Atle Lie McGrath (25) sier han vil trenge lang tid på å komme over OL-slalåmen i Bormio.

Rundt tre timer etter at han forsvant inn i skogen, møtte 25-åringen pressen mandag ettermiddag klokken 1730. Han kom ut av utøvehotellet med capsen godt ned i ansiktet og hodet bøyd.
– Det er den tøffeste sportslige dagen i livet mitt. Og når det blir så tøft på hjemmebane og så tøft i bakken, blir det mye, sier Atle Lie McGrath, tydelig preget av at nå er livet ordentlig tøft.
Han har selv delt at han mistet bestefaren idet OL startet. I mandagens OL-slalåm ledet han stort etter 1. omgang, men han kjørte ut i finaleomgangen. Allerede i den 13. porten brast gulldrømmen i en hekt.
– Hvor lang tid tror du at trenger du på å komme over de dagene her?
– Lang tid. Jeg tror jeg trenger litt hjelp, faktisk, svarer McGrath på VGs spørsmål.
– Hva slags hjelp?
– Fra folk jeg er glad i – og folk som kanskje kan det her. Det er helt på grensen mentalt å håndtere dette. Jeg er veldig glad for at jeg har så mye familie her. Det har vært tøft, sier McGrath.
I ren frustrasjon kastet han stavene, tok av seg skiene og gikk rett til skogs.
Først tre timer etter rennet var over, hadde McGrath samlet seg til å møte mediene. Et 20-talls journalister – både norske og utenlandske – hørte han forklare seg om både nedturen og hvorfor han stakk av etter hekten.
– Alt tar overhånd. Følelsene tok overhånd. Trodde jeg skulle få tid alene, men det var fotografer som fant meg. Det er følelser som kommer ut i en fysisk tilstand, sier han til VG om hendelsen.
McGrath kjørte ut like foran det sveitsiske støtteaparatet, som jublet hemningsløst for at Loic Meillard tok gullet.
25-åringen forteller at han fikk med seg dette.
– Det var det første jeg så. Trenger ikke kommentere noe på det. Det er tydelig hva jeg tenker om det.

3 days ago
10







English (US)