Atomsamtalene er over – varsler nye

2 days ago 15

Det melder Irans statskanal.

Den tredje runden samtaler vil finne sted om få dager, ifølge kanalen. Samtalene i dag, som varte omtrent fire timer, skal ha vært konstruktive.

Irans delegasjon ankom i morgentimene til Roma for å delta samtaler med dem amerikanske delegasjonen som ledes av Midtøsten-utsending Steve Witkoff. Irans utsendinger ble ledet av utenriksminister Abbas Araghchi. Møtet i Roma varte i omtrent fire timer melder Irans statskanal.

Da partene møttes i den omanske hovedstaden Muskat 12. april meldte begge parter positive og konstruktive samtaler. Også da møtte USAs utsending til Midtøsten Steve Witkoff Irans utenriksminister Abbas Araghchi gjennom mellommenn.

Ønsker å legge begrensninger på atominfrastrukturen

Mye står på spill i de nye forhandlingene. USAs president Donald Trump har gjentatte ganger truet med luftangrep mot anlegg tilknyttet Irans atomprogram hvis en avtale ikke kommer i havn.

Iran ønsker på sin side å få lettet de omfattende sanksjonene landet er under.

Sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Halvor Kippe, sier det er rimelig å forvente at USA vil forsøke å legge en del fysiske begrensninger på Irans atominfrastruktur.

– I første rekke handler det om anrikning av uran, og om hvor høyt de skal anrike. Kjernekraftbrensel bruker gjerne under 5 % anriket uran, mens kjernevåpen gjerne bruker over 90 %. Nå har Iran en beholdning av 60 % anriket uran. Den er mest prekær – og den begynner å nærme seg flere hundre kilo, sier Kippe

– Av denne kan man i prinsippet også lage kjernevåpen, hvis den omdannes til metallform. Det snakkes ikke så mye om dette, men det må være det første de tar tak i.

Vesten, med USA i spissen, har i en årrekke fryktet at Iran skal bruke programmet sitt til å utvikle atomvåpen. For ti år siden, i 2015, resulterte dette i en atomavtale med Iran. Men i 2018, midt i Donald Trumps første presidentperiode, trakk han USA fra avtalen.

Sikkerheten er streng i Roma i før en ny runde med atomforhandlinger mellom Iran og USA skal finne sted

Håper på en omfattende avtale

Til sommeren er det ti år siden president Obamas største utenrikspolitiske triumf, atomavtalen med Iran. Verden fikk innsyn i Irans atomprogram, mot at sanksjonene mot presteregimet ble opphevet.

Avtalen ble inngått mellom Iran, de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd og Tyskland. Den ble signert etter 20 måneders forhandlinger.

Forsker på internasjonal sikkerhet, Jo Jakobsen sier det fort kan ende med en lignende avtale som falt på plass i 2015.

– Amerikanerne har signalisert to helt ulike mål. På den ene siden har du enkelte i Trump-administrasjonen som er svært maksimalistiske i målene. Det vil si at de vil ha hele Irans atomprogram utradert, som Iran ikke kommer til å gå med på, Jakobsen.

– De andre signalene som har kommet, tyder på at man på sett og vis ønsker, absurd nok, en avtale som den man hadde under Obama-administrasjonen. Altså en avtale som går på å ha kontroll over Irans anrikning av uran, sier han videre.

Steve Witkoff med USAs flagg i bakgrunnen til venstre. Abbas Araghchi med det iranske flagget i bakgrunnen til høgre.

Atomavtalen som kom på plass i 2015, innebar innsyn i Irans atomprogram – i bytte mot at sanksjonene mot prestestyret ble opphevet. Sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Halvor Kippe, håper partene nå kan få på plass en like omfattende avtale.

– Hvis de får til tilsvarende begrensninger som de hadde i avtalen for 2015, så tror jeg verdenssamfunnet skal være veldig lettet. Men nå har Iran kommet veldig mye lenger når det gjelder anrikning og akkumulering av anriket uran, enn de hadde den gangen. Jeg vil derfor ikke vedde på at de får en like streng avtale på det området – men det er vanskelig å spå, sier Kippe.

Spørsmål og svar

Kvifor er det spesielt at USA og Iran møtest?
Fordi dei – historisk sett – er erkefiendar i verdspolitikken.
Iran har kalla USA «den store satan», medan USA har anklaga Iran for å vere «verdas største sponsor av terror».
Forholdet deira er prega av politiske spenningar og historiske usemjer. I tillegg står dei på kvar si side av konfliktar og alliansar i verda. For eksempel er Israel ein av USAs næraste allierte – medan same land er Irans største fiende.
Kva vil dei oppnå?
Iran og USA seier at dei først og fremst vil oppnå dialog. Men bakteppet er høgst politisk:
Vesten, med USA i spissen, har gjennom ei årrekke frykta at Iran skal bruke atomprogrammet sitt til å utvikle atomvåpen. For ti år sidan, i 2015, resulterte dette i ein atomavtale med Iran.
- Tidlegare president Barack Obama brukte 20 månadar på avtalen. Det blir rekna som ei av hans største utanrikspolitiske bragder.
- Avtalen var mellom Iran, vetolandene i FNs tryggingsråd (Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA), samt Tyskland og EU. Avtalen blei kalla JCPOA.
- Avtalen innebar innsyn i Irans atomprogram – i byte mot at sanksjonane mot prestestyret blei oppheva.
Å bli kvitt sanksjonane er det viktigaste for Iran.
Kva skjedde med den førre avtalen?
I 2018, midt i Donald Trumps første presidentperiode, oppheva han den såkalla atomavtalen med Iran. Samstundes gjeninnførte han ei rekkje sanksjonar mot landet.
To år seinare kalla dåverande president Joe Biden avtalen for «død».
Kva no?
Etter Trump vart president i USA igjen, har han tatt til orde for ein ny avtale.
Den siste tida har han truga med både sanksjonar, toll og bombing om Iran ikkje går med på dette.
Irans øvste leiar, Ayatollah Ali Khamenei, har tidlegare svart at dei ikkje vil forhandle med eit «mobbeland».