Avviser europeisk strømforslag: – Helt hårreisende

2 hours ago 3

EU-kommisjonen vil bruke 25 prosent av Statnett og andre nettoperatørers inntekter på handel med strøm til prosjekter som kan redusere flaskehalser i energiinfrastrukturen i andre europeiske land.
Energiminister Terje Aasland kaller forslaget «helt hårreisende» og sier regjeringen er imot at disse pengene skal brukes utenfor Norge.
25 prosent av Statnetts flaskehalsinntekter utgjør rundt tre milliarder kroner i året.

EU-kommisjonen vil sette av en fjerdedel av pengene som Statnett og andre nettoperatører tjener på handel med kraft mellom ulike områder (flaskehalsinntekter).

Pengene skal gå til prosjekter ulike steder i Europa og bidra til et mer effektivt system. Det vil potensielt kunne bidra til å dempe energiprisene, mener kommisjonen.

Men det er omstridt å bruke norske nettkunders penger i andre land. Partier som Rødt, Frp og Høyre har kritisert forslaget i Nettavisen og Nationen.

Nå går også energiminister Terje Aasland ut mot forslaget. Han er positiv til at EU vil bygge ut nettet sitt raskere, men vil ikke sette av 25 prosent av Norges flaskehalsinntekter til å bygge nett i andre land.

– Det er et helt hårreisende forslag, etter min mening. Det er i alle fall ikke i tråd med regjeringens planer, sier Aasland til E24.

Han påpeker at flaskehalsinntektene har blitt brukt til å redusere folks nettleie og til å forsterke nettet nasjonalt.

– Dette virker veldig lite gjennomtenkt fra EU-kommisjonens side. Arbeiderparti-regjeringen er uenig i at inntektene ikke skal brukes der de blir opptjent, sier han.

Terje Aasland

Energiminister (Ap)

Flere milliarder i året

Statnett dro inn rundt 12 milliarder kroner på flaskehalsinntekter i fjor. En fjerdedel av dette ville utgjøre tre milliarder kroner.

Statsråden påpeker at ingenting er endelig bestemt, og at det kan komme store endringer i regelverket før EU-parlamentet gjør et vedtak.

– Svenskene har også reagert kraftfullt. Vi har nært samarbeid med Sverige opp mot EU-kommisjonen, også når det gjelder det at deler av Europa mangler tilstrekkelig grunnlast-kapasitet. Vi kommer til å signalisere at vi er uenige i dette forslaget fra EU-kommisjonen, sier Aasland.

Vil bruke 25 prosent til å redusere flaskehalser

EU skriver følgende i sitt forslag til forordning:

"Ny artikkel (artikkel 19) introduseres, og krever at nettoperatører (TSOer) setter til side, til nettinvesteringer i prosjekter på EUs liste som er relevante for å dempe flaskehalsene i nettet, 25 prosent av de flaskehalsinntektene som ikke brukes til å garantere tilgjengelig kapasitet og til å kompensere operatører av fornybarproduksjon til havs".

Artikkel 19 legger opp til at EU-kommisjonen skal fastsette regler for hvordan nettoperatørene skal bruke pengene, og at samarbeidsorganet Acer skal oppdatere sine regler om dette.

EUs medlemsland skal nå forhandle om forslagene. Dermed kan de bli vesentlig endret før EU-parlamentet eventuelt setter sitt godkjentstempel på dem.

Krever nasjonal selvråderett

Aasland er også skeptisk til at EU-kommisjonen i større grad vil foreslå hvor det trengs nye mellomlandsforbindelser.

– Vi mener også at landene skal ha full nasjonal kontroll på hva som skal bygges av nasjonal infrastruktur, sier statsråden.

– Det er fortsatt tidlig i denne prosessen, men det er viktig å være tydelige om at flaskehalsinntektene må gå til det landet som har opptjent disse inntektene, og at det skal være tydelig, nasjonal kontroll og selvråderett rundt infrastrukturen, sier Aasland.

Uenig i overstyring

EU-kommisjonen ønsker i tillegg mer effektive konsesjonsprosesser. Aasland krever fortsatt nasjonal kontroll over prosessene.

– Der har vi allerede gjort mye. Her er det også viktig med forsvarlig saksbehandling knyttet til natur- og reindriftsinteresser. Derfor er vi uenige i at det skal være en overstyring av våre konsesjonsprosesser på disse feltene, sier han.

– Hvis dette likevel blir vedtatt, kan Norge nedlegge veto og ikke innføre dette forslaget?

– Vårt fokus nå er å forsvare norske interesser, og vi kommer til å jobbe sammen med andre land med felles interesser, og vil også jobbe gjennom EØS-samarbeidet og våre kontakter i Europa, sier Aasland.

EU sliter med konkurranseevnen

Det er viktig å ta grep i energisystemene, påpeker EU-kommisjonen. Energiprisene skjøt i været i tiden rundt Russlands invasjon av Ukraina i 2022, og mye industri i Europa sliter.

