«Av og til er livet rett og slett veldig vanskelig. Det er noe alle kan oppleve, også vår familie.»

4 months ago 51

Yngve Kvistad analyserer

Har siden 1991 dekket kultur, underholdning, politikk og samfunn for VG – både som reporter og kommentator.

For Norges mest offentlige familie har 2024 vært alt annet enn lett.

Med alvorlig sykdom, skandaler og rystende hendelser som har utløst en negativ omdømmeutvikling. Ikke bare for medlemmer av den kongelige familie, men også kongehuset som institusjon og monarkiet som styreform.

Året som begynte med kong Haralds hjerteoperasjon og sykehusinnleggelse i Malaysia i februar, utviklet seg til en større samtale om monarkens helbred og faktiske mulighet til å komme tilbake som statsoverhode.

Da hadde kongens tremenning, dronning Margrethe, tatt Danmark på sengen i sin egen nyttårstale åtte uker tidligere og varslet at hun ville overlate tronen til kronprins Frederik.

Skulle Hans Majestet tenke i de baner?

For mange undersåtter ble den dramatiske hjemreisen fra Asia i et medisinsk evakueringsfly en påminnelse om at selv kongelige har en utløpsdato.

6. mars ankom
dronning Sonja til
Rikshospitalet i Oslo.

Norske avis- og TV-redaksjoner rigget seg for det som uvegerlig kommer. Før – eller helst siden.

Utenkelige tanker ble tenkt. Unevnelige ord uttalt. Uskrevne manuskripter formulert.

Selv om det enda skulle gå åtte måneder før nordmenn lærte seg ordet sarkofag, var anslaget alvorlig nok.

En alvorsgrad som steg i takt med TV-bildene av kortesjene til og fra Rikshospitalet. Mørklakkerte, A-registrerte biler med alvorlige sjåfører.

Dronning Sonja besøkte sin mann hver dag. Kronprins Haakon så ofte han kunne. Svigerdatter Mette-Marit og tronarving Ingrid Alexandra ankom i en Lexus med kronprinsessen selv bak rattet. Prinsesse Märtha Louise i en BMW SUV. Kongens søster, prinsesse Astrid, i en elektrisk Jaguar.

Med hele familien ved monarkens sykeseng; hvordan skulle nasjonen forstå dette?

Men det var bare begynnelsen.

I årets kulisser ventet også en flamboyant sjaman og en utagerende «bonusprins».

Prinsesse Märthas
bryllup 31. august
skulle bli pakket
inn i kontroverser.

Utsiktene til et rojalt new-age-bryllup mellom en kalifornisk healer og en prinsesse med englekontakter lå an til å bli den store omdømme-utfordringen for kongehuset dette året.

I vår visste vi heller ikke at Mette-Marits sønn i løpet av sommeren skulle få alles øyne på seg.

Natt til 4. august ble han pågrepet av politiet etter en voldshendelse på Frogner i Oslo. Han er siden blitt siktet for blant annet vold, voldtekt og trusler. Det er seks fornærmede i saken. Han nekter straffskyld for de fleste postene i siktelsen.

Kronprinsessens sønn som tok hele Norge med storm da han ble brakt inn den kongelige familie. I desember 2000 debuterte han foran kamera sammen med kongen, dronningen og det nyforlovede kronprinsparet.

Hvem glemmer vel bildene av den treårige lysluggen i lek med dronning Sonja på et isbjørnskinn foran peisen på Kongsseteren.

Denne høsten har overskriftene om angivelige trusler, vold og voldtekter preget nyhetsbildet, også internasjonalt.

Etter arrestasjonen i august la Marius ut en melding, via sin advokat:

«Forrige helg skjedde noe som aldri skulle ha skjedd. Jeg utøvde kroppskrenkelser og ødela gjenstander i en leilighet i alkohol- og kokainrus etter en krangel. Jeg har flere psykiske lidelser som gjør at jeg gjennom hele oppveksten og det voksne liv, har hatt, og har utfordringer. Jeg har over lengre tid slitt med rusbruk, noe jeg har vært i behandling for tidligere. Denne behandlingen skal jeg nå gjenoppta og ta på største alvor.»

