Avviser kraft-frykt: – Frp vil ha høyere strømpriser nå

Marius Arion Nilsen (Frp) vil bremse strømeksporten og spare på vannet. – Med litt forhøyede priser nå så kan vi kanskje unngå ekstreme priser i høst, sier han. Energiministeren er uenig.

Illustrasjonsbilde fra Dam Skjerkevatn i Åseral. Foto: Anders Martinsen fotografer / Å Energi

Norske kraftselskaper har eksportert 15 terawattimer (TWh) så langt i 2025, og nærmer seg nivået for hele fjorårets nettoeksport, påpeker Frp.

Samtidig har deler av Sør-Norge mindre vann i magasinene enn vanlig. Lengst sør i landet har sommerprisen på strøm ligget godt over nivået i fjor.

Nå vil Marius Arion Nilsen (Frp) sette på bremsen og spare på vannet i magasinene, selv om det kan øke strømprisen på kort sikt.

– Med litt forhøyede priser nå så kan vi kanskje unngå ekstreme priser i høst, sier Nilsen til E24.

Han ber regjeringen ta i bruk styringsmekanismen som ble innført i fjor for å ha kontroll på forsyningssikkerheten.

– Som et minimum burde man be vannkraftprodusentene om å holde igjen på vannet. Dette burde ha vært gjort for lenge siden, for hvis man gjør det nå så vil trolig strømprisene øke noe, sier Nilsen.

– Kanskje vi er heldige og får en fuktig høst som redder oss. Men det er svært bekymringsverdig at vi for andre gang på tre år, først i 2022 og nå i 2025, eksporterer så mye kraft at vi risikerer å male oss inn i et hjørne.

– Ikke behov for det

NVE har påpekt at kraftsituasjonen i Norge er innenfor det normale.

Direktoratet er ikke bekymret for forsyningssikkerheten og nivået i vannmagasinene.

Energiminister Terje Aasland (Ap) mener at det ikke er nødvendig å sette på bremsene i vannkraften.

– Det avhenger helt av ressurssituasjonen i høst. Det kan komme mye vann i september og oktober, med godt tilsig til vannmagasinene. Da vil det bli unødvendig høye priser nå hvis vi ber produsentene om å holde igjen på vannet, sier Aasland til E24.

– Frp vil ha høyere strømpriser nå. Sånn som situasjonen er, og ut fra NVEs modellberegninger, så er det ikke behov for det, sier han.

NVE følger situasjonen tett og grundig, ifølge statsråden.

– De har god erfaring med å følge med i svingningene i værsituasjonen, og stresstester kraftsystemet i sine modeller. Ingenting tyder på at det Frp er bekymret for vil bli en realitet.

Magasinfyllingen i landets sørligste strømprisområde (NO2) er på 19,4 TWh. Medianen på denne tiden av året de siste 20 årene er 27 TWh.

InnkjøpsprisenInnkjøpsprisenDette er strømprisen slik den omsettes på børs. Nettleie, påslag og avgifter er ikke medregnet. Strømstøtten for husholdninger er ikke trukket fra. på strøm i NO2-området har ligget på over 80 øre kilowattimen i tre måneder på rad, godt over resten av landet, ifølge strømbørsen Nord Pool.

Energiminister Terje Aasland (Ap). Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

– Helt avhengig av værgudene

Nilsen påpeker at en mild vinter i Europa bidro til at det gikk fint med kraftsituasjonen i 2022, og er skeptisk til NVEs forsikringer.

– Jeg deler ikke optimismen. Jeg har ikke tro på at vi kan hente inn så mye kraft som vi trenger fra Europa i eventuell krise, fordi det er lite regulerbar produksjonregulerbar produksjonRegulerbar produksjon kan styres etter når behovet for kraft er størst, som vannkraft, gasskraft, kullkraft og kjernekraft. Dette står i motsetning til varierende produksjon fra sol- og vindkraft, som leverer strøm når solen skinner og vinden blåser. der. Vi blir helt avhengige av værgudene, sier han.

– NVE sier det er en annen situasjon nå enn i 2022, de peker på at gassprisene er lavere i Europa, og det er grei tilgang på strømimport?

– Jeg hører at de sier det. Så kan man tenke på hvilke priser det kan bli hvis høsten skal dekkes inn med import av gasskraft fra Europa. Da risikerer man et ekstremt prisbilde, sier Nilsen.

Han viser også til en kommentar i britiske Telegraph, hvor en energikonsulent skriver at Norge kan gå tomt for vann.

– Dette er ytringer som ikke har noe rot i virkeligheten ut fra dagens ressurssituasjon, svarer Aasland.

Norge har fått mer vindkraft det siste tiåret, og vind står nå for rundt 10 prosent av Norges kraftproduksjon. Dette bildet er fra Guleslettene i Kinn kommune i Vestland fylke. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Ikke riktig

Aasland forutsetter at Norge vil kunne importere kraft fra Europa hvis det skulle bli utfordringer med magasinfyllingen i vinter.

– Da flyter kraften i den retningen som etterspørselen og prisene tilsier. Vårt mål er å unngå en rasjoneringssituasjon og sikre nok kraft til en energisikker vinter, sier han.

– Vi har fått innført en styringsmekanisme i fall værsituasjonen skulle bli unormal. Men det er ingenting som tilsier at vi bør holde igjen på vannet slik at norske strømkunder må betale enda mer for strømmen.

– Du vil ikke ta i bruk styringsmekanismen og be kraftselskapene spare på vannet?

– Det mener jeg ikke er riktig ut fra den situasjonen vi har nå.

– Litt synd

Aasland sier at NVE kan hente ut informasjon fra kraftselskapene, som må underbygge at de tar hensyn til energisikkerheten når de planlegger sin produksjon. Statsråden sier at han stoler på NVE som fagmyndighet.

– Det som er litt synd er at noen tror de kan dette bedre enn NVE.

– Men kraftselskapene har tatt feil før, som i 2021 da de innrømmet at de kjørte for hardt?

– Men den gang ble ikke situasjonen fulgt så tett som den blir nå. Nå har vi en styringsmekanisme som vi kan følge hvis det blir behov for det, sier Aasland.