Avslører detaljer bak Bislett-konflikten – Nordås kunne fått over 100.000 kroner

Gjennom flere forklaringer under rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen, så har påstandene om hva som skjedde rundt Bislett Games i 2023 haglet.

Gjert Ingebrigtsen hevdet i sin forklaring at Jakob Ingebrigtsen gjorde en avtale med Steinar Hoen om at Narve Gilje Nordås skulle få «fryktelig mye penger for å droppe 1500 meter og heller løpe noe annet».

– Fordi Jakob ville ikke ha ham på 1500 meter, forklarte den tiltalte.

Gjert Ingebrigtsen er tiltalt for mishandling i nære relasjoner. Han avviser alle anklager i tiltalen, og erkjenner ikke straffskyld.

Sa feil i retten

Han fikk støtte av sin elev Narve Gilje Nordås da han forklarte seg i retten mandag, og den andre eleven Per Svela, som forklarte seg tirsdag.

– Det var en avtale mellom han (Jakob) og Hoen hvor jeg ikke skulle få plass på Bislett det året, forklarte Nordås.

Dette avviste stevnesjef Steinar Hoen og Jakob Ingebrigtsen.

Tirsdag presiserer Nordås overfor NRK at det ikke gjaldt hele Bislett Games, som han uttalte i retten mandag, men kun 1500-meteren.

– Jeg vet ikke om jeg har sagt feil eller hva jeg har gjort, men det var ikke selve stevnet. Det var 1500 meter. Det var i hvert fall 1500 jeg mente, sier Nordås.

Hoen avviser også at dette skal ha skjedd.

Nå har NRK fått tilgang til informasjon om pengesummer, og e-postkorrespondanser som viser hva som skal ha skjedd rundt konflikten.

Ble tilbudt 111.000 kroner

Gjert Ingebrigtsen og Narve Gilje Nordås hevder at Nordås skal ha fått et tilbud om penger for å ikke stille på 1500 meter.

Hoen er uenig. Han forteller at Nordås ble tilbudt penger for å styrke feltet på 5000 meter. Feltet på 1500 meter var allerede for bra, ifølge stevnesjefen.

– Etter at Narve løp 3.32 den 10. juni, så ble han offisielt tilbudt en plass i startfeltet på 1500 meter uten betaling, som alternativ A. Så ble han samtidig tilbudt et alternativ B, som var en kombinasjon av startpenger og bonuser for å stille på 5000 meter, skriver Hoen til NRK.

– Det gir ikke mening. Jeg kjøper ikke det premisset, for på 5000 meter var det allerede fire svært sterke nordmenn inkludert. Det var null behov for enda en nordmann, sier Nordås.

NRK erfarer at Nordås skal ha fått et tilbud om 5000 amerikanske dollar hvis han stilte på 5000 meter. I tillegg skulle han få ytterligere 5000 amerikanske dollar hvis han klarte VM-kravet i løpet.

– Det er helt korrekt gjengitt, forteller Nordås.

Jærbuen forteller at han ble tilbudt pengesummen dagen etter at han løp 3.32 på 1500 meter den 10. juni 2023 – fem dager før Bislett Games.

– Vi diskuterte ulike modeller på telefon med Narve sin manager Nic Bideau. En kombinasjon av startpenger, pluss bonus for VM-krav, og en bonus for å løpe under tretten minutter, skriver Hoen.

– Når diskuterte dere de ulike modellene som du snakker om over her?

– Det er umulig å tidfeste eksakt, svarer Hoen og viser til svaret som Nordås sin agent Nic Bideau skrev til NRK søndag:

– Steinar og jeg diskuterte om Narve skulle delta på 5000 meter under Bislett Games i 2023, fordi han ikke hadde løpt fort nok til at han var sikret en plass på 1500 meter. Han ønsket å betale ham for å løpe 5000 meter, skrev Bideau til NRK søndag.

– Når det gjelder slike samtaler, så handler det om sonderinger frem og tilbake for å se om det kunne finnes løsninger begge parter etter hvert finner tilfredsstillende, forklarer Hoen.

– Jeg har ikke mer å si om dette, skriver Bideau til NRK tirsdag kveld.

– Helt hinsides med penger

Totalt skal det ha blitt tilbudt en ramme på rundt 111.000 kroner, ut ifra valutakursen i juni 2023.

– Det handler om beløp i denne størrelsesorden, men Bislett Alliansen har som policy å ikke gå ut med verken beløp som diskuteres i forhandlinger eller beløp i endelige avtaler, skriver Hoen.