Strømprisen for europeisk industri lå i 2024 på 0,199 euro per kilowattime, mens Kina hadde en pris på 0,082 euro og USA 0,075 euro per kilowattime, ifølge EU-kommisjonen.

Det er også svært ulike priser internt i Europa. I første halvdel av 2025 varierte strømprisen til bedrifter fra 0,2726 euro i Irland til 0,0804 euro i Finland, opplyser kommisjonen.

Flaskehalser i nettet kostet i 2022 over fem milliarder euro, og kostnadene kan stige til 26 milliarder euro innen 2030, ifølge kommisjonen. Derfor vil de fjerne flaskehalser.

Spesifikt ønsker EU-kommisjonen å satse på åtte energi-motorveier som skal sikre bedre flyt av strøm, hydrogen og gass mellom land.

EU-kommisjonen ønsker å prioritere noen viktige strekninger i EUs energiforsyning, kalt «Energy Highways».

Vil bygge ned flaskehalser

– Vil ikke strømprisene i Europa dempes av at man bygger ned flaskehalser i nettet der, noe som også vil gagne Norge fordi prissmitten på utenlandskablene blir mindre?

– Europa bør absolutt bygge ned flaskehalser. I Norge har vi nå 9.000 megawatt utvekslingskapasitet med nabolandene. Jeg tror ikke noen andre kan matche det, sier Aasland.

Han sier at Arbeiderparti-regjeringen har vært tydelige om at de ikke vil bygge flere kraftforbindelser til andre land nå.

– Vi skal ha full kontroll på om vi skal bygge flere utenlandsforbindelser eller ikke.

I 2022 stengte Norsk Hydro ned aluminiumsproduksjonen ved Slovalco-anlegget i Slovakia. Selskapet viste til svekkede rammebetingelser og høye strømpriser.

Aasland har forståelse for at Europas konkurranseevne er truet og at EU-kommisjonen ønsker å gjøre noe.

– De må bygge ut mer infrastruktur og sikre bedre kraftflyt, og også sikre bedre grunnlast. Det er planer for å investere mer både i gass og kjernekraft, og det er riktig slik situasjonen er, sier Aasland.

– Da kan man også få mer stabilitet og forutsigbarhet i Europa. I tillegg trenger man også et bedre europeisk nett. Vi mener at vi har gjort vår del.

Statnett, Fornybar Norge og Norsk Industri er mot

Et EU-forslag som skal gjøre nettet i Europa mer effektivt og kutte saksbehandlingstiden møter motbør.

Regjeringen hadde nylig høring om EUs "Forslag til ny forordning om retningslinjer for transeuropeisk energiinfrastruktur og forslag til endringsdirektiv om effektiviserte konsesjonsprosedyrer".

Flere av de norske høringsinstansene var mot forslaget om å sette til side 25 prosent av flaskehalsinntektene til å bygge ned flaskehalser i Europas strømnett.

Statnett er mot:

Norske Statnett mener at flaskehalsinntektene ikke bør fordeles av EU, men av det enkelte land slik som i dag.

«Vi er derfor imot EU-kommisjonens forslag om at en andel av flaskehalsinntektene settes av til investeringer i prosjekter av felles interesse eller prosjekter av gjensidig interesse (PCI/PMI), og erfarer at forslaget vekker motstand hos TSOer og medlemsland», skriver Statnett.

Statnett er selv en TSO, som er en benevnelse på selskaper som driver kraftsystemer. De sier det er uklart hvilke inntekter forslaget omfatter, og om EU-kommisjonen ser for seg at det skal lages et felleseuropeisk fond for å finansiere nettprosjekter eller ett fond per land.

Statnett mener at forslaget «diskriminerer land med mer enn ett budområde». Norge har fem budområder, mens land som Tyskland bare har ett.

«Konsekvensene vil sannsynligvis være høyere tariffer og mindre effektiv utnyttelse av kraftsystemet», skriver Statnett.

Fornybar Norge er mot:

Fornybar Norge støtter heller ikke forslagene om bruken av disse inntektene, ifølge en høringsuttalelse.

«Nettkunder i de berørte landene forventer å få en andel av fordelene av energiflyten, ikke bare kostnadene. I Norge brukes deler av inntektene til å redusere nettleien», skriver Fornybar Norge.

«Dette forbedrer oppslutningen i befolkningen om større infrastrukturprosjekter og representerer en rettferdig fordeling av kostnader og gevinster», skriver de.

Norsk Industri er mot:

Norsk Industri mener forslaget kan være problematisk, ifølge en høringsuttalelse.

De peker blant annet på at nasjonale nettselskaper som Statnett vil miste frihet til å bruke pengene til vedlikehold, redusert nettleie eller viktige nasjonale prosjekter. Det kan gi høyere nettleie nasjonalt og skade konkurranseevnen til norsk industri, advarer de.

Norsk Industri ber regjeringen avvise dette forslaget.

Read Entire Article