Da Marius Borg Høiby i begynnelsen av desember slapp ut av varetekt, dro han rett på rehabilitering, ifølge advokaten.

Et foreløpig punktum for ni begivenhetsrike måneder.

I mars så ingen for seg at 2024 skulle tone ut som den norske kongefamiliens Annus Horribilis.

Britenes
Elizabeth II var
kong Haralds
tremenning.

Ved feiringen av dronningens 40 år på tronen i november 1992 holdt hun en tale som har gått inn i historien.

Ikke fordi den markerte majestetens fire begivenhetsrike tiår som britisk monark. Men fordi hun kalte 1992 «et fryktelig år». Et Annus Horribilis. Tre av hennes fire barn var blitt skilt. Og innen utgangen av året ble hennes «egentlige» hjem, Windsor Castle, herjet av brann.

«1992 er ikke et år jeg vil se tilbake på med ublandet glede», sa dronningen i en tale ladet av britisk flegma og stoisk understatement.

Bilde av Not a year on which I shall look back with undiluted pleasure (...) it has turned out to be an «Annus Horribilis».

Kong Harald og dronning Sonja kan umulig ha forutsett hvilke skakelser i monarkiets grunnvoller kongefamiliens to mest perifere medlemmer ville komme til å utløse i året vi har lagt bak oss.

Hverken Durek Verrett eller Marius Borg Høiby har noen formell posisjon i det norske kongehuset.

Ingen av dem inngår på noe vis i arverekken eller tronfølgen. Konstitusjonelt spiller de ingen rolle. De står ikke til ansvar for sine uttalelser eller gjerninger på samme måte som medlemmer av kongehuset.

De er likevel medlemmer av kongefamilien.

Meningsmålinger om nordmenns syn på monarkiet har gått jevnt nedover i hele år. I takt med nye avsløringer om kronprinsessens eldste sønn, har tilliten til kongehuset som institusjon falt måned for måned.

Selv den spektakulære brudeferden i Geiranger, da Märtha Louise fikk sin Durek Verrett, ble formørket av helt andre skyer enn dem som bød på lett sommerregn i prinsessesløret.

Bråk om designergin i strid med norske alkoholforskrifter skapte innledende tumulter til feiringen.

En offentlig krangel mellom brudgommen, hans mor og søster, samt påstander om at Dureks familie sto på Se og Hørs lønningsliste, løftet heller ikke stemningen.

Da den store dagen opprant, viste det seg at det kongelig giftermål midt i hjertet av Norges store turistattraksjon – mer offentlig kan det knapt bli – også var solgt.

Et spansk-britisk kjendisblad i kategorien kongelige gjerne hevder å være forfulgt av, hadde fått den kommersielle eneretten til prinsessens bryllupsfest. En ekskluderende eksklusivitet som norske avis- og ukebladlesere, et kongehuslig kjernepublikum, fant nokså umusikalsk.

I kommentarfelt og på sosiale medier fikk brudeparet utilslørte påminnelser om skattebetalernes skjerv i det rojale gjestebud.

Ved utgangen av året som har kulminert med utsikter for en omfattende straffesak om vold og narkotika knyttet til vår kommende dronnings eldste sønn, er oppslutningen om monarkiet på nivåer vi tidligere ikke har sett.

Året startet med
det danske sjokket.

Nyttårsaften 2023: I sin årlige tale varsler dronning Margrethe at tiden er inne til å gå av. 14. januar overtok kronprins Frederik tronen.

En stående vits i Danmark har lenge vært at kronprinsens tid ville komme den dagen dronningen sluttet å røyke.

I 66 år hadde hun røkt to pakker Karelia Agriniou om dagen. Greske sigaretter uten filter. Spesialimportert av dronningen selv, fordi de inneholder så mye tjære at de er forbudt i resten av EU.

Løftet hun hadde gitt sitt folk var ikke til å misforstå: Hun skulle slutte å røyke når hun abdiserte. Altså aldri.

Kong Harald har forsikret oss om det samme.