– Dette var et tidspunkt hvor jeg var en utøver som ikke fikk startpenger i noen stevner. I hvert fall ikke Bislett Games. Året før sprang jeg med omtrent samme pers på 5000 og fikk ikke ei krone. Det var sånn det var. Det var ikke noe å være misfornøyd med, sier Nordås og fortsetter:

– Plutselig skal jeg få 100.000 kroner. Det er jo helt ut av proporsjoner i forhold til det jeg har fått tidligere. Før har jeg ikke fått noen ting. For min del var det nesten over et halvt årsbudsjett. Det var helt hinsides med penger.

Hoen sier at det ikke finnes noe fasitsvar når det gjelder prising av utøvere i forbindelse med stevner. Men at beløpet Nordås fikk tilbud om reflekterte verdien han kunne tilføre Bislett Games på 5000-meteren.

Les hele svaret her:

Slokvik: – Vet at Narve vil løpe 5000

NRK har fått tilgang til dokumenter og e-postkorrespondanser mellom stevnesjef Steinar Hoen, utøveransvarlig Jasper Buitink og Norges Friidrettsforbunds sportssjef Erlend Slokvik.

I midten av mars 2023 skriver Slokvik en e-post til Hoen og Buitink. Han ønsker å få svar på hvilke norske utøvere som er aktuelle for Bislett Games.

NRK har fått tilgang til hele korrespondansen. På 1500 meter står Jakob og Filip Ingebrigtsen oppført, og ved siden av står det «hvis nivået tilsier det, så kanskje én til».

På 5000 meter, så står det at «Narve får plass om han vil». På e-posten fra Buitink, så svarer sportssjef Slokvik dagen etter:

– Vet at Narve gjerne vil løpe 5000 meter.

Noen minutter senere, så svarer Buitink at han setter opp Nordås på 5000 meter.

En knapp måned senere, i april 2023, skriver Slokvik en ny e-post til utøverrepresentanten:

– Etter 3.36,23 i fjor har Narve bestemt seg for å satse på 1500 meter i VM. Derfor vil han heller gjerne løpe 1500 på Bislett.

Dette samsvarer også med Nordås' oppfattelse.

Stevnesjef Hoen forklarer at tiden til Nordås på 3.36,23 ikke var god nok til å kunne få startplass på 1500 meter. Nordås ble derfor satt på ventelisten på 1500-meteren, mens det ble opprettholdt en plass for ham i startfeltet på 5000-meteren.

– Etter at Narve hadde vist at han var i form med løpet på 3.34,7 forstod vi at han nå virkelig kunne bli det store norske håpet på 5000-meteren. Da startet også sonderinger med hans manager Nic Bideau om hva som skulle til for at han skulle velge den distansen.

3.34 løpet som Hoen sikter til, løp Nordås i slutten av mai. Etter det løpet, mener Nordås at han burde fått plass på 1500 meter under Bislett Games drøye to uker senere.

– Da var jeg selvskreven. Da forventet jeg klarsignalet, som jeg ikke fikk, sier Nordås.

– Ville hatt stor verdi

Hoen påpeker at Nordås under Bislett Games i 2022 var den klart beste norske løperen på 5000 meter, og at han så på ham som en 5000-løper.

– I den formen han var da, så kunne han trolig henge på tetfeltet lenge og dermed klare både VM-krav og kanskje også løpe under 13 minutter på Bislett Games. Dette ville hatt stor verdi for Bislett-publikumet i 2023, forteller Hoen.

Videre forklarer stevnesjefen at Nordås sin klubb, Sandnes Idrettslag, ønsket å få ham inn på 1500-meter etter at han løp 3.34,7 sent i mai.

– Vi begynte å få press fra klubben hans og andre for å gi ham en bane. Men når du ser på startlisten litt over en uke før Bislett Games, så var det flere på vår venteliste som både hadde løpt fortere og hadde bedre årsbeste.

Se startlisten her:

Derfor fikk Ingebrigtsen plass

Hoen ønsker likevel å trekke frem og forklare valget om at Filip Ingebrigtsen og svenske Andreas Almgren ble inkludert, selv om de ikke hadde bedre tider enn Nordås på 1500 meter i 2023.

– Frem til 2023, så var Filip alltid på listen. Allerede fra høsten var han inne. Det kommer frem i e-posten til Slokvik. Filip er et stort navn som har preget Bislett Games. Han har vært en viktig bidragsyter, og vært med på å prege stevnet gjennom flere år. Han fikk plass i feltet i 2023 på tidligere meritter.

