6 days ago
2
* Marion Jakobsen advarer mot langvarig bruk av smertestillende etter ni år med opioidavhengighet.
Antallet nordmenn som får opioider er høyere enn i nabolandene.
* FHI er bekymret for økt bruk av høye doser opioider over tid.
* Helsedirektoratet setter i gang tiltak for å redusere overdoser og avhengighet.
– Det var som om jeg mistet meg selv. På det verste følte jeg meg som en zombie som ikke klarte å føre en normal samtale og bare ville sove. Jeg var totalt utslått.
Det startet med prolaps i nakken. Etter to operasjoner viste det seg at nervetrådene i nakken var skadet. Smertene var uutholdelige.
Marion var vant til å ta i et tak. Hun jobbet både i barnehage og på Kiwi. Nå var alt snudd på hodet. Smertene satte henne helt ut.
Hun fikk vondt i armene, beina føltes som gelé og ville nesten ikke bære henne. På sykehuset fikk hun utskrevet morfinplaster, som er et smertedempende opioid. I tillegg fikk Marion medisin for nevropatisk smerte. Medisin-anbefalingene fra sykehuset ble fulgt opp av fastlegen.
– Jeg merket ikke bivirkningene med én gang fordi smertene slapp, forklarer hun.
Ønsker du å vite mer om langvarige smerter? Se VGTV-serien «Harald og sytepavene» her.
Dette er opioider
- En gruppe legemidler som virker smertestillende ved å binde seg til opioidreseptorer i hjernen og andre deler av kroppen slik at smertesignalene hemmes.
- Du finner naturlige opioider som utvinnes av opiumvalmuen (morfin, kodein). Og du finner syntetiske opioider som fentanyl, metadon, tramadol, oksykodom.
- Opioider inndeles tradisjonelt i svake (kodein, tramadol) og sterke (morfin, oksykodon, buprenorfin, metadon, petidin, hydromorfon, fentanyl, alfentanil, sufentanil, remifentanil, tapentadol).
- På øverste trinn i smertetrappen finner vi de sterkeste smertestillende medisinene, som er opioider i kategorien A-preparater. Reseptgruppe A er vurdert av Direktoratet for medisinske produkter å være vanedannende og ha høy misbruksfare. Disse heter blant annet OxyNorm, Oxycodon, OxyContin, Dolcontin og Ketorax
Etter en tid kom sløvheten, slitenheten og den totale utmattelsen. Hun sluttet i ekstrajobben på Kiwi og etter hvert også i barnehagen.
Foto: Elisabeth Altenborg / EGAltenborg Foto– Hva skyldtes smertene og hva skyldtes medisinene? På mange måter forsto jeg ikke at jeg var opioid-avhengig. Likevel gikk jeg ned på lavere dose. Jeg følte at medisinene ikke var bra for meg, sier hun.
Nedtrappingen gjorde at smertene kom raskt tilbake.
FHI bekymret
571 000 nordmenn fikk utskrevet minst ett opioid i 2024, viser statistikk fra Folkehelsehelseinstituttet (FHI). Tallet har gått litt ned de to siste årene, men er fremdeles høyere enn i våre naboland.
– Dette er tall på absolutt alle brukere, fra de som har fått utskrevet en Paralgin forte etter en tannoperasjon til de som får dem for langvarige smerter, forklarer seniorforsker Ingvild Odsbu ved FHI.
Hun understreker at det ikke er de som får medisiner ved akutte smerter, eller de som trenger dem i kreftbehandling, hun uroer seg for. Det er de som går på høye doser over lang tid som bekymrer forskeren.
Dette er langvarig smerte
Langvarig smerte er definert som vedvarende eller stadig tilbakevendende smerter med varighet på tre måneder eller mer. Smerten kan for eksempel være knyttet til mange vanlige sykdommer og tilstander.
Antall personer som brukte høye doser opioider over lang tid, økte fra 2011 til 2019, viser en studie publisert i Tidsskriftet.
Da hadde 12 200 nordmenn et langvarig forbruk på mer enn to døgndoser med opioider daglig. Det tilsvarer f.eks. mer enn åtte tabletter Paralgin forte i døgnet.
Dette nivået gir høy risiko for avhengighet og overdose, særlig når det kombineres med andre dempende medisiner som benzodiazepiner.
Har du fått smertestillende på resept noen gang?aJabNeicVet ikkeNye 2023-tall som Odsbu og medarbeiderne nå bearbeider, viser at tallene har vært relativt stabile siden 2019.
– Det har vært mye fokus på opioider de siste årene. Likevel har ikke antall brukere av høye doser endret seg. Det viser hvor vanskelig det er å slutte, sier Odsbu.