Det tok ikke mange dagene før norske meningsmålere hadde fanget et hjemlig syn på saken: «Nordmenn mener kongen bør bli sittende så lenge han lever», meldte NTB.

Rett etter, under et besøk på Pressen hus i Oslo, gjentok kong Harald det han har sagt i hele sin tid på Norges trone – siden januar 1991:

«Jeg har avlagt en ed til Stortinget, og den varer livet ut.»

I slutten av januar i år ble kongen sykmeldt med en luftveisinfeksjon. I februar ble sykmeldingen forlenget.

Det var imidlertid en friskmeldt majestet som dro på privat tur til et ikke nærmere angitt land, og kronprinsen steppet inn – slik kutymen er – som kongelig vikar, såkalt regent.

Mens kong Harald ladet opp til feiring av sin 87-årsdag 21. februar, kom en ny meningsmåling som enda tydeligere slo fast folkets ønske om at han måtte bli sittende livet ut.

Men tirsdag 27. februar ble det klart at kongen var innlagt på sykehus i Malaysia.

At en 87-åring med luftveishistorikk undergår medisinsk behandling i utlandet, er ikke nødvendigvis veldig overraskende, eller foruroligende, for den del.

Virkelig illevarslende ble det da kongens livlege, Bjørn Bendz, sporenstreks reiste til Malaysia. For å behandle «en infeksjon». Den diffuse diagnosen skapte mer uro i befolkningen enn den betrygget.

Informasjonsvakuum har den effekten. Jo mindre som sies fra autoritativt hold, jo større rom for spekulasjon. Og jo folkedypere man senker seg, jo skråsikrere i sak.

Forsvaret sendte sitt medisinske evakueringsfly til Langkawi i Malaysia for å hente kongen hjem.

Nå visste vi også at kong Harald hadde fått implantert en midlertidig pacemaker på grunn av lav hjertefrekvens.

Opplysningen om at kongen hadde behov for hjerteslagstarter under den lange flyturen mot nord, ble et alvorstungt vendepunkt.

Like før klokken 23, søndag 3. mars landet flyet med kongen på Gardermoen lufthavn. Nesten 100.000 fulgte ferden fra Asia og innflyvningen på Oslo Lufthavn via overvåkningstjenesten Flightradar.

Kong Harald ble kjørt direkte til Rikshospitalet, der det ble klart at han måtte operere inn en permanent pacemaker. En positiv nyhet, tross alt. En kropp som tåler det inngrepet, har iboende styrke til å komme seg på bena igjen.

Den aldrende monarkens private ferietur til Malaysia, som altså endte med sykehusopphold og hjemreise på statens bekostning, hadde imidlertid satt i gang diskusjoner rundt frokostkaffen, kantinebord og på sosiale medier, ikke minst.

For var det forsvarlig av vår statssjef å reise helt til Asia, gitt hans høye alder og nære sykehistorie?

Burde kongehuset i lys av det også ta regningen på to millioner kroner for syketransporten hjem?

Så sent som i 2020 fikk kong Harald operert inn en ny hjerteklaff. Hans andre, for øvrig, etter en hjerteoperasjon i 2005. Han har også hatt flere tilfeller av ulike infeksjoner, han er kreftoperert, og krykkene han bruker til å bevege seg, forteller sin egen historie om mobilitet.

Kongens sykdomshistorie

27. februar 2024: Kong Harald blir innlagt på sykehus med en infeksjon under en ferietur i Malaysia. Han får operert inn en midlertidig pacemaker og blir 3. mars fløyet hjem til Norge. Han er innlagt på Rikshospitalet og sykmeldt i to uker.

31. januar 2024: Kongen blir sykmeldt som følge av en luftveisinfeksjon. Han er tilbake på jobb 5. februar.

22. oktober 2023: Kong Harald blir sykmeldt etter å ha fått påvist corona og må blant annet stå over den tradisjonsrike slottsmiddagen for stortingsrepresentantene uken etterpå. Han har forkjølelsessymptomer og oppholder seg hjemme på slottet. 30. oktober er han tilbake på jobb igjen.