Når det gjelder Almgren, så trekker Hoen frem at den svenske allmennkringkasteren SVT har over én million TV-seere på Bislett-stevnet, og at det derfor er ønskelig å ha en svensk representant.

– Det er mange hensyn å ta når man skal sette sammen et stevne. Han er den beste løperen i Sverige. Det er jeg som bestemmer startlistene, og jeg ville inkludere Sverige. Almgren hadde vist superform med sitt løp i Firenze tidlig i juni da han ble dyttet, og falt bare 300 meter fra mål fra en tid ned mot 12.55. Han ble derfor unntaket på listen.

Nå hadde Nordås to valg

Først da Nordås løp inn til tiden 3.32,39 i Paris fem dager før Bislett Games, så ble han aktuell, ifølge stevnesjefen.

– I forkant av at Narve løp 3.32 på 1500 meter, så ble det sondert muligheten for at Narve kunne løpe 5000 meter, men etter han løp 3.32, så oppstod det en helt ny situasjon. Da hadde Nordås to valg:

– Å løpe 1500 meter uten betaling eller 5000 meter med startpenger og bonuser, skriver Hoen.

– Narve hadde fortsatt muligheten til å velge 5000 meter der han selvsagt nå var enda mer interessant. Der var vi, som tidligere nevnt, klare til å betale startpenger og bonuser, understreker Hoen.

– Hvis man heller springer 1500 meter, så får man ikke ei forbanna krone. Men hvis man springer 5000, så skal du få 100.000. Det er helt meningsløst. Jeg hadde ikke sprunget 5000 den sesongen. Jeg hadde vist null form, sier Nordås.

Hoen påpeker også at det i tillegg ville løst et annet problem dersom Nordås hadde valgt å løpe 5000 meter.

– Vi kunne gitt den siste banen på 1500 meter til Sam Tanner fra New Zealand (3.31,34, 2022) eller Reynold Cheriuout fra Kenya (3.32,01, 2023), som begge selv etter Narve sitt fantastiske løp på 3.32,29 egentlig lå foran ham på ventelisten, forklarer Hoen.

Innrømmer feil

Nordås valgte å ta den siste ledige plassen på 1500 meter, og ble én av åtte løpere som løp under 3.30.

– Narve løp 3.29,47 på Bislett Games og ble nummer åtte. Vi betalte Narve en bonus etter løpet for hans fantastiske prestasjon.

Hoen opplyser at et vilkår i avtalen også var at Gjert Ingebrigtsen ikke ville få akkreditering til oppvarmingsbanen på Bislett.

– Gjert kunne derimot få en billett til publikumsområdet om han ville følge Narve derfra. Dette ble akseptert av Narve sin manager Nic Bideau.

– I etterpåklokskapens lys, så er det klart at jeg ikke tidlig nok forstod at Narve i 2023 skulle utvikle seg til å bli en internasjonal toppløper på 1500 meter. Jeg anså ham som en 5000-meterløper helt frem til det som skjedde i Paris 10. juni og så på Bislett fem dager senere. Til slutt da han hadde løpt 3.32 i Paris, så hadde han to muligheter, og valgte 1500 meter, sier Hoen.

– To ulike oppfatninger av saken

Til tross for at Nordås bekrefter mye av hendelsesforløpet, mener han at Hoens forklaring av hva som skjedde rundt Bislett Games i 2023 er «veldig plausibel».

– Mange tror på han fordi han er plausibel, men det stemmer ikke. Det er for mange logiske brister. Så får det være opp til folk å legge sammen to og to og komme med sin konklusjon. Det stemmer ikke det han sier, til tross for at det er en plausibel forklaring. Det skal han virkelig ha, sier Nordås.

– Hva synes du om at han kommer med en forklaring som du mener har disse hullene?

– Det er veldig synd. For det han indirekte impliserer, er at jeg snakker usant. Og det er ikke tilfellet. Det gjør han vel utelukkende for å redde sitt eget skinn. Det er jo åpenbart. Hadde jeg vært skyldig i det samme som han, så ville jo heller ikke jeg at det skal komme for en dag. På et eller annet tidspunkt vil sannheten innhente deg. Det er mange som vet mye, for å si det sånn.

– Vi har tydeligvis to ulike oppfatninger av saken. Vi ser også ut til å være enige om at vi er uenige. Når det gjelder påstander fra Nordås, så får det stå for hans egen regning. Håper å se deg på Bislett 12. juni. Og denne gangen på en engelsk mil, avslutter Hoen.