Ville slutte med medisiner
Marion Jakobsen trappet ned flere ganger. Hun gikk på lave doser, men følte seg like sløv og utmattet.
– Jeg kjenner ingen som ønsker å gå på medisiner. De ønsker seg et liv, sier hun.
Særlig savnet hun å kunne ta del i barnebarnas hverdag, klare å være til stede i hverdagen.
Foto: Elisabeth Altenborg / EGAltenborg FotoRedningen kom da Marion begynte med ryggmargsstimulator. År i forveien hadde hun meldt seg inn i «Foreningen for kroniske smertepasienter». Der samtalte de også om alternativer til opioider, og det var her hun ble introdusert for elektrodene som stopper smertesignalene til hjernen.
Legen bakket henne opp til å prøve metoden. Men først måtte hun av smerteplasteret. På dette tidspunktet hadde hun brukt opioider i ni år – og innsett at hun hadde blitt avhengig. Når hun bestemte seg for å slutte med smertestillende, kom abstinensene.
– Jeg gjorde det selv, tok den harde metoden og sluttet på dagen. Det var fem dagers helvete. Jeg svettet og kroppen føltes som den var fylt av nåler, men jeg kom meg gjennom det. Fastlegen støttet, og jeg brukte metoden med «en dag av gangen».
Foto: Elisabeth Altenborg / VGDet gikk bra. Etter et halvt år som medisinfri begynte Marion å finne tilbake til sitt gode, gamle jeg. Hun fikk operert inn et såkalt SCS-implantat. Dette er en elektronisk ryggmargsstimulering der en elektrode plasseres i kroppen. Ved hjelp av svak strøm lindrer den langvarige smerter.
Det fungerte.
Andre metoder
– Jeg skulle ønske at vi med kroniske smerter hadde fått kunnskap om noe annet enn medisiner. Legene er nok presset på mange områder, men jeg synes de tyr litt ofte til reseptblokken på grunn av tidspress, sier Marion.
Hun råder andre smertepasienter til å bestille en dobbelttime hos legen sin når de skal legge en behandlingsplan. Hun har også stor tro på å ha med seg en «likeperson» som kan støtte pasienten.
– De som trenger medisiner skal selvfølgelig få det, men pasienten må samtidig få kunnskap om alternativer, informasjon om bivirkningene av medisinene og en plan om fremtidig nedtrapping, sier hun.
Selv tenkte hun ikke på seg selv som avhengig av opioider, men som en bruker. Med bevisstheten om økte doser og plagene medisinene skapte, økte motivasjonen for å finne et alternativ.
Foto: Elisabeth Altenborg– Vi er ikke mot medisiner, men støtter forskning som jobber bredere, sier hun videre om foreningens arbeid.
Selv har hun stor tro på smertemestring og på å finne metoder som hjelper deg å leve med det vonde. Pustetrening har vært en god hjelp for henne.
Ingen epidemi
Samtidig som et økende antall pasienter med langvarige smerter blir behandlet med opioider, har det også vært et økende antall overdosedødsfall som skyldes forskrevne opioider.
De som dør i overdoser av reseptbelagte opioider, skiller seg noe fra de som dør av heroinoverdoser ved at de oftere er eldre kvinner med langvarige smerter og som henter ut opioider på resept.
– Vi har ikke en opioidepidemi på samme måte som i USA, men dette er en trend som det er viktig å følge med på fremover, sier Ingvild Odsbu ved FHI.
Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å iverksette tiltak de mener er mest hensiktsmessige for å redusere antall overdoser der avhengighetsskapende legemidler er hovedårsak til overdose.
Her er noen av tiltakene:
- Kartleggings- og mestringstilbud for pasienter med langvarige smerter
- Tverrfaglig samarbeid mellom lege og fysioterapeut/ manuellterapeut i kommunen
- Veiledningstjeneste for fastleger som har disse pasientene
- Kapasitet i behandling av iatrogent avhengighetssyndrom
- Felles prosedyre for helseforetak om ordinering og rekvirering av opioider postoperativt
- Systematisk pasientopplæring om bruk og oppbevaring av opioider
Kilde: Helsedirektoratet
FHI påpeker at det finnes forskning som tyder på at smerte avler smerte, det vil si at det å ha ubehandlet smerte over tid kan gjøre at man blir mer sensitiv for smerte.
– Det kan også øke faren for at smerten sprer seg til flere områder i kroppen. Det er derfor viktig å ta smertefulle tilstander på alvor, sier Odsbu.
English (US) ·