Bankdirektør: Advokater hjelper kriminelle hvitvaskere

– Jeg mener de må sanksjoneres og bøtelegges, sier bankdirektør Endre Jo Reite.

Han snakker om advokater som hjelper kriminelle som ønsker å hvitvaske penger.

BN BankBN Bank er eid av Sparebank 1 Gruppen, som administrerer en allianse av en rekke banker over hele landet. Opprinnelig var sparebanker eid av seg selv, men etter bankkrisen på slutten av 1980-tallet er mange sparebanker i dag delvis eid av eksterne aksjonærer. er en liten bank, med rundt 130 ansatte. Likevel avviser de hver uke i overkant av 20 personer og selskaper som ønsker å bli nye kunder, fordi de mistenker at bankkontoen skal brukes til hvitvasking.

Ofte er det neste som skjer at advokater kommer på banen, forteller Reite.

– De truer oss og sier vi ikke har lov til å nekte å opprette kundeforhold, sier han.

Bildet Reite bruker for å beskrive det som så skjer er at det «kommer en lastebil med dokumenter».

– De drukner deg i bevis som er irrelevante. Vi opplever å få dokumentpakker med hundrevis av sider som egentlig ikke er opplysende, forteller han.

Reite viser størrelsen på den nyligste oversendelsen de fikk fra en advokat – cirka 100 sider med dokumenter. Foto: Ole Martin Wold / Ole Martin Wold

VG har i en serie artikler fortalt om hvordan et telefonsalgfirma på Jessheim mottok over 100 millioner kroner fra Dubai, Øst-Europa og tropiske skatteparadiser.

To advokatrapporter ble brukt for å overbevise banker og andre om at alt var i orden. En av dem besto i hovedsak kun av enkle google-søk og oppslag i én database. Den gransket også i ett tilfelle feil mann.

Dette er saken om telefonsalgfirmaets hemmelighet

• VG fortalte i mai 2024 om hvordan et telefonsalgfirma på Jessheim mottok over 100 millioner kroner. Pengene kan i stor grad knyttes til en slovakisk partitopp og en tsjekkisk finansmann.
• Deler av pengene gikk videre til å kjøpe to flotte villaer på Frankrikes solkyst.
• VG avslørte at papirene som skulle forklare store deler av pengenes lovlige opphav, var fiktive og oppdiktede avtaler.
• En av bostyrerne som nå rydder i konkursboene etter firmaet, mener det grunn til å mistenke at det har foregått grov hvitvasking i firmaet.
• Lederne i firmaet, og en slovakiske partitopp som står bak mange av pengeoverføringene, nekter for at dette er tilfelle.
• Den slovakiske partitoppen, Viktor Stromček, mener artiklene inneholder «dusinvis av fundamentale unøyaktigheter» og at VG på «grovt vis utelater og vrir fakta».

En tredje advokatrapport slo derimot hvitvaskingsalarm. Men denne ble holdt unna. Ledelsen i Windmill sier det kun var snakk om «en kladd» – og at oppdraget til advokatfirmaet ble avsluttet før rapporten var ferdig.

<-Forsiden til rapporten

Den første rapporten ble levert av Selmer.

Reite vil ikke kommentere saken direkte, men mener slike advokatrapporter kan ende opp som «kjøpte alibi».

– Vi har også mottatt sånne dokumentpakker med intrikate forklaringer. Heldigvis har vi et internasjonalt nettverk, så vi kan i noen grad undersøke om det som står der, stemmer. Det hender vi finner ut at det advokatene sier, ikke stemmer, sier Reite.

Reite sier bankens regler for konfidensialitet rundt kundeforhold gjør at han ikke kan navngi konkrete eksempler.

Anonymiserte eksempler

Reite i BN Bank beskriver to nylige saker de har hatt i banken.

1. «Et advokatfirma avkreftet at en person hadde noe tilknytning eller kontroll over et selskap til tross for at bankens undersøkelser viste at vedkommende hadde opptrådt som kontaktperson for selskapet, og beskrevet koblingen åpent til både kunder og leverandører.»
2. «Et advokatfirma leverte et dokument som skulle bekrefte midlers opprinnelse, og la ved over hundre sider med vedlegg. Vedleggene var strengt tatt irrelevant, og viste bare hvordan midlene var flyttet rundt, og ulike dokumenter knyttet til styresammensetning i ulike stiftelser og selskaper. De gav ikke noe form for dokumentasjon på påstanden i bekreftelsen.»

Hva har advokater lov til?

En advokats jobb er å ivareta interessen til klienten sin. Gjør de ikke da bare jobben sin når de forsøker å overtale bankene til å ta i klientens penger?

Fullt så enkelt er det ikke.

En advokat skal for eksempel ikke bekrefte opplysninger de vet er feil, ifølge Advokatforeningen.

Det er her Reite mener norske advokater noen ganger går over grensen.

– Mener du advokatene gjør noe uetisk eller til og med ulovlig? Eller gjør de bare en best mulig jobb for klienten sin?

– Jeg mener de i beste fall gjør noe uetisk, og at det burde være ulovlig.

«– De bekrefter ting som fremstår som åpenbart uriktige.»

Advokater tatt i Danmark

I fjor avslørte den danske dokumentaren «Den sorte svane» gjennom bruk av skjult kamera tett samarbeid mellom to advokater og kriminelle.

Penger fra kriminelle ble blant annet ført gjennom advokatenes såkalte klientkonto, som gjør det vanskeligere å se hvem som flytter pengene.

Det er også vanskeligere for politiet å etterforske når en advokat er involvert, fordi loven ofte sier at som skjer mellom en advokat og en klient skal være hemmelig også for politiet.

En av advokatene har levert inn bevillingen sin og den andre er tiltalt for hvitvasking av flere millioner kroner.

Kilder: DR, TV 2, Advokatbladet

Leder Siri Teigum i Advokatforeningen representerer landets advokater.

– Reites kommentar om at advokater bekrefter fakta som er åpenbart uriktige, er Advokatforeningen ikke i posisjon til å bekrefte eller avkrefte, vi har ikke innsyn i det, uttaler Teigum.

Hun inviterer samtidig Reite til å komme og dele sine erfaringer under et arrangement Advokatforeningen snart skal arrangere.

En av programpostene heter «Hvordan advokater kan bli misbrukt som ledd i hvitvasking».

<-Siri Teigum

Leder i Advokatforeningen

Får ikke lov til å gå rett til politiet

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet skal ta og avskilte advokater som opptrer uetisk. Men bankene har ikke lov til å varsle dem når de mistenker at advokater bistår med hvitvasking.

Grunnen er at bankene har strenge krav til å behandle alt kundene deres gjør konfidensielt.

– Det hadde vært fint om vi kunne gå rett til politiet, sier Reite.

Men bankene har heller ikke lov til å gå til politiet og levere en anmeldelse ved mistanke.

Det eneste de kan gjøre er å sende en hemmelig melding til Økokrim, som oversvømmes av slike varsler og ikke har kapasitet til å se på alle.

Det skaper et system hvor det å krysse at man har varslet på en liste blir viktigere enn å faktisk stoppe hvitvasking, mener Reite. Han kritiserer Finanstilsynet for å velge denne tilnærmingen i sin kontroll med finanssektoren:

– De måler oss absolutt ikke på hva vi stopper. De måler oss på at vi kan sikre tellekanter: at vi gjennomgår og melder alt, sier han.

Han legger til at dette ikke bare gjelder Norge:

– Det stilles spørsmål internasjonalt om hvitvaskingsreglene er innrettet sånn at man ikke stopper storskurkene, fordi man har for mye fokus på småting.