tenker hun lite på nå.

– Jeg opplever det som en gave å få lov å jobbe i Gaza. Jeg har en utdanning og erfaring som gjør at jeg kan dra. Og så har jeg heldigvis et hode som gjør at jeg tåler det.

LYSPUNKT: – En krig berører så utrolig mye mer enn det vi ser når vi ser bombenedslag og skadede, sier norske Katrin Glatz Brubakk i Gaza. Her med brannskadede Masa (8). Foto: Katrin Glatz Brubakk / Leger Uten Grenser

– Hvorfor tåler hodet ditt det?

– Jeg var veldig redd da jeg dro, men jeg valgte å stole på at Leger Uten Grenser har et godt sikkerhetssystem. Jeg bestemte meg for å tro at det går bra. Hvis jeg lar den lille stemmen i bakhodet overta, blir jeg lammet av frykt, svarer Brubakk.

– Jeg har heldigvis evnen til å skyve bort frykten og konsentrere meg om jobben.

– Dypt imponert

Feltjobbingen har gjort lært henne mye om mennesker i krise.

– Jeg er dypt imponert over motstandskraften her. Hvor mye mine palestinske kolleger tåler. Selv om de har mistet familiemedlemmer og selv er på flukt, kommer de på jobb. Mine kolleger har mistet det som var av et vanlig liv. Likevel klarer de å mobilisere omsorg.

Men belastningene har en pris, erfarer Brubakk.

– Folk har vært i overlevelsesmodus så lenge at de ikke har tid til å kjenne etter hvordan de har det. Nå kommer sorgen, marerittene og bekymringen for fremtiden opp til overflaten.

Se video: Trump: –⁠ Folk kan ikke bo i Gaza