NVE gjorde 200 flere konsesjonsvedtak i fjor enn året før, og er ikke bremseklossen for kraft- og nettsaker, mener direktør Kjetil Lund.
Publisert:
Oppdatert for mindre enn 10 minutter siden
Kortversjonen
- NVE behandlet 760 konsesjonssaker i fjor, 200 flere enn året før, og avviser at deres saksbehandling bremser kraft- og nettutbyggingen.
- Ifølge NVE-sjef Kjetil Lund stanser mange vindkraftprosjekter i kommunene.
- Rundt 400 av sakene som ble behandlet i fjor gjaldt strømnett. NVE venter store nettinvesteringer frem mot 2030.
- Lund sier at konflikter og sterke meninger gjør at noen konsesjonssaker fortsatt vil ta tid.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjorde i fjor 760 konsesjonsvedtak, 200 flere enn året før, viser ferske tall.
Økt kapasitet har gitt resultater, mener direktør Kjetil Lund.
– Jeg mener det er en feil analyse at grunnen til at det har blitt bygget ut lite kraft og nett i Norge de siste årene er NVEs saksbehandling, sier Lund til E24.
– Vi økte antallet vedtak i fjor med over 200 fra året før, og er stolte over det. Vi behandlet også flere saker enn det vi fikk inn i løpet av året.
Det kom inn 730 meldinger og søknader om konsesjon i fjor, 50 flere enn året før og 200 flere enn i 2022, oppgir NVE.
Flere aktører har etterlyst raskere saksbehandling og utbygging av kraft og nett (se faktaboks).
NVE har fått mer penger for å øke saksbehandlingskapasiteten, og ifølge Lund har produksjonen økt jevnt og trutt i flere år.
– Det handler ikke bare om nye folk, men også at vi har etablert et hurtigspor og organisert våre arbeidsprosesser annerledes, og digitalisering. Det tar litt tid å rekruttere folk og få opp produksjonen, sier han.
Stanser opp i kommuner
Før jul sa NVE-sjefen til E24 at det ligger an til å bygges ut mye kraft og nett de neste årene, etter flere år med få saker og lite utbygging.
Lund mener at proppen ligger hos andre enn NVE.
– Det er også feil fremstilling at NVEs saksbehandling er grunnen til at det er bygget ut lite kraft i Norge de siste årene. Det bygges ikke noe vindkraft nå fordi vi ikke har fått inn saker, etter at Stortinget stanset behandlingen av vindkraftsaker, sier NVE-sjefen.
– Nå er det åpnet opp igjen for saker, men vi ser gang på gang at vindkraftsaker stopper i kommunene før de i det hele tatt kommer til oss.
Han peker på eksempler som Omre i Agder, Moifjellet i Bjerkreim der det er gitt innstilling om å si nei, og flere saker i Aremark og Porsgrunn.
– Ofte har vi brukt arbeidstid på å gi kommunen veiledning rundt disse prosjektene, men så kommer de aldri inn til oss. I Nord-Norge er flere kommuner for vindkraft, men der er det også ofte annen motstand, sier Lund.
E24 omtalte i fjor at en rekke kommuner har sagt nei til vindkraft, mens et lite knippe kommuner fortsatt holdt døren på gløtt.
Skal bygges mye nett
Rundt 400 av sakene NVE behandlet i fjor var knyttet til kraftnettet.
– Rundt to tredjedeler av nettsakene kjøres nå i et hurtigspor med saksbehandlingstid på rundt tre måneder. Det er ikke lang tid, sier Lund.
– Selv på store, omfattende nettsaker står NVE bare for rundt en tredjedel av tidsbruken, mens to tredjedeler ligger hos selskapene selv. Så det er feil at hovedproblemet er NVEs saksbehandling, sier han.
Det er gitt mange nettkonsesjoner i det siste, og det kommer til å bli bygget mye nett fremover, ifølge Lund. NVE anslår investeringer for rundt 150 milliarder kroner frem til 2030.
– Pendelen svinger att og fram i energipolitikken, men ettervirkningene er lange. Går vi 15 år tilbake gikk diskusjonen på om det ble bygget for mye nett, med store diskusjoner rundt linjer som Sima-Samnanger, som mange mente at vi ikke trengte, sier Lund.
– For rundt fem år siden snudde dette helt, og det kom et lass med saker inn til oss. Vi hadde en periode 100 saker i kø. Nå er den køen for alle praktiske formål borte.
Energiminister Terje Aasland (Ap) er fornøyd med at det gjøres flere konsesjonsvedtak.
– Det viser at den gode innsatsen i NVE gir resultater. Regjeringen har prioritert å styrke NVE og å forenkle prosessene, og nå ser vi effekten av vår politikk. Flere vedtak betyr mer kraft og bedre nett, noe vi vet at Norge trenger fremover, sier Aasland i en kommentar.
Tror konfliktsaker vil ta tid
Det er steile fronter i kraftpolitikken. Miljøvernere og reindriftsinteresser frykter for naturen. Regjeringen, NHO, LO og industriaktører ønsker mer kraft og nett.
– Vi har gjort en rekke tiltak for å effektivisere saksbehandlingen, og det er viktig å ha hurtigspor for noen saker. Men i saker med stor konflikt vil vi nok fortsatt bruke en del tid, enten det gjelder nett eller kraftproduksjon, sier Lund.
– Når enkelte saker tar lang tid, er det fordi folk har sterke meninger om disse sakene, og fordi det ofte er store og komplekse saker.
Han peker på at kraftutbygging, miljøvern og sentrum-periferi har vært konfliktlinjer i det norske samfunnet i 100 år, og tror ikke at dette vil forsvinne.
– Analysene fra enkelte i næringslivet blir derfor noen ganger litt lettvinte og historieløse. Da det ble bygget ut mye vindkraft frem mot 2020, bygget det seg opp en motstand som etter hvert førte til full stopp, sier Lund.
– Det er ikke alltid at det å skynde seg fører til at ting går raskere. Mister prosessene aksept og legitimitet, stopper dette helt opp.
– Spent
– Finnes det løsninger?
– Ja. En god del oppgraderinger av vannkraft tror jeg blir bygget ut. Jeg tror også det vil bli bygget ut mer vindkraft på land i Norge, sier NVE-sjefen.
– Men jeg er spent på å se hva som vil skje i den politiske debatten om vindkraft fremover. Prosessene legger veldig sterkt vekt på involvering og lokale beslutninger, men det kan bli en utfordring hvis det fører til at nesten alle prosjektene stoppes før de kommer til NVE, sier Lund.

1 week ago
14







English (US)