Tunnelen under Oslofjorden har fått et bakterieproblem.
Det viser ny forskning.
Bakterier fra det salte grunnvannet tar seg inn gjennom sprekker i fjellet.
De får «maten» sin fra blant annet armeringsjern i betongen, og slår seg sammen i kolonier.
Det gjør betongen i tunnelen porøs, og bryter den sakte ned.
Men det er ingen fare for de som kjører gjennom tunnelen, forsikrer Statens vegvesen.
Oslofjordtunnelen er 7306 meter lang, og ligger 130 meter under havoverflaten på sitt dypeste.
Foto: Berit Roald / NTBDanner slimhinne i tunnelen
Det var Forskning.no som omtalte saken først.
Statens vegvesen har nemlig lenge hatt mistanke om at bakterier slår seg sammen i kolonier og «spiser» av betongen.
Men det har vært gjort få vitenskapelige undersøkelser på feltet før nå.
Forskerne har vist at bakteriene danner det som kalles en biofilm på tunnelveggene.
Biofilmen består av bakterier som har slått seg sammen, og disse koloniene forsyner seg av stoffer i betongen.
I snart ti år har vegvesenet og svenske forskere fulgt ekstra godt med på betongen i utvalgte områder av Oslofjordtunnelen.
Funnene overrasket dem.
– Dette var jo ekstremt. På visse steder var det kanskje tre centimeter tjukk biofilm, forteller Britt-Marie Wilén til NRK.
Hun er professor i miljø- og avløpsteknikk ved universitetet Chalmers i Göteborg, som har utført studien.
Saltvann som trenger inn i betongen tar med seg bakterier som danner kolonier, ifølge forskerne.
Foto: Britt-Marie Wilén / ChalmersAndre steder i tunnelen var biofilmen kun to millimeter tykk.
Forskerne ble også overrasket over hvor raskt bakteriene spiser seg inn i betongen.
– Bakteriene spiser seg inn i betongoverflaten med opptil én centimeter i året, sier professor Frank Persson i en pressemelding fra universitetet.
Ukjente bakterier i taket
Siden 1990-tallet har det vært veldig vanlig å sprøyte vegger og tak med betong når tunneler bygges i fjell.
Denne sprøytebetongen forsterkes med armering av stål.
På denne måten blir vann holdt unna, og steiner fra tak og vegger hindres i å falle ned.
Hvis det er mye vann i fjellet, blir det lagt på mer sprøytebetong.
Undersjøiske tunneler som Oslofjordtunnelen, har saltholdig grunnvann. Det presser på betongen ovenfra.
Under ekstremeforhold kan bakteriene penetrere inn i betongen med så mye som ti centimeter i året, ifølge forskerne.
Foto: Britt-Marie Wilén / Chalmers / Britt-Marie Wilén / ChalmersForskerne har nå sett hvordan dette skaper vekstforhold for flere ganske spesielle bakterier på den synlige delen av tunnelveggene.
Noen av disse bakteriene har tidligere vært ukjente.
Ingen fare for bilister
Men du slipper å bekymre deg for bakteriene om du har tenk deg en tur under Drøbaksundet.
– Oslofjordtunnelen er helt trygg for bilister med tanke på denne bakterieaktiviteten.
Det sier Lise Bathen, som er sjefingeniør i Statens vegvesen.
Bakteriene bryter nemlig ikke ned betongen i nærheten av raskt nok til å kunne skape utrygghet, forsikrer hun.
Undersjøiske tunneler er dessuten laget med tykkere vegger enn vanlige tunneler, nettopp for å ta hensyn til at betongen bryter ned raskere der vann trenger inn.
Bathen forteller at betongen i Oslofjordtunnelen har 100 års levetid. Nå er den 25 år.
– Betongen støpes og står i 100 år, men ikke uten å bli påvirket av miljøet den står i. For å kunne stå i en 100 års-periode, så må det være helt normalt vedlikehold.
Publisert 08.05.2025, kl. 12.08