28. august 2023: Kongen blir sykmeldt på grunn av forkjølelse og må droppe en planlagt tur til Skaun i Trøndelag. Han blir friskmeldt 3. september.

8. mai 2023: Kong Harald blir innlagt på Rikshospitalet etter å ha fått påvist en infeksjon. Han blir skrevet ut 15. mai og friskmeldt 16. mai. Dermed er han frisk i tide til å hilse barnetoget fra slottsbalkongen 17. mai.

Tidligere år: Kongen har også hatt flere sykehusopphold og sykmeldinger. I 2021 ble han operert for en kneskade. I 2020 fikk han operert inn en ny biologisk hjerteklaff. Klaffen som ble byttet ut, ble første gang operert inn i 2005. I desember 2003 fikk kong Harald diagnosen kreft i urinblæren. 8. desember samme år ble kreftsvulsten fjernet i det som legene betegnet som en svært vellykket operasjon.

Det norske folk, ifølge en InFact-måling for Nettavisen, mente imidlertid at det var helt greit at kongen dro på ferietur til Malaysia. Tre av fem spurte ga ham tommelen opp.

Bare 17 prosent sa at han skulle holdt seg hjemme. Antagelig de samme 17 prosent som også mente at Norge ikke lenger burde være et kongedømme.

75 prosent sa ja til fortsatt monarki.

Andelen meningsmålte monarkister har vært dalende over tid.

I februar 2017, da kong Harald fylte 80 år, hadde kongehuset en oppslutning på 81 prosent i befolkningen.

Ifølge NRKs desembermåling fra siste uken før jul i år, gir 64 prosent av de spurte sin fulle støtte til monarkiet. Det er en svak forbedring på to prosentpoeng siden en tilsvarende undersøkelse i september.

Samtidig sier 45 prosent at de har fått et mer negativt syn på kongehuset det siste året. Til sammenligning svarte 36 prosent det samme da NRK stilte likelydende spørsmål i slutten av august.

Situasjonen rundt Marius Borg Høiby oppgis som den primære grunnen til dette. Men oppslutningen om kongehuset som institusjon har vært påvirket av indre tumulter før dette.

Prinsesse Märtha Louise har ved flere tilfeller blandet rollene som forretningsdrivende og kongelig høyhet. Kritikere har beskyldt prinsessen for å utnytte sine kongelige privilegier i egen vinnings hensikt.

Gjentatte forsøk på å gå opp grensegangen mellom hennes kommersielle interesser og den kongsdatteren hun vitterlig er – nummer fire i arverekken til Norges trone – har ikke vært kronet (!) med hell.

Ytterligere komplisert ble dette da en amerikansk sjaman for fem år siden ble hennes nye sjelevenn og livsledsager.

Skjønt; ny og ny. Ifølge dem begge har de kjent hverandre siden hun var dronning og han farao i Egyptens land.

14. mai 2019 landet
Durek Verrett for
første gang i norsk
offentlighet.

Med sine pseudovitenskapelige ideer og en behandlingspraksis som, forsiktig sagt, utfordret det som tidligere ble kalt «kvakksalverloven», lanserte sjamanen seg selv i den norske offentligheten.

Koblingen til monarkens datter ble imidlertid krevende for lag og foreninger. Flere norske organisasjoner under kongelig beskytterskap av Märtha Louise ba om beskyttelse mot prinsessen.

Høsten 2022 ble det kjent at prinsesse Märtha Louise ville frasi seg sine offisielle oppgaver.

Da kongeparet i den anledning møtte pressen for å orientere om beslutningen, innrømmet Hans Majestet at de hadde brukt tid til å få Durek Verrett til å forstå hvorfor prinsessetittelen og tilknytningen til kongefamilien ikke kunne brukes kommersielt.

Og det var da kong Harald sa det; de profetiske ordene som har innhentet flere i den kongelige familie:

«Han trodde han kunne gjøre hva han ville uten at det gikk ut over oss i det hele tatt.»

Vi har en ung
kongefamilie.

Selv om Europas fyrstehus på sett og vis er én familie, der slektsbånd går som renningstråd i den kongelige veven, er vårt kongehus nytt i den forstand at Harald V bare er tredjemann i rekken siden Haakon VII i 1905 ble valgt av folket til Norges trone.

Haakon den åttende blir den fjerde. I hans fotefar følger prinsesse Ingrid Alexandra. De har begge store sko å fylle.

Tronfølge er ikke for amatører.

Når det er sagt: Monarkiet, eller mer presist kongedømmet, er Norges eldste institusjon.

I over tusen år har statsdannelsen Norge og det norske monarkiet hatt en sammenfallende historie, for å låne ord av kongebiograf Lars Roar Langslet.

Selve rammeverket er i så måte eldre enn den institusjonen vi tradisjonelt fremholder som vår eldste – kirken. Kongedømmets kontinuitet er en vedvarende sammenheng som lett kan overses i lys av de tilpasninger og brudd som har funnet sted underveis.

Monarkiet virker. Det samler når det røyner på.

Samtidig er monarkiet en absurd konstruksjon. En styreform basert på nedarvede privilegier med evigheten som perspektiv. Det ligger i monarkiets natur at vi ikke stemmer på våre konger og dronninger.

De er likevel på valg. Liker vi det vi ser, får de fortsette.

Kongehus har aldri vært mer bestandige enn det folkeviljen tillater. Folkets aksept fordrer et kongehus som inngir tillit. Monarkiet – det vil si dets representanter, som igjen vil si den kongelige familie – må gjøre seg fortjent til vår respekt.

Meningsmålinger er øyeblikksbilder. I noen grad kan de vise trender. For øyeblikket ser vi indikasjoner på en gradvis svakere oppslutning om monarkiet i det norske folk.

Men monarkiets fremste garantist er kongen. Han er mer populær enn noensinne.

Da kong Harald
holdt tale under
stortingsmiddagen,
fikk han trampeklapp.

I en av høstens opinionsmålinger som viste dalende oppslutning for kongehuset som institusjon, fikk kongen 9,3 poeng av ti oppnåelige.

I en annen InFact-undersøkelse, tatt opp etter at Marius-saken begynte å rulle, svarer tre av fire spurte at kongen ikke bør abdisere. Det var ti prosent flere enn da InFact stilte samme spørsmål i januar, rett etter dronning Margrethes nyttårstale.

Når kong Harald holder fast ved at han akter å overholde eden fra 1991 om å stå løpet helt ut – det vil si til livet selv løser ham fra kongsgjerningen – er det selvfølgelig fordi han mener det.

Kongens valgspråk, «Alt for Norge», er mer enn et godt munnhell. Det er en livslang forpliktelse.

En forpliktelse som selvfølgelig også omfavner hans aller nærmeste. Harald Rex er også far. Og bestefar.

Noen ganger innebærer det å ta en alvorsprat med sine egne. Å frata Märtha Louise hennes rolle i kongehuset kan ikke ha vært lett.

Den klare folkemeningen nå er at hun også bør fratas prinsessetittelen, gitt hennes vansker med å overholde avtalen om ikke å trekke kommersielle veksler på kongehuset.

Like før jul meldte TV 2 at det foregår samtaler på Slottet som angivelig vil munne ut i at Märtha formelt må frasi seg sin kongelige tittel.

Det er sagt om monarkiet at det ikke kan overleve uten mystikk. Om det britiske kongehuset er det sagt at det neppe ville eksistert i dag uten viktoriansk tryllestøv.

Kong Harald har tvert imot sagt at «det er ikke noe mystisk ved vår familie».

Alle relasjoner kan utsettes for store prøvelser. Apanasje og privilegier er ingen garanti mot sykdom eller dårlig dømmekraft.

Kongelige er bare mennesker, de også.

Da kong Harald og dronning Sonja i slutten av oktober var vertskap for våre folkevalgte under den årlige Stortingsmiddagen på Slottet, sa han det som det er. Slik kongen så ofte gjør.

Kriseåret 2024 ble oppsummert i 19 ord:

«Av og til er livet rett og slett veldig vanskelig. Det er noe alle kan oppleve, også vår familie.»

Tips meg