Barn kalte Emma «jævla uhyre»: Familieministeren lover tiltak

Etter å ha mottatt grove hatkommentarer fra barn og unge på TikTok, tok Emma Stadaas til orde for strengere reguleringer og større foreldrerespons – nå svarer regjeringen.

– Vi ønsker å øke kompetansen til både foreldre og barn når det gjelder barns digitale liv, sier barne- og familieminster Lene Vågslid.

Offer for netthets

«Voldemort» og «jævla uhyre»

I tiden etter at Stadaas delte sine erfaringer, har hun mottatt massiv støtte.

Likevel er det en hard virkelighet hun beskriver: Barn og unge, særlig gutter, som anonymt sprer hatefulle ytringer på nett.

– Det er mye stygge ord og kallenavn som går på utseendet mitt. Jeg har blant annet blitt kalt for uhyre og misfoster, sier Emma Stadaas.

22-åringen er født med den sjeldne diagnosen Treacher Collins syndrom, som gjør at hun ser annerledes ut.

– Tidligere tok jeg meg veldig nær av slike kommentarer, men nå vet jeg at det ikke er jeg som har et problem – det er de, sier Stadaas.

– Vi trenger nasjonale regler

Vågslid ble rystet over historien til Stadaas og mener at foreldre må ta mer ansvar.

– Foreldre må sette seg ned med barna sine, helst i kveld, og snakke om hvordan vi oppfører oss på nett. Vi kan ikke akseptere at barn sprer hat, sier Vågslid.

Hun peker på at barn helt ned i åtteårsalderen bruker TikTok og andre sosiale medier, til tross for dagens 13-årsgrense.

– Mange foreldre etterspør strengere reguleringer, og flere europeiske land vurderer det samme. Vi må sikre bedre håndheving av aldersgrenser og samtidig øke kompetansen hos foreldre og de som jobber med barn, sier ministeren.

Nå vurderer regjeringen å heve aldersgrensen til 15 år og innføre tydeligere nasjonale retningslinjer for skjermbruk.

– Arbeidet med aldersgrenser går i to spor. Vi ønsker å heve aldersgrensen for når barn selv kan samtykke til at personopplysningene deres blir behandlet av sosiale medier og andre digitale aktører, sier Vågsli

Målet er å legge fram et lovforslag for Stortinget før sommeren. Samtidig utreder regjeringen en absolutt 15-årsgrense for sosiale medier og hvordan den kan håndheves.

– Dette er et komplekst arbeid, og vi kan ikke si noe konkret om når et forslag vil foreligge. Men det har høy prioritet i regjeringen, understreker ministeren.

Styrket budsjettet

I statsbudsjettet for 2025 har regjeringen foreslått å sette av 7 millioner kroner til arbeidet med å beskytte barn på digitale flater.

Midlene skal blant annet gå til informasjonsarbeid og arbeid med aldersgrense for sosiale medium.

– Vi ønsker tydeligere nasjonale råd om skjermbruk og ser på flere løsninger. I år har vi bevilget penger til informasjon og veiledning, men vi må også øke bevisstheten rundt dette. Jeg vet, både som mor og gjennom møter med foreldre, at dette engasjerer sterkt, sier Vågsli.

Foreldrenes ansvar

Tall fra Medietilsynet i 2024 viser at 42 prosent av barn og unge mellom 13 og 18 år har opplevd å få stygge kommentarer på nett. Tilsvarende tall i 2022 var 40 prosent.

Samtidig sier 23 prosent at de har blitt mobbet på nettet det siste året.

Emma Stadaas mener at løsningen ikke nødvendigvis ligger i høyere aldersgrenser på sosiale medier, men i bedre identifisering av brukere.

– Akkurat det med aldersgrenser er jeg litt usikker på. Jeg tror heller vi bør ha en form for verifisering, slik at man ikke kan være helt anonym. Da vil folk kanskje tenke seg mer om før de skriver hatefulle kommentarer, sier hun.

Hun er enig i at foreldre spiller en nøkkelrolle. Hun mener det ikke er nok med én samtale om nettvett – det må være en løpende dialog.

– Jeg tror ikke på at man tar én prat med en femåring og så er det greit. Dette må være noe man minner barna på jevnlig, sier